Vi tar en langhelg til sol og varme og forsikrer oss selv om at vårt bidrag til klimaendringene er forsvinnende lite. Filosof Arne Johan Vetlesen mener at det er på tide å skifte perspektiv.
Vi bør slutte å være så opptatt av hvordan vi har det. I stedet bør vi konsentrere oss om hva vi gjør, mener filosofiprofessor Øyvind Rabbås.
I en tid med streng sensur og aviser som ikke fikk lov til å mene, fant tidsskriftene et smutthull. Forskere har nå studert mediet som banet veien for det frie ord i Danmark og Norge.
Studier av private brev og andre dokumenter skrevet på papyrus viser Joanne Vera Stolk mulige forklaringer på hvorfor elementer i gresk språk, som bruk av kasus, ble endret gjennom århundrene.
Billedserien Det grønne værelset som Edvard Munch skapte i 1907 kan oppleves som en performance, hevder Signe Endresen i sin avhandling.
Sannhet. Rase. Kunnskap. Mann. Kvinne. Begrepene definerer hvordan vi tenker om verden og oss selv, men de er ikke stabile. Mange begreper er defekte og bør forbedres. Noen må skiftes ut.
Cappelen er utdannet ved Oxford og Berkeley, og har vært ansatt som professor ved University of St. Andrews hvor han beholder en 20% stilling. Han er også forskningsleder ved Centre for the study of Mind in Nature (CSMN).
Birgitta av Sverige var den første kvinnen som fikk sine guddommelige visjoner godkjent av paven. Hva var det hun hadde sett? Maria Husabø Oen har undersøkt hva en visjon var forstått å være i senmiddelalderen.
Design er ikke bare formgivning. Design kan drepe, og design kan bringe verden framover. I historien om design fins visjoner om en mer bærekraftig framtid. Nå graves visjonene fram.
Hvordan påvirker berøringsskjermen forholdet mellom syn og berøring? Det utforskes i konferansen Touching the Screen 28. april.
I klassisk armensk språk har z- en spesiell funksjon, som Angelika Müth viser i sin avhandling om hvordan bestemthet og ubestemthet kodes i språk.
– Vårt felles minne har blitt elektroniske begivenheter, avhengige av konstant oppdatering og overføring, sier Ina Blom, professor i kunsthistorie. Det forandrer våre ideer om hva samfunn er.
I romersk Egypt ble 14 år gamle gutter meldt inn i en ungdomsorganisasjon for å lære seg å bli gode borgere.
Løgnerparadokset er gjennom århundrene blitt sett på som en finurlig sak, en slags intellektuell påskenøtt.
Edvard Munch produserte sine litografier som en del av en kommunikasjonsstrategi som også omfattet nettverksbygging og utstrakt bruk av mediene.
Å tillate ekstreme ytringer i offentlig debatt vil øke heller enn å redusere fordommene i samfunnet, mener stipendiat.
Dioskoros fra Afrodito var antikkens siste poet. Trolig drev han også forretninger med et kloster. Det vitner et brev fra 500-tallet om. Papyrusteksten tilhører Universitetsbiblioteket i Oslo.
Kan vitenskapen erklære Gud død, eller finnes det grenser for hvor langt den rekker?
De med mest penger har også best helse. Er det urettferdig?
- Da budgivingen stanset på nesten 120 millioner dollar, ble radiostasjonenes sendinger i Boston, min hjemby, avbrutt for å kunngjøre nyheten, forteller Munch-forsker Patricia Berman.
De førsokratiske filosofene var mer vitenskapsmenn enn filosofer. Og en av dem var inne på noe som kan minne om evolusjonslæren, ifølge filosof Atle Sperre Hermansen.
- Stillhet og ulike former for lyd til levende bilder kan skape nye måter å lytte på, sier Tina Rigby Hanssen, som har undersøkt bruken av lyd i nyere film og videokunst.
De beste brødene bakes på erfaring, ikke etter oppskrift. Det samme gjelder for hvordan man skal bli et godt menneske, mener stipendiat Heine A. Holmen.
Konferansen «Technologies of Memory» undersøker minnefunksjonen til nye medieteknologier, fra tidlig videokunst til medieringen av 22. juli.
Dersom bevisstheten er et resultat av fysisk og kjemiske prosesser i hjernen – kan vi da være moralsk ansvarlige for våre handlinger? Det er et av spørsmålene som stilles på utstillingen Mind gap på Norsk teknisk museum.
