Når gribbene forsvinner kan det få uante konsekvenser – også for mennesker

Da gribbebestanden i India holdt på å kollapse ved årtusenskiftet, fikk det uante konsekvenser. Villhunder tok over fuglenes jobb med å spise dyrekadaver, hundebestanden eksploderte, og mange mennesker ble bitt og fikk rabies. 

En gruppe forskere fra University of Bath og Institute of Economic Growth i India konkluderte at tapet av gribbene kostet det indiske samfunnet over 30 milliarder dollar, ifølge Dagens Næringsliv (dn.no).

– Aldri før har mennesker påvirket jordkloden og endret så mye som under vår tid. Vi befinner oss midt i det mange kaller den sjette utryddelsen, sier Sara Asu Schroer.

Til forskjell fra de andre fem store masseutryddelsene som skjedde gjennom millioner av år gjennom geologiske tidsperioder, så foregår den sjette menneskeskapte utryddelsen i løpet av noen hundreår.

– Det er viktig å forstå at når arter, som gribben, av ulike årsaker forsvinner fra økosystemet kan det få uante konsekvenser, også for mennesker, sier Schroer. 

Dramatisk nedgang i dyrebestander

Schroer leder prosjektet Livet med gribber i den sjette utryddelsen hvor hun utforsker de sammensatte koblingene mellom mennesker og gribber, og hva som gjøres for å bevare dem i Europa.

Verdens dyrebestander har stupt med 69 prosent siden 1970, ifølge WWFs Living Planet report 2022.

Blant de som det står dårlig til med er verdens gribbebestander, som har dødd ut flere steder.

Dårligst til står det for bestandene i Asia og Afrika, mens Europa betegnes som en av de siste høyborgene for gribber – mye takket være ulike bevaringsinitiativer.

– Gribber er åtseldyr som lever av å spise kadaveret til både ville dyr og husdyr. Det at de har så tett forbindelse med mennesker og husdyr gjør de til en interessant case for å undersøke hvordan forholdet mellom mennesker og ville dyr påvirkes av at landskapet mer og mer formes av menneskelige aktiviteter, sier Schroer.

Gribber er også sentinel-arter. Det vil si at dersom deres tilstand ikke er god er det varsel på at noe er galt med økosystemet som helhet.

I forskningen sin ønsker Schroer å forstå ideene, verdiene og motivasjonen til de som er involvert i vernetiltak.

– Siden klima- og naturkrisen er menneskeskapt, er det svært viktig å bringe inn perspektivene fra samfunnsvitenskap og humaniora for å forstå miljøproblemene, påpeker hun.

Vellykket gjeninnføring av lammegribb i Alpene

Det finnes over 20 gribbearter i verden, blant dem kondorer som kun lever i Nord- og Sør-Amerika. I Europa hekker fire arter: åtselgribb, gåsegribb, munkegribb og lammegribb.

Så langt har Schroers forskning først og fremst dreid seg om forvaltning av lammegribb og gåsegribb.

Lammegribb oppholder seg i avsidesliggende fjellområder som Alpene og Pyreneene der de livnærer seg av å spise bein og marg. Gåsegribbene hekker i store kolonier, som kan bestå av hundrevis av fugler, og holder gjerne til i åpne landskap. 

– Fordi gåsegribbene opptrer i store flokker og oppholder seg i nærheten av bebodde områder, er de langt mer synlige enn lammegribbene. Begge er blitt jaktet på og har vært truet i de fleste av deres utbredelsesområder, sier Schroer.  

Siden slutten av 1970-tallet har det vært flere avl- og gjeninnføringsprogrammer i Europa som har hatt som mål å bringe fuglene tilbake til steder der de har dødd ut.  

– Historien om lammegribb i Alpene er et ikonisk eksempel på vellykket gjeninnføring av en art gjennom å slippe ut fugler avlet i fangenskap. Det er imidlertid ikke lett å avle gribber i fangenskap. Fuglene har en lang modningsperiode, de vil kanskje ikke knytte seg til avlspartneren sin, og har bare en eller to unger per år. Så avl krever mye innsats, forklarer Schroer. 

Hva truer gribbene?

Historisk har gribbene gjerne blitt sett på som en trussel av jegere og bønder, og de har vært utsatt for både lovlig og ulovlig jakt. På 1970-tallet ble miljøvernlovgivningen i Europa styrket, og det har også kommet gribbene til gode, blant annet ved at jakt ble forbudt.

Men i dag har nye trusler kommet til. 

– Et stort problem i Europa er indirekte forgiftning gjennom fôring av forgiftede kadavre som er satt ut for å drepe rovdyr som ulv. Veterinærmedisiner, ulike giftstoffer og blyammunisjon er også trusler.  

Grunnen til at gribbebestanden i India var i ferd med å kollapse, var at de begynte å gi det betennelsesdempende middelet diclofenac til husdyr på 90-tallet. Gribbene tålte ikke medisinen de fikk i seg da de spiste kadavrene, og døde kort tid etter. 

– Et annet stort problem, ikke bare for gribber, men for fuglelivet generelt, er den raskt utviklende infrastrukturen for fornybar energi, som vindturbiner og kabler, sier Schroer. 

Menneskers og dyrs helse henger sammen

Tap av areal ses på den viktigste driveren for tap av biologisk mangfold i dag. En konsekvens av at ville dyr mister og fordrives fra sine naturlige leveområder, er at de kommer tettere innpå mennesker. 

– Dette betyr at helsen for mennesker og tamme dyr, og helsen for ville dyr, ofte er tett forbundet. Et godt eksempel på det er sammenhengen mellom utbruddet av kugalskap og nedgangen av gribbebestanden i Europa, sier Schroer. 

Kugalskap ble først oppdaget i Storbritannia på midten av 1980-tallet. Det antas at kugalskap skyldes at innvoller og knokler fra sauer og andre husdyr ble oppmalt og blandet i dyrefor. I etterkant ble det innført forbud mot at bønder kunne la dyrekadaver ligge fordi det kunne være en smittekilde. 

Det var ingen som tenkte på hvilke konsekvenser loven fikk for gribbene; de begynte å sulte. Noen bønder påsto også at sultne gribber begynte å angripe buskapen deres. 

Etter press fra blant annet miljøvernorganisasjoner ble lovgivningen endret, og det ble åpnet opp for at bøndene kunne la skrottene ligge etter spesielle regler. Det ble også etablert fôringsstasjoner, såkalte «gribberestauranter». 

– Jeg synes dette eksemplet illustrerer hvordan vi må lære å tenke at alt henger sammen med alt i naturen. Det er ikke mulig å finne bærekraftige levemåter hvis vi tenker i separate kategorier, som for eksempel folkehelse og miljøvern hver for seg. Det er Covid-19 et godt eksempel på; vi mennesker står ikke utenfor økosystemet, vi er en del av det, mener Schroer. 

Sjøfugl flytter til byen

Å studere sameksistensen av gribber og mennesker i Europa på nært hold, gir kunnskap om vår tids generelle problemer, argumenterer Schroer. 

– For eksempel er det i Norge en alarmerende nedgang i sjøfugl. 

Matmangel, som igjen kan knyttes til klimaendringer og overfiske, regnes som den viktigste årsaken. Et resultat av det er at krykkjer har flyttet inn i byene. De bruker hustak som klipper og og lager reir der. 

– Dette fører til nye konflikter og utfordringer i menneskedominerte miljøer, sier Schroer. 

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet? 

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!