2022
Islamforskning i Norge 200 år etter Holmboe: Hvem, hva, hvorfor?
Hvor står islamforskningen i Norge? Hvilke tema er forskere opptatt av, og hvilke saksfelt dominerer de ulike forskningsfrontene? Hvilke regioner er belyst og hvilke historiske epoker står sentralt?
Tid og sted: 28. okt. 2022 09:00 – 29. okt. 2022 16:15, Auditorium 2, Georg Sverdrups hus
Om konferansen
I 1822 ble Christopher A. Holmboe utnevnt som lektor i østerlandske språk ved Universitetet i Christiania. Det ble starten på studiet av arabisk/orientalske språk og muslimske kulturer ved et norsk universitet.
I dag, 200 år senere, arbeider over 50 forskere i Norge med islam-relaterte temaer innenfor en rekke disipliner. 200 år etter Holmboe er det på tide at vi møtes!
Faggruppe for religionsvitenskap og Senter for islam- og midtøstenstudier ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, arrangerer konferanse den 28. og 29. oktober 2022.
Målet er å samle fagpersoner med interesse for islam og muslimske kulturer til utveksling og oppdatering. