2017
Bjarne Hansen om Kants "Om pedagogikk"
Immanuel Kants Über Pädagogik (1803) foreligger i disse dager for første gang på norsk i Bjarne Hansens oversettelse. I den anledning kommer oversetteren, i samarbeid med Norsk Kant-selskap, til Filosofisk seminar for å holde et foredrag om Kants pedagogikk. Seminaret er åpent for alle og etterfølges av en enkel og uformell mottakelse på IFIKK sitt kjøkken i tredje etasje av Georg Morgenstiernes Hus.
Tid og sted: 5. mai 2017 14:15–16:00, Seminarrom 152 Georg Morgenstiernes Hus
Kants "Om pedagogikk"
"Mennesket er den eneste skapningen som må oppdras." Slik starter Immanuel Kants Om pedagogikk (1803), som nå foreligger for første gang på norsk.
Å oppdra et barn er en av de mest krevende og motsetningsfylte oppgavene et menneske kan påta seg. Oppdragelse og undervisning skal ifølge Kant ha barnets beste som viktigste drivkraft og mål. Samtidig støter pedagogikken hele tiden på vanskelige avveininger. Hvordan oppdra barnet til frihet når tvang, regler og normer også er nødvendig? Hvordan gjøre barnet til et selvstendig tenkende og lykkelig individ og samtidig til et sivilisert og ansvarlig samfunnsmenneske?
I likhet med Kants svar på disse spørsmålene vil svarene vår egen samtid gir, være gjenstand for kritikk og revisjon. "Om pedagogikk" er derfor en permanent utfordring og inspirasjon for alle med ansvar for oppdragelse og opplæring av barn.
Om Bjarne Hansen
Bjarne Hansen er utdannet teolog og har arbeidet som prest og lektor i Osloskolen. Han har flere oversettelser av filosofiske verker bak seg, bl.a. Kants Kritikk av den praktiske fornuft (med Øystein Skar), samt verker av Schelling og Nietzsche.
2014
Charles Taylor, "Ricoeur's contribution to philosophical anthropology"
Tid og sted: 16. mai 2014 14:15–16:00, Arne Næss' auditorium, Georg Morgenstierns hus
2013
Leo Catana, "Filosofihistorie eller intellektuel historie? Om disciplinernes metodologiske konflikt"
Tid og sted: 23. aug. 2013 14:15–16:00, Sem.rom. 203, Georg Morgenstiernes hus
Da idehistorie blev grundlagt i 1930’erne af Arthur Lovejoy, skete det i bevidst opposition til den etablerede filosofihistorie. Selv efter idehistorie (‘history of ideas’) gennemgik en kraftig metodologisk forandring i 1960’erne og blev omdøbt til ‘intellektuel historie’ (‘intellectual history’) af figurer som Quentin Skinner, forblev modstillingen uforandret. Det ses blandt i de indledende sider til Philosophy in History (1984), skrevet af Quentin Skinner, Richard Rorty og J. B. S. Scheewind: Intellektuel historie beskæftiger sig med teksters historiske kontekst, mens filosofihistorie beskæftiger sig med filosofiske problemer. Leo Catana vil skitsere denne konflikt, men han vil også stille spørgsmålstegn ved nogle af de væsentligste metodologiske antagelser i konflikten, blandt andet antagelsen om at filosofiske problemer er universelle og kan eksistere uden historisk kontekst.
Leo Catana er lektor ved Afdeling for Filosofi, Københavns Universitet. Han har publiceret flere tekster om filosofihistoriens historie og metode, blandt andet disse: The Historiographical Concept ‘System of Philosophy’: Its Origin, Nature, Influence and Legitimacy (Brill, 2008); ‘Lovejoy’s Readings of Bruno: Or how NineteenthCentury History of Philosophy was “Transformed” into the History of Ideas’, i Journal of the History of Ideas 70.1 (2010); ‘Philosophical Problems in the History of Philosophy: What are They?’, i Philosophy and Its History: New Essays on the Methods and Aims of Research in the History of Philosophy, red. Mogens Lærke, Justin E. H. Smith og Eric Schliesser (Oxford University Press, 2013).
Steinar Mathisen og Lars Petter Torjussen, "Cassirer og Heidegger i Davos"
I anledning publiseringen av boken Cassirer og Heidegger i Davos inviterer Filosofisk seminar til et lanseringsseminar. Det blir presentasjoner ved en av redaktørene, Lars Petter Torjussen, og en av bidragsyterne, Steinar Mathisen.
Tid og sted: 1. mars 2013 14:15–16:00, Sem.rom 206, Georg Morgenstiernes Hus
Cassirer og Heidegger i Davos
Redigert av Hein Berdinesen og Lars Petter Torjussen
Mellom 17. mars og 6. april i 1929 ble det holdt et internasjonalt universitetsseminar i Davos i Sveits. Høydepunktet var en forhåndsannonsert åpen debatt mellom Ernst Cassirer og Martin Heidegger. Debattens kjerne var hvordan tolke den kjente filosofen Immanuel Kants kritiske prosjekt.
Bidragene i denne antologien tar for seg hva Davos 1929 har betydd for den moderne filosofihistorien. Den markerte, som mange har påpekt, slutten på nykantianismens glansdager og aksentuerte den stadig voksende kløften mellom kontinentalfilosofi og analytisk filosofi. Men Davos 1929 har også blitt forstått som en historisk-intellektuell begivenhet med tunge symbolske overtoner. Det var en begivenhet som trakk opp konfliktlinjene som skulle hjemsøke det 20. århundret: humanisme mot anti-humanisme, rasjonalisme mot irrasjonalisme og liberalisme mot totalitarisme.
Bidragsyterne er en rekke fremtredende personer innen norsk filosofi med spisskompetanse på Kant, Heidegger og Cassirer, men også innen fenomenologi og analytisk filosofi. Boken passer for forskere, studenter og andre med interesse for filosofi og idéhistorie.
Utgitt på Dreyers forlag, Oslo 2013.
Om deltakerne
Steinar Mathisen (IFIKK): Førsteamanuensis emeritus i filosofi. Hans hovedarbeid dreier seg om den tyske idealismen og om estetikk. I forbindelse med estetikk har han publisert Skjønnhet, tanke, kunst (1999) og Virkelighetens skjønnhet & Skjønnhetens virkelighet (2005).
Lars Petter Torjussen (UiB): stipendiat ved institutt for pedagogikk ved UiB hvor han skriver på en avhandling om dannelsesbegrepet og undervisning i høyere utdanning. Han har hovedfag i filosofi om Nietzsche.