Avhandlingen gir innsikt i historiske norsksvenske relasjoner og belyser disse mot dagens situasjon.
– Hva er ditt viktigste funn?
– Latteren og humoren mellom nordmenn og svensker er nesten aldri bare vennligsinnet, sier Ida Tolgensbakk, som har forsket på unge svenske arbeidsmigranter i Oslo.
– De unge svenskene blir møtt med en forventing om likhet, og en forventning om latter. Altså: både de unge svenskene selv, og nordmenn generelt, forestiller seg at de to gruppene er så like at svenskene som innvandrere kan gli helt sømløst inn i det norske samfunnet. Dessuten forventer nordmenn at det skal være greit å tøyse med, og le av, svensker - som man har gjort seg i mellom i de nordiske landene i flere tiår.
– Min forskning viser at det ikke alltid er så enkelt. Når det gjelder likheten opplever de unge svenskene flere vanskeligheter med å tilpasse seg og å finne ut av ting (blant annet det norske språket), enn det de hadde ventet seg. Når det gjelder latteren synes veldig mange av de unge svenskene jeg har snakket med at det er morsomt med den norsksvenske humoren. Andre er fryktelig lei, og opplever det som støtende.
– Hvorfor du ville forske på dette?
– Først og fremst fordi det ikke var gjort noe på akkurat denne gruppa fra før, enda de raskt hadde blitt en veldig stor og ganske synlig gruppe i Norge (og særlig i hjembyen min Oslo). I tillegg har jeg også tidligere vært opptatt av nordisk kultur og nordisk nasjonalidentitet. Dette prosjektet ga meg en anledning til både å utforske nordiskhet, og til å undersøke migrasjon på en litt annen måte enn det ofte gjøres vanligvis.
– Hva håper du at doktorgradsavhandlingen skal bidra til?
– Jeg håper den kan være til inspirasjon for mer forskning på den nære migrasjonen, altså migrasjon mellom naboland. Det ligger mye interessant i den omfattende migrasjonen som foregår innad i Europa.