Hvem var Birgitta, som i 1391 ble kanonisert som den eneste kvinnen på 1300-tallet? Hun ble født i Norrtälje i Sverige i 1303, stammet fra noen av Sveriges mektigste familiedynastier og var i slekt med kongefamilien. 13 år gammel ble hun giftet bort til Ulf Gudmarsson, og sammen fikk de åtte barn.
Både Birgitta og ektemannen var svært religiøse, og dro blant annet på pilegrimsferd til Nidaros og Santiago de Compostela. I 1344 ble Birgitta enke, og får etter hvert posisjon som en mektig forfatter av religiøse og politiske tekster.
– Birgittas historie er enestående, sier Unn Falkeid, som leder et nytt forskningsprosjekt om kvinner, politikk og reformtanker i renessansens Italia.
Kvinnelig helgen av kongelig slekt
Birgitta er særlig kjent for sine åpenbaringer. Hun hadde i alt 700 visjoner som hun skrev ned i fire store bind på til sammen 1400 sider, kalt Revelationes celestes – himmelske åpenbaringer. Hennes nedskrivninger av åpenbaringene regnes som svensk middelalders litterære hovedverk.
– Etter at hun ble enke, startet Birgitta, som da var en middelaldrende kvinne, en helt ny karriere. Hun dro til Roma hvor hun tilbrakte de siste 23 årene av sitt liv, forteller Unn Falkeid.
– Det usedvanlige er hvordan hun klarte å etablere seg som en av de ledende stemmene i samtidens offentlige politiske og religiøse debatter. Til tross for at åpenbaringene av mange ble betraktet som kjetterske, ga de henne en autoritet som hadde vært få kvinner forunt.
I prosjektet skal forskerteamet studere Birgittas virke i Italia og hvordan forfatterskapet kom til å påvirke kvinnelige filosofer og forfattere, selv flere hundre år etter Birgittas død.
Mange kvinner skrev i renessansens Italia
I renessansen i Italia var det svært mange kvinner som ytret seg skriftlig. Tallet er påfallende høyt hvis man sammenligner med andre land i samme periode, ifølge Falkeid.
– I Italia på 1500-tallet var det over 200 kvinner som publiserte sine tekster. Til sammenligning var tallet i Frankrike rundt 30. De italienske kvinnene publiserte dessuten i de fleste rådende litterære sjangrene, som taler, brev, dialoger, poesi og politiske traktater, sier hun.
– Hva var det med Italia som gjorde at kvinner kunne ytre seg i så stor grad?
– I motsetning til Frankrike og England var det ikke noen sentralmakt i Italia. Italia besto snarere av en rekke bystater og fyrstehoff. Mens fyrstene var i krig, var det gjerne fyrstinnene som regjerte. Mange aristokratiske kvinner ble faktisk oppdratt til å kunne overta makten og sørge for fyrstedømmets ve og vel mens mennene var borte.
På lik linje med sønnene fikk døtrene derfor ofte dyktige humanister som huslærere, som underviste dem i en rekke fag, deriblant gresk og latin.
Lærde kvinner del av renessansehumanismens prosjekt
Etter hvert spredte dette seg nærmest som en mote nedover i samfunnslagene. Humanistene begynte å utdanne sine egne døtre slik de aristokratiske jentene de hadde vært lærere for.
– Lærde kvinner ble gjerne betraktet som det optimale tegnet på at renessansehumanistenes kunnskapsprosjekt var vellykket, forklarer Falkeid.
– Om enn de også ofte ble sett som noen monstrøse rariteter.
En annen viktig faktor var de mange nonneklostrene. Birgitta er den eneste kvinnen som fikk en orden oppkalt etter seg, og Birgitta-klostrene i Italia, og da særlig i Firenze, ble viktig kraftsentra.
– På 1400- og 1500-tallet var Birgitta-klosteret i Firenze et intellektuelt møtepunkt både for mektige familier, som Mediciene, og for reformvennlige og intellektuelle kvinner. I klosteret ble det skrevet og kopiert en rekke tekster, nonnene samlet litteratur, oversatte og sørget for at tekster ble trykket og spredt, sier Falkeid.
Skal studere Birgittas nettverk
I forskningsprosjektet til Falkeid skal de se nærmere på nettverket til Italia i Birgittas levetid.
