– Mange ser på design som et ubetinget gode – at det nærmest er et tryllestøv som gir produkter fin form, farge eller lønnsomhet. Men design er ikke udelt positivt, det aller meste designarbeidet har også negative miljøkonsekvenser, sier Kjetil Fallan, professor i designhistorie ved Universitetet i Oslo.
Engangskopp med plastlokk er et eksempel, et annet er internasjonal turisme basert på billige flyreiser. Begge er designløsninger som bidrar til alt fra sløsing av ressurser til økt Co2-avtrykk.
– Miljø og design henger tett sammen. Design er en uunngåelig del av miljøproblemet, men også en del av løsningen. Vi trenger designkompetanse for å generere bedre og mer bærekraftige løsninger i fremtiden, sier Fallan.
Historien kan hjelpe oss til å finne løsninger
I boken Ecological by Design: A History from Scandinavia tar han opp miljøtematikken gjennom fortellingen om skandinavisk økodesign.
Målet, ifølge Fallan, er at historien skal gi oss nyttig innsikt som kan bidra til å løse klimakrisen.
– Vi må kjenne, forstå og forholde oss til historien. Kunnskapen kan vi bruke til å lage bærekraftig design som gjør mindre skade og er mer til hjelp i det grønne skiftet, forklarer han.
Erstattet teak med furu
Fallans forskning viser hvordan skandinaviske designere på 1960- og 70-tallet begynte å stille spørsmål ved forbrukersamfunnet. De så – og reagerte på – de mørke sidene ved at designobjekter skulle lages, brukes, kastes og erstattes fortløpende.
I takt med at miljøbevegelsen vokste frem, forsøkte en rekke skandinaviske designere å få miljøetikk inn i den kommersielle, forbrukerdrevne designkulturen. Design skulle ta hensyn til naturen.
– Et eksempel er den norske møbelindustrien som på 60-tallet innså hvor absurd det var å lage møbler av eksotiske treslag som teak og mahogny, hentet fra den andre siden av verden, sier han.
Designere og produsenter forstod at de heller burde lage møbler av furu og andre lokale tretyper. De gjorde det – og endret samtidig møbelindustrien i Skandinavia betraktelig.
– Motivet var i stor grad basert på en tanke om å bevare miljøet og ta hensyn til naturen, legger Fallan til.
– Vi må ta noen grep nå
Fallans forskning viser samtidig at mye av det de miljøbevisste designerne var opptatt av for 50 år siden, som overforbruk, masseproduksjon og bruk- og kast-mentalitet, er nøyaktig det samme som det vi bekymrer oss for i dag.
– Det er både dypt fascinerende og dypt bekymringsfullt, for det betyr jo at vi ikke har kommet særlig lengre på alle disse årene. Og i lys av det, mener jeg det blir ekstra viktig å vise frem historien, slik at vi innser at vi må ta noen grep nå, sier han og fortsetter:
– For klarer vi ikke å skape en bedre relasjon mellom økologi og design, så vil vi fortsette i samme negative spiral.
Etterlyser mer lokal produksjon
Professoren viser igjen til den norske møbelindustrien som eksempel: For noen tiår siden var det møbelfabrikker på nesten hvert nes kysten rundt. Det skapte økonomisk vekst, arbeidsplasser og sosial vekst i lokalsamfunnene.
I dag finnes det knapt noen igjen. Møbler produseres i land hvor det er billig arbeidskraft, og transporteres så på oljeslukende skip og fly ut til forbrukerne.
– Jeg tror det ville vært gunstig å gjeninnføre den lokale produksjonen. Da kunne vi fått til en slags industriens variant av kortreist mat, sier Fallan.
Transport representerer et enormt miljøproblem som forskeren mener vi må ta tak i, så være om det går på bekostning av fortjeneste.
– Én ting er at en gjenstand er laget av plast, men at den skal fraktes hit fra Kina for at du skal kjøpe den, for så å fraktes tilbake til Asia når du kaster den, er helt forferdelig fra et miljøperspektiv. Kunne vi kommet oss vekk fra den globale fabrikk- og markedsplass-praksisen og vendt tilbake til en form for lokal designindustri kunne utslippene fra skip og fly-transporten vært drastisk redusert.
Økologi og design setter kursen
Historien har nok av eksempler på at dersom vi lar markedskreftene råde, vil miljøvennlige forslag falle gjennom. Det samme ville forslaget om gjeninnføring av lokal produksjon, tror Fallan. For å få til det, ville det vært behov for en form for politisk styring fra myndighetene, som for eksempel nye toll- og importregler.
– Det er sikkert problematiske sider med det, men det som uansett er helt klart, er at noe må endres, sier Fallan og fortsetter:
– Vi kan lære av tidligere praksiser som var mindre problematiske sett i et økologisk perspektiv enn det vi gjør i dag.
Han understreker at det er forholdet mellom økologi og design som setter kursen for hvor vi skal. Det er også avgjørende for om vi klarer to-gradersmålet eller ikke.
– I praksis handler det om de små og store valgene som tas i designløsninger. Designere og industrien må ta ansvar, samtidig må man ha et bevisst forhold til det man kjøper.
Kilde: Fallan, Kjetil (2022) Ecological by Design, A History from Scandinavia. The MIT Press.
Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet?
Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!
