Om prosjektet
![En liten båt med mennesker i isdrivet. Foto.](/ifikk/english/research/projects/political-philosophy-looks-to-antarctica/photos/dsc_4834-pruiz-inach-nov2015-300-(2).jpg)
Globalt press på naturressursene i Antarktis vil øke i de kommende tiårene. Tre pressfaktorer kan motivere stater til å kreve eksklusive rettigheter til Antarktis: klimaendringer, minkende naturressurser i egne områder, og det faktum at spørsmålet om suverenitet i Det antarktiske kontinent, i henhold til artikkel IV i Antarktistraktaten, forblir uløst. Vi befinner oss derfor på et unikt punkt i historien, med mulighet til å påvirke de etiske dimensjonene av beslutninger som kan regulere Antarktis i fremtiden.
Mål
Så langt har de fleste analyser av antarktisk politikk tatt en rent beskrivende tilnærming, mens politisk filosofi har vært blind for Antarktis som case study. I dette prosjektet brukte vi disse blindhetene som et utgangspunkt. Vårt primære mål var å anvende politisk filosofi i analyser av antarktisk politikk generelt og av Antarktistraktaten mer spesifikt, ved å fokusere på to temaer. Prosjektet gjennomførte en normativ analyse av fremsatte krav over territorium og naturressurser i Antarktis, og utviklet et systematisk normativt rammeverk for moralsk å vurdere disse kravene.
Prosjektet gjennomførte også en normativ analyse av den politiske legitimiteten til Antarktistraktat-systemet, samt utviklet et systematisk normativt rammeverk for moralsk å vurdere dette. Et sekundært mål var å bruke Antarktis som et utgangspunkt for å revurdere noen problemer som har blitt forsømt innen disse områdene i normativ politisk teori. Politisk filosofi ser altså til det antarktiske kontinentet på to måter: ved å anvende feltets sentrale begreper og teorier på det, og ved å bruke det som kilde til en kritisk re-evaluering av sentrale begreper og teorier om territorielle rettigheter og rettigheter over naturressurser på den ene siden, og om politisk legitimitet på den andre siden. Å ha klarhet om hva som moralsk står på spill i kontinentets politikk, hevder vi, er avgjørende for fredelig, samarbeidsorientert politikk og kunnskapsbasert forvaltning av Antarktis.
Varighet
1. september 2017 - 30. august 2020.
Finansiering
Polarprogrammet, Norges forskningsråd.
Samarbeid
- Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
- University of Southampton (UK)
- University College Cork (Ireland)
- Queens University (Canada)
- University of Tasmania (Australia)
- Pontificia Universidad Católica de Chile.
I media
Les hva som har blitt skrevet om prosjektet i media.
- Antarktis-filosof i et bipolart land (forskning.no)
Intervju på Forskning.no, mars 2019 - Explainer: ce que l'on peut et ne peut pas faire dans l'Antarctique, au nom de la science (Hva man kan og ikke kan gjøre i Antarktis i vitenskapens navn)
Kronikk i Le Victoria Droit, november 2018 - Hvem har rett til ressursene i Antarktis?
Kronikk i Nordlys.no, 8. august 2018 - Why Iceland is set to resume whaling despite international opposition (theconversation.com)
Artikkel i The Conversation, mai 2018 - Antarctica: Everyone wants it, but no one owns it (sciencedaily.com)
Artikkel i Science Daily, 15. mars 2017
Undervisning
PhD-kurs ved Universidad de Magallanes
Prosjektets første PhD-kurs fant sted ved Universidad de Magallanes i Chile fra 3.-5. januar 2018.
Kurset hadde tittelen "The Antarctic Treaty System and Its Challenges", og både masterstudenter og PhD-kandidater ved Program for Antarktis og Subaktarktis, samt vitenskaplig ansatte ved Chilean Antarctic Institute deltok.
Les mer på prosjektets engelske side.