Egyptisk historie på en, to, tre
Egypt var fra gammelt av delt i to geografisk områder, det øvre (sørlige) og nedre (nordlige) Egypt. Fra ca. 3000 f.Kr. ble Egypt samlet til ett rike og styrt av eneveldige faraoer. Denne lange tradisjonen endte i 343 f.Kr. med den siste egyptiske farao, Nektanebo II. Da overtok perserne kontrollen over Egypt, men kun i ca. 10 år, før Aleksander den store erobret landet i 332 og gjorde det til en del av sitt voksende gresk-makedonske imperium. Året etter grunnla han en ny praktby helt nord i landet mot Middelhavskysten og ga den navnet Aleksandria.
Ptolemeisk tid
Aleksander døde allerede i 323 etter å ha lagt under seg praktisk talt alt land fra Hellas og Egypt i vest til det moderne Afghanistan, Pakistan og deler av India i øst. Etter hans død ble riket delt mellom hans generaler, og makedoneren Ptolemaios fikk kontrollen over Egypt. Grekere og makedonere ble nå den nye overklassen i landet. Med Ptolemaios startet det ptolemeiske dynasti i Egypt, et dynasti som varte helt til år 30 f.Kr. da den siste ptolemeer, dronning Kleopatra, tok sitt eget liv etter å ha tapt for romerne under Octavian (den senere keiser Augustus) i salget ved Actium året før.
Romersk og bysantisk tid
Fra år 30. f.Kr. ble Egypt en romersk provins, med keiseren i Roma som overhode, og styrt lokalt av en prefekt fra ridderstanden utpekt av keiseren. I 324 e.Kr. ble Konstantin enehersker over hele Romerriket. Han gjorde Bysants til sin nye rikshovedstad, og med kristendommen som statens nye foretrukne religion utviklet den østlige delen av imperiet seg på 300- og 400-tallet til det vi kjenner som det bysantinske riket. Mens de sentrale delene av det bysantinske riket bestod fram til 1453, ble Egypt i 641 erobret av araberne under deres kraftfulle ekspansjon i Nord-Afrika. Den innfødte egyptiske befolkningen (de koptiske kristne) bestod imidlertid og utgjør i dag ca. 5-7% av befolkningen i Egypt.
Språksituasjonen i Egypt
Den eldste fasen av egyptisk språk i skrift representeres av hieroglyfene, som var et kombinert bilde-, stavelses- og alfabetspråk og bruktes i det gamle Egypt til å skrive hellige, religiøse tekster. Senere utviklet dette seg til såkalt hieratisk og deretter til demotisk, som begge er forenklede versjoner av hieroglyfskriften.
Gresk, latin og egyptisk
Da Aleksander den store opprettet sitt verdensrike, innførte han gresk som felles administrasjonsspråk i sitt imperium, og også ptolemeerne i Egypt videreførte dette. I og med den romerske erobringen av Egypt i 30 f.Kr. ble språksituasjonen enda mer sammensatt, med egyptisk, gresk og latin som de tre største språkene. Av disse tre ble latin brukt minst og hovedsakelig i hæren og i de sakene i statsadministrasjonen hvor kun romere var involvert. Gresk ble særlig benyttet av den gresk-romerske urbane eliten og det øvre sjiktet av den lokale egyptiske befolkningen. Lokalbefolkningen på landsbygden derimot hadde egyptisk som morsmål og var i liten grad i stand til å snakke og enda mindre til å skrive gresk. For å få skrevet nødvendige dokumenter på gresk var de avhengig av hjelp fra profesjonelle skrivere. I papyrene støter vi ofte på skrivere som har ført dokumenter og brev i pennen på vegne av andre fordi den egentlige avsenderen har vært analfabet. Gresk var det offisielle språket i Egypt helt til den arabiske erobringen i 641.
Koptisk
Koptisk er egyptisk skrevet med greske bokstaver, samt seks bokstaver fra demotisk. Selve ordet koptisk betyr "egyptisk", og de første eksemplene på dette språket (såkalt gammel-koptisk) møter vi tidlig i romersk tid. Det egentlige koptisk oppstår imidlertid litt senere, omtrent på 200-tallet. Det har mange greske lånord og ser ut til å være utviklet med en helt bevisst funksjon, nemlig å oversette Bibelen til egyptisk. Ganske tidlig ble også en stor mengde helgenlitteratur skrevet på dette språket og etter hvert også hverdagstekster. Koptisk har forskjellige dialekter, med sahidisk og bohairisk som de to store (henholdsvis i øvre Egypt og i deltaet i nedre Egypt). I Oslo-samlingen finnes det et eksempel (se POslo inv. 1661) på en tredje dialekt, akhmimisk (i midtre Egypt).