– Birgittas brev og åpenbaringer avslører et stort nettverk som er svært fascinerende. Første ledd i forskningen består derfor av å oppspore og kartlegge dette nettverket, sier Falkeid.
I neste fase skal de studere hvordan Birgittas tekster ble spredd i Europa etter hennes død. Forskerne skal blant annet se på hvordan Birgittas tekster kan knyttes til reformbevegelsene i Italia i renessansen.
– Birgitta var ekstremt maktkritisk. Hennes religiøse visjoner var nesten alltid knyttet til politiske hendelser. Hun kritiserte alt fra bruken av slaver til hundreårskrigen mellom England og Frankrike, og pavens langvarige opphold i Avignon.
– Det interessante er at Birgitta ble hørt og respektert, både i sin samtid og i ettertiden, om enn hun også hadde mange farlige og mektige motstandere.
Kvinner spiller ofte nøkkelroller i reformbevegelser
Birgittas visjoner er ofte apokalyptiske, og særlig dette aspektet synes å ha appellert til senere reformbevegelser i Italia, både på 1400-, og 1500-tallet.
– I reformbevegelser, hvor tradisjonelle institusjoner vakler, spiller kvinner som vi vet ofte en nøkkelrolle. Det er derfor særlig viktig å undersøke hvordan Birgittas tekster sirkulerte og ble forstått i disse miljøene, sier Falkeid.
Til slutt skal prosjektet studere hvordan Birgittas visjoner og profetier ble lest i Italia etter Trient-konsilet.
– Man har lenge ment at den såkalte motreformasjonen var en nedgangstid for kvinnelige forfattere, men de siste 10–15 årene har vi sett at dette ikke stemmer. Det var riktignok en liten nedgang de første årene, men så kommer kvinnene massivt tilbake – og Birgitta blir igjen populær.
– På begynnelsen av 1600-tallet får vi en skikkelig Birgitta-boom. Birgittas tekster trykkes opp på nytt, og igjen leses hun både i fromme og i mer radikale kretser.
Kvinnestemmer fra fortiden
Falkeid mener at det å utforske og tydeliggjøre kvinnestemmer fra fortiden er en uhyre viktig oppgave.
– En drivkraft for meg har vært ønsket om å oppdage, eller rettere sagt gjenoppdage, kvinnestemmer i historien. Mange av de publiserende kvinnene i renessansen var svært viktige i sin samtid, og ble bredt lest. Selv om mange av disse tekstene er kommet ut på nytt de siste årene, og til og med oversatt til engelsk, er det ennå en rekke strålende tekster som ikke er blitt trykket siden 1500-tallet.
Mange spørsmål gjenstår, ifølge Falkeid.
– Hva har kvinners bidrag til kunnskapsproduksjonen vært? Hvilke spørsmål har kvinner vært opptatt av? Hvordan har de fortolket samfunnet rundt seg, og hva har deres løsninger på samtidens utfordringer vært? Birgitta-prosjektet vil forhåpentligvis bidra til å besvare noen av disse spørsmålene, sier hun.
I lange tider ble kvinnenes bidrag bevisst fortrengt.
– Vi ser det godt i moderne historieforskning fra slutten av 1800-tallet av, hvordan kvinner regelrett ble skrevet ut av historien, sier Falkeid.
Men vinden har heldigvis snudd. Nå er det ifølge Falkeid en massiv interesse for å gjenoppdage kvinnelige kultur- og kunnskapsprodusenter, det være seg filosofer, malere, visjonærer, naturhistorikere, poeter eller komponister.
– I prosjektet vårt er vi opptatt av både å undersøke nettverkene til Birgitta av Sverige, og nettverkene knyttet til produksjonen, trykkingen og sirkulasjonen av tekstene hennes. Hvem leste åpenbaringene og profetiene hennes, hvem oversatte dem, kopierte og trykket dem?
Gjennom slike undersøkelser kommer andre aktører til syne enn dem man tradisjonelt sett har fokusert på i filosofi-, litteratur- eller historieforskningen.
– Og mange av disse aktørene er nettopp kvinner, forklarer Falkeid.
Den kvinnelige helgenen er gjenstand for et nytt forskningsprosjekt som ledes av professor Unn Falkeid ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK). Forskningsprosjektet The Legacy of Birgitta of Sweden. Women, Politics, and Reform in Renaissance Italy er finansiert av Norges forskningsråd, og skal gå frem til 2021.