I 2010 hang fremtiden til Store norske leksikon (SNL) i en tynn tråd. Tiden for nye leksika på papir var omme. Det nettbaserte leksikonet Wikipedia hadde etablert seg. Det ble drevet som en global kunnskapsallmenning uten redaktører og kvalitetssikrende eksperter. SNL var riktignok blitt digitalt, men Kunnskapsforlaget kastet inn håndkleet: det ble for dyrt å drifte og måtte legges ned.
Dette fikk mange til å reagere, deriblant professor Helge Jordheim og hans forskergruppe på den daværende tverrfaglige UiO-satsingen Kultrans. Etter at debatten hadde gått i avisene en tid, kontaktet Jordheim stiftelsen Fritt Ord med et forslag: Gi oss en sum penger, så skal vi vise den norske offentligheten og alle sentrale aktører og beslutningstakere hvor viktig leksikonet har vært for det moderne samfunnet, og hvor viktig det fortsatt kommer til å være. Fritt Ord sa ja.
Gruppa gikk så til Nasjonalbiblioteket og tilbød dem å lage et prosjekt om leksikonet som sjanger, dersom de kunne låne det Nasjonalbiblioteket hadde av eldre leksika i samlingen sin. Svaret også derfra var et begeistret ja, og med det var et samarbeid mellom UiO og Nasjonalbiblioteket på plass.
Digitaliseringen gjør at man kan presentere den nyeste kunnskapen
Resultatet ble en rekke vitenskapelige publikasjoner, samt boka «All verdens kunnskap». Dette overbeviste Fritt Ord om at et norsk redaktørbasert og ekspertkontrollert leksikon på nett var verd å satse på. De gikk inn på finansieringssiden, sammen med alle de norske universitetene og flere andre ideelle aktører, som Sparebankstiftelsen og Det Norske Videnskaps-Akademi.
- De digitale mulighetene innebærer at vi for første gang i historien kan realisere det som har vært alle leksikonredaktørers drøm: Å presentere helt oppdatert kunnskap på alle felt, samtidig.
- Vi trenger virkelig Store norske leksikon. Særlig i en liten offentlighet som den norske er den kritiske massen så liten at Wikipedia ikke nødvendigvis vil være kvalitetssikret og pålitelig nok for brukerne. Og så er det viktig å kunne gi folk anledningen til å tilegne seg kunnskap på sitt eget språk, utdyper Jordheim.