Om prosjektet
Dette forskningsprosjektet hadde som mål å undersøke hvordan visuelle prosesser bidrar til språklig kommunikasjon, med fokus på hvordan vi refererer til den fysiske verden rundt oss. For å undersøke dette spørsmålet studerte og sammenliknet prosjektet kommunikativ kompetanse hos seende og blinde barn.
Prosjektet undersøkte også referensiell kompetanse hos en tredje, unik befolkning: Prakash-barna i Delhi. Dette er barn som fikk synsevner etter at de hadde utviklet språk.
Siden språktilegnelsen foregår enten med eller uten syn, vil studien av den kommunikative utviklingen til barn som nylig har fått synsevner gi en ekstraordinær mulighet: å isolere bidraget fra visuelle prosesser i kommunikasjonsutviklingen.
Prosjektet hadde derfor et unikt forskningsspørsmål: Hvordan forandres blinde barns kommunikative evner når de får syn?
Metode
Prosjektet kombinerte tre forskningsfelt: kommunikasjon hos blinde, seende og nylig seende, og sammenlignet kommunikative evner hos skolebarn og voksne.
Hovedfokuset for de tre forskningfeltene var såkalt «publikumsdesign», det vil si hvordan talere skreddersyr bruken av referensielle uttrykk til sine samtalepartneres behov. For å undersøke dette spørsmålet brukte prosjektet oppgaver som omfattet referensiell kommunikasjon der deltakerpar sammen skulle arrangere ulike objekter i en fremvisning.
Mål
Formålet med en slik oppgave var å se hvordan deltakerne refererer til de ulike objektene i fremstillingen, og om deres valg av referensielle uttrykk viser at de tar samtalepartnerens perspektiv (for eksempel ved å unngå tvetydighet).
Deltakernes øyebevegelser ble registrert for å undersøke hvordan visuelle prosesser påvirker bruken av referensielle uttrykk. Prosjektet tok også et longitudinelt perspektiv, der det fulgte den kommunikative utviklingen til Prakash-barn over en periode på 3 år.
Tidsperiode
2018-2022.
Finansiering
Prosjektet var finansiert av en FRIPRO-bevilgning fra Norges forskningsråd under FRIHUMSAM-programmet (275505).
Samarbeid
- Professor Pawan Sinha, MIT
- Professor Julian Jara-Ettinger, Yale University.