Holocaust kan forstås som et kollektivt, allmennkulturelt minne. En kan i dag finne minnesteder og minnesmerker over holocaust rundt omkring i hele Europa – også i Norge. Holocaust er et tema for filmer, bøker, TV-serier og dokumentarer. Hvordan opplever mennesker som har holocaust som en del av sin familiehistorie, sine møter med slike minnesuttrykk?
I dette doktorgradsprosjektet har Marie Eberson Degnæs undersøkt hvordan etterkommere av overlevende jøder forteller om det å bli innlemmet i erindringen om holocaust. Degnæs har gjennomført et etnografisk feltarbeid blant norske jøder som er barnebarn av overlevendegenerasjonen. Dem vi møter i studien, har vokst opp med minnet om holocaust som noe som på ulike måter har vært innvevd i det hverdagslige og nære. De kan ha hørt beretninger om holocaust i hjemmesfæren. De kan ha vokst opp med fotografier av slektninger som ble deportert, hengende på veggen hjemme. De vil imidlertid også ha møtt minnet om holocaust i andre sammenhenger. I likhet med alle andre vil de kunne komme over en bok om holocaust, oppdage en film om holocaust på en strømmetjeneste, gå forbi en snublestein på gata eller se en referanse til folkemordet dukke opp i Facebook-strømmen eller i en debattspalte i avisene. Minnet om holocaust kan komme til å dukke opp i flere av de sosiale rommene barnebarna beveger seg i og mellom, i samtaler med venner, i medier, i utdanningssystemet, i synagogen og organisasjonsliv og i byrommet. Hvilke sosiale bånd settes i spill i disse hverdagsmøtene med minnet? Hvilke identifikasjonsfornemmelser og selvrefleksjoner oppstår når norske jøder i barnebarnsgenerasjonen støter på eller deltar i den offentlige markeringen av minnet?
I nærlesninger av deltakernes fortellinger om dette utforsker Degnæs hvilke bevegelser og spenninger barnebarna uttrykker når de snakker om det å ta del i erindring i ulike sosiale kontekster. Minoritetstilhørighet og tilhørighet til storsamfunnet – bånd til det jødiske, det norske og det familiære settes i spill – gjerne i en og samme setning. Når deltakerne forteller om sine møter med offentlige minnesuttrykk, reflekterer de samtidig over spørsmål om hjemhørighet og tilhørighet, over forholdet mellom anerkjennelse og andregjøring og over opplevelsen av å ta del i storsamfunnet som minoritet.
Marie Eberson Degnæs gjennomførte en vellykket disputas 17. mars 2023.
Prøveforelesning
Oppgitt emne: "Diskuter forholdet mellom en nasjonal krigsfortelling og en universalistisk fortelling i norsk minnekultur om holocaust"
Bedømmelseskomité
Professor Kyrre Kverndokk, Universitetet i Bergen (førsteopponent)
Docent Susanne Nylund Skog, Institutet för språk och folkminnen (andreopponent)
Førsteamanuensis Line Esborg, Universitetet i Oslo (komitéadministrator)
Disputasleder
Professor Jacob Høigilt
Veiledere
Professor Anne Eriksen, Universitetet i Oslo
Professor Claudia Lenz, MF vitenskapelig høyskole