I dag er bærekraftighet et grunnleggende prinsipp i all designpraksis, både innenfor designutdannelse, forskning og formidling av design. Men historien om denne ”grønne revolusjonen”, om hvordan det gikk til, er likevel ikke skrevet. Det er et problem, påpeker Kjetil Fallan, professor i designhistorie ved UiO.
- Det handler om å forstå hvilken avgjørende viktig rolle design spiller i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn. Hvis vi skal finne gode strategier for en bedre, mer bærekraftig framtid, må vi vite hvordan vi kom i den situasjonen vi er i nå. Vi må kjenne til hvilke strategier som er blitt utviklet tidligere. Det essensielle er å skape et solid fundament for nye beslutninger, sier han.
Kjetil Fallan er leder for et nytt treårig forskningsprosjekt, Tilbake til den bærekraftige fremtiden: visjoner for bærekraftighet i designhistorien. Prosjektet skal sørge for at den hittil uutforskede historien om bærekraftig design blir gjort kjent og nyttiggjort innenfor flere humanistiske fagdisipliner.
Vil synliggjøre designens ambivalens
Forskerne vil ta for seg årene fra 60-tallet fram til i dag.
- I denne perioden har det skjedd dramatiske endringer, sier Fallan. Han peker på velstandsutviklingen og eksplosjonen i forbruk, men også på miljøbevegelsen og andre samtidige motkulturer.
- I USA på 60-tallet ble forbrukersamfunnets skyggeside effektivt visualisert i offentligheten gjennom bilder av de enorme søppeldyngene. Denne erkjennelsen skapte krisestemning også i designverdenen.
Fallan viser blant annet til et kjent sitat fra en bok, Design For the Real World, der forfatteren, Victor Papanek, hevder at industriell design – med sin masseproduksjon og påfølgende forsøpling og forgiftning av miljø – dreper. Designere har blitt en farlig rase, skriver Papanek i 1971.
Design er verken godt eller ondt, ei heller nøytralt. Design handler heller ikke bare om utseendet, men også om konfigurering og planlegging, påpeker professor i designhistorie Kjetil Fallan. (Foto: Annica Thomsson)
- Synet på designeren som problemløser får et solid skudd for baugen. Designeren begynner å kritisere egen profesjon, og stiller spørsmålet: Kanskje er det slik at design skaper mer enn løser problemer?
Sannheten er begge deler, påpeker Fallan.
- Det Papanek gjorde, var å synliggjøre designens ambivalens. Design er ikke per definisjon noe godt. Design har potensial til å løse problemer. Men det er ikke noe naturgitt.
Mer enn industriell design
Bærekraftighet er et problematisk begrep, innrømmer Kjetil Fallan. I næringslivet er det blant annet vanlig å snakke om økonomisk bærekraftighet, altså det som sikrer eiere og investorer tilstrekkelig avkastning.
- I vår sammenheng handler det om økologisk bærekraftighet, understreker han.
- Hvorfor er det inntil nå ikke blitt forsket på historien om bærekraftig design?
- Ja, si det! Designhistorie har vært nært knyttet til kunsthistorie. Det er nok én forklaring.
Men forskningsprosjektet er ikke avgrenset til industriell design.
- Skal vi kunne svare på alle spørsmål knyttet til design og bærekraftighet, må vi inkludere alle former for produksjonsprosesser, ikke bare industrielle. Vi ønsker å se på formgivning, planlegging og produksjon av hele vår materielle kultur. Men det er ikke tingene i seg selv vi er mest interessert i, det er mer det idéhistoriske, også det politiske, bak utviklingen av designerens rolle. Vi vil undersøke hvordan designere har forholdt seg til visjoner om bærekraftighet gjennom designhistorien, men også hvilken rolle teoretikere, kritikere, undervisere og forbrukere har spilt.
Designeren som sosial aktivist
Det er et mål å finne ut hvordan ideen om bærekraftighet har utviklet seg gjennom designhistorien, sier Kjetil Fallan, og gir noen historieeksempler.
- 50-tallet var en storhetstid for skandinavisk design. Det var også en tid for teak. Men utover på 60-tallet ble bruken av eksotiske treslag kritisert for å være unaturlig. Man brukte ikke begrepet kortreist den gangen, men i realiteten handlet det nettopp om kortreiste framfor langreiste materialer. Det fantes altså den type tankegang blant designere på 60-tallet, og det er interessant.
Designhistorikeren kan også fortelle om sosial aktivisme på Kunst- og håndverkskolen i 1968. En lærer, Roar Høyland, som underviste i design, hengte da opp en stor plakat med følgende tekst: Vi har tekopper nok!
- Det dreide seg mye om brukskunst den gangen, og særlig om vakrere varer for hjemmet. Høyland sa nei, og fikk studentene med seg.
- Likevel, trass i økt bevissthet om bærekraftighet, har vi enda flere tekopper i dag?
- Ja. Men bildet er likevel mer sammensatt. Vi ser blant annet prosjekter som Design uten grenser og andre som jobber for en mer sosial bærekraftighet. Flere designere driver småskalaproduksjon og er bevisst på det bærekraftige ved å produsere lokalt. Men jo, designerens rolle i dag er absolutt problematisk.
Historien om bærekraftig design er derfor et felt av stor interesse for flere enn designhistorikere, påpeker Fallan.