Mennene bak samlingen
Leiv Amundsen benyttet også anledningen til å kjøpe papyrer til Oslo-samlingen mens han var i Egypt, og professor Eitrem foretok i 1936 nok en reise til Egypt og skaffet samlingen flere fragmenter. To større kjøp er gjort i 1923 og 1928, gjennom et samarbeide med universitetene Columbia, Princeton, Michigan og British Museum. Mesteparten av samlingen er kjøpt i Egypt, svært mye gjennom antikvitetshandleren Maurice Nahman i Kairo, men også via privatpersoner med forbindelser til funnsted på den egyptiske landsbygda. Bare mindre kjøp er gjort etter 1930-årene.
Samlingens innhold
Samlingen teller nå 2272 papyrer, for det meste fragmenter, 27 ostraka, 2 mumietavler, del av et mumieklede samt deler av kartonasje (papyrusark limt sammen, dekket av gips, bemalt og plassert over ansikt og bryst på mumiene). De fleste av tekstene er på gresk, men et mindretall er på latin, koptisk, hieroglyfisk, demotisk og arabisk. I overkant av 300 papyrer er publisert, så det er nok av materiale igjen for fremtidige papyrologer.
Digitalisering og restaurering av samlingen
I 2003 ble Oslo-papyrenes database OPES (Oslo Papyrological Electronic System) lansert på nettet. Basen inneholder foto, beskrivelse og oversettelse av våre papyrer og ostraka – i første omgang de publiserte papyrene. Til nå er 200 papyrer lagt inn i basen, som er søkbar på adressen http://opes.uio.no.
Universitetsbibliotekar Gunn Haaland og overingeniør Andrea Gasparini har stått for digitaliseringen.
Professor Knut Kleve og Brynjulf Fosse er personer som har stått for restaurering av samlingen.
Papyrologer som har arbeidet med samlingen
Samson Eitrem, Leiv Amundsen, Martha de Kat Eliassen, Johan Schreiner, Augusto Traversa, Inger Louise Forselv, Pål Tidemandsen og Anastasia Maravela