Målet om å skape sosial harmoni er ikke nådd, og de politiske spenningene i Tibet fortsetter.
Funn i forskningen til Tashi Nyima tyder på at Kinas utvikling i Tibet i seg selv er et politisk spenningsfelt, der statlige utviklere og deres objekter i Tibet engasjerer seg i en problematisk prosess.
– Mitt viktigste funn er at utvikling ikke bare dreier seg om vekst og urbanisering, men også om vanlige menneskers liv, verdier og levemåte. Når lokalbefolkninger som blir gjenstand for utviklingsprosjekter ikke blir hørt, og deres perspektiver ikke blir tatt på alvor, blir utvikling også en politisk sak. Det er nettopp dette som har ført til at utvikling i Tibet har blitt et spenningsfelt, til tross for at kinesiske myndigheter bruker utviklingskampanjer som virkemiddel til å forsøke å redusere spenninger og konflikter. Dette fører ofte til mer distanse og spenninger mellom lokalbefolkningen i Tibet og myndighetene.
– Hvorfor vil du forske på dette?
– Det er to hovedgrunner til at jeg vil forske på dette. For det første har begrepet ‘utvikling’ vært et sentralt begrep for kinesisk myndigheter helt siden 1950-tallet, da Tibet ble en del av Folkerepublikken Kina. For det andre dreier utviklingsspørsmål seg om hva slags samfunn tibetanere vil ha i fremtiden.
– Hva håper du at forskningsresultatene dine skal bidra til?
– Jeg håper at forskningen min skal bidra til bedre forståelse og kunnskap om hva som fører til konflikt og spenning, både i utviklingsprosjekter generelt og i forhold til Tibets utvikling spesielt. Dersom avhandlingen min kan oversettes til kinesisk håper jeg at den blir lest av kinesiske myndigheter som er involvert i utviklingsprosjektene som jeg har studert, og andre lignende prosjekter.