Norsk-svensk solidaritet på utstilling: På sommeren for 80 år siden startet den spanske borgerkrigen. Et mislykket kupp mot den demokratiske valgte regjeringen førte til tre års blodig krig med flere hundretusener døde. General Francisco Franco og nasjonalistene vant makten, med støtte fra Hitler og Mussolini.
Borgerkrigen fra 1936 til 1939 skapte et stort internasjonalt engasjement. Særlig vakte situasjonen til barn på flukt forferdelse og medfølelse, og i Norge startet folk spontane innsamlinger av mat, klær og penger.
Galleri Sverdrup
10.oktober - 4. november
Åpning: Vestibylen i Georg Sverdrups hus mandag 10.oktober kl 17, like etter et faglig seminar om den spanske borgerkrigen i auditorium. 2 i Georg Sverdrups hus kl 15.
Åpent for alle interesserte. Velkommen!
Kontakt: Knut Aukrust, Institutt for kulturstudier og orientalske språk
Utstillingen er blitt til i et samarbeid mellom deltagere fra LO i Oslo og Universitetet i Oslo, og er finansiert av Landsorganisasjonen i Norge og Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO. Utstillingen er støttet avSpanias ambassade i Oslo og HumSam-biblioteket, UiO.
Hjelpearbeidet her satte fart etter et massemøte i Oslo i november 1936. Arnulf Øverland fremførte sitt antifascistiske dikt Du må ikke sove, med appellen "Du har ikke lov til å tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv». Dette ble starten for Den Norske Hjelpekomite for Spania, som ble stiftet 10. november 1936. Da hadde Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (i dag Landsorganisasjonen i Norge/LO) allerede samlet inn over 100.000 kroner siden utbruddet av borgerkrigen fire måneder tidligere.
Spaniakomiteen eller Spaniahjelpen, som tiltaket ble kalt på folkemunne, fikk støtte fra andre norske organisasjoner, og det ble etablert et samarbeid med svenske søsterorganisasjoner.
De ønsket å etablere både sykehus og barnekolonier i trygge områder ved Middelhavskysten, mange mil unna frontene. Hovedmålet var å hjelpe sårede soldater og barna som flyktet fra krigen,
Spaniahjelpen nådde Alcoi og Oliva
Spaniahjelpen opprettet fire barnekolonier og et barnesykehus i Oliva, en liten kystby 6 mil nord for dagens Benidorm, i Valencia-provinsen. En stor del av driften ble finansiert fra Norge.
Hver barnekoloni i Oliva huset rundt femti barn og fungerte som både hjem og skole. Her bodde barna trygt, de fikk medisiner, skolesaker, klær, leker, undervisning og annen oppfølging.
Syv mil innover i landet fra Oliva, ble en skolebygning i industribyen Alcoi omgjort til et stort sykehus for sårede. Alcoi ble valgt fordi også denne byen lå tilstrekkelig mange mil unna fronten.
Alt utstyr og personell ble hentet fra Norge og Sverige. Svenskene skaffet medisinske og kirurgiske instrumenter, mens nordmenn sørget for innkjøp og rekruttering. Rundt halvparten av et trettitalls leger, sykepleiere og annet helsepersonell fra Skandinavia var norske.
Det norsk-svenske sykehuset startet med 125 sengeplasser og økte til 700 – like mange som Rikshospitalet i Oslo hadde på samme tid. I mai 1937 ble de første sårede soldatene bragt til sykehuset, unge gutter på knappe 16-17 år, lemlestet i kamper i områder som Córdoba og Extremadura. I hele det første året var sykehuset under skandinavisk ledelse, og i denne perioden fikk 1224 sårede behandling. Deretter overtok spanske myndigheter ansvaret for sykehusdriften.
Spanjolene gjenvinner historien
Under Franco-regimet var det tabu å snakke om det skandinaviske sykehuset og barnehjemmene. Etter diktatorens død bygget den spanske grunnloven på en pakt om å glemme fortiden, El pacto de Olvido. Glem dine tap, så glemmer jeg mine.
Familiene til krigens ofre fikk presset gjennom endringer, men det skjedde først i 2007 med en ny lov som ga rom for historiske minner.
I byer som Oliva og Alcoi har innbyggere i flere år gjort en innsats for å løfte fram historiene fra borgerkrigen. Først i vår tid har befolkningen kunnet gi uttrykk for sin takknemlighet og hente historien fram fra glemsel og taushet.
Utstilling hedrer solidaritet
Utstillingen i Galleri Sverdrup bygger på spanjolenes innsats med å gjenvinne det historiske minnet for befolkingen i byene.
En del av utstillingen er sterke litografier laget av Antoni Miró, en billedkunstner fra Alcoi. Bildene viser historien om sykehuset i Alcoi og støtten byen fikk fra tusener av svensker og nordmenn.
Den andre delen av utstillingen er laget av lokale entusiaster og fremstiller det norske hjelpearbeidet i Oliva i tekst og bilder.
Alcoi og Oliva var to av mange spanske småbyer som fikk oppleve internasjonal solidaritet og engasjement. Den norske og svenske hjelpearbeidet for det spanske folk er lite kjent blant dagens norske befolkning.