Mot en ny arabisk vår?

Den arabiske våren har ført til en tydeligere opposisjon i gulflandene.

Årlige masterstipend

Masterstudent Tora Systad Tyssen er tilknyttet GRU-prosjektet og har akkurat startet arbeidet med sin masteroppgave om politiske endringer i Bahrain. For et års tid siden gjorde shiamuslimene i Bahrain opprør. Selv om shiamuslimene utgjør landets majoritet, ledes landet av sunnimuslimer. Shiamuslimene har i lang tid ment seg undertrykt.

- I kjølvannet av opptøyene har opposisjonen blitt mye tydeligere enn tidligere. Det nye nå er at sunnimuslimene, som tradisjonelt har vært svært regimetro, også har begynt å ta til motmæle mot regimet. De mener at regimet ikke slår hardt nok ned på det shiamuslimske opprøret. Både shiamuslimene og sunnimuslimene kritiserer altså regimet, men på ulikt grunnlag. Det setter regimet i en vanskelig skvis, sier Systad Tyssen.

Om noen uker drar hun på feltarbeid til Bahrains hovedstad Manama for å møte den sunnimuslimske grupperingen al-Fatih Youth, en av gruppene som har vært mest aktive i kritikken av regimet.

Stipendet hun har fått av GRU-prosjektet gjør at det er mulig å gjennomføre et slik feltarbeid.

- Det er fint å få delta i prosjektet. Ikke bare gir det meg mulighet til å reise ut, det er også bra å få være en del av et fagmiljø. Jeg er blant annet med på faglunsjer hver tirsdag noe som gjør at jeg blir kjent med forskerne på prosjektet, sier Systad Tyssen.

Utvik understreker at de ønsker å inkludere studentene som er tilknyttet prosjektet så mye som mulig. De får delta på seminarer, konferanser og andre faglige arrangementer.


Studier


Søknadsfrist 15. april

Slik søker du opptak ved UiO

 

Det ulmer i landene på den arabiske halvøy. I kjølvannet av den arabiske våren har motstanden mot regimene i land som Kuwait, Bahrain og Saudi-Arabia vokst seg sterkere og opposisjonen blir stadig mer fremtredende. En ny politisk fremtid kan se ut til å være i emning.

- Den arabiske våren har vist til fulle at det under tilsynelatende rolig overflate har vært misnøye. Også i gulflandene har det vokst seg opp en opposisjon nedenfra som har blitt sterkere og sterkere med tiden, sier professor Bjørn Olav Utvik, leder av The Gulf Research Unit (GRU-prosjektet) ved Institutt for kulturstudier og orienteralske språk (IKOS) ved UiO.

Gulf-landene noe for seg selv

De såkalte gulflandene, oljerike stater på den arabiske halvøy, skiller seg fra de andre landene i Midtøsten ved at de er land hvor en svært stor andel av arbeidsstyrken er innvandrere. Den nasjonale befolkningen er en privilegert gruppe som har trygge jobber i offentlig sektor og en nokså høy velstand.

- På grunn av denne samfunnsstrukturen er befolkningen i disse landene mindre tilbøyelige til opprør, til revolusjon, sier Utvik.

Ulmende misnøye

Bjørn Olav Utvik leder The Gulf Research Unit (GRU-prosjektet)

Men misnøyen ser ut til å være økende. Utvik trekker frem Kuwait som eksempel. Som det eneste gulflandet har de siden 1930-tallet hatt et nokså velfungerende parlament, selv om det fortsatt er emiren som sitter med makten. Nylig ble det holdt valg. Resultatet var en overveldende seier til opposisjonen som er en sammensatt gruppe, men som i hovedsak består av islamister.

Utvik forteller at etter valget fikk opposisjonen tilbud om tre av 15 plasser i regjeringen – hvor alle viktige poster slik som utenriksministeren og finansministeren innehas av emirens slektninger. Opposisjonen krevde ni. Det fikk de ikke og da takket de nei til representasjon overhodet.

- Det er noe nytt at opposisjonen går ut med slike krav. De har ikke åpent tidligere utfordret emirens makt. At de nå gjør det kan gi signaler om at det bygger opp mot en reform av regimet hvor folket kan få mer makt, sier han.

Uviss fremtid

Etter planen skal GRU-prosjektet avsluttes i 2013 og munne ut i flere bøker. Utvik er spent på utviklingen i regionen GRU-prosjektet omhandler. Politisk er fremtiden uviss.

  • Vil det skje en demokratisering?
  • Vil autoritære krefter få fotfeste?
  • Eller vil det politiske systemet stå på stedet hvil?

Også økonomisk er det vanskelig å spå om fremtiden. Utvik viser til at gulflandene kan sies å være rammet av det såkalte ”the resource curse” – et begrep som brukes for å beskrive en tendens til svak økonomisk utvikling i land med betydelige naturressurser.

- God tilgang på naturressurser kan bremse den økonomiske utviklingen fordi det er lite nødvendig å satse på andre vekstområder. Mye tyder på at gulflandene kan ha gått i den fellen. Det vil derfor være svært spennende å se hvilken betydning det får for økonomien dersom det skjer en demokratisering av disse landene. Men enn så lenge er det et hypotetisk spørsmål, sier Utvik.

Høyaktuelt prosjekt

GRU er et tverrfaglig prosjekt. Prosjektet er støttet av Forskningsrådets PETROSAM-program og de i overkant ti forskerne som er tilknyttet prosjektet studerer politisk og økonomisk utvikling i Irak, Iran, Saudi-Arabia og de andre smålandene på den arabiske halvøy.

GRU-prosjektet som er mer aktuelt enn noensinne, ble startet opp i 2008. I hovedsak er det et samarbeid mellom IKOS og ESOP ved økonomisk institutt ved UiO, men også forskere fra en rekke andre forskningsinstitutt deltar. GRU-prosjektet er et av to store prosjekter om Midtøsten ved IKOS. Prosjektet ”The New Middle East” tar for seg politisk og økonomisk utvikling i Midtøsten med vekt på ungdommen, og er finansiert av Utenriksdepartementet.

Av Kamilla Simonnes (frilansjournalist) og Annica Thomsson (foto)
Publisert 12. mars 2012 08:40 - Sist endret 1. apr. 2020 12:13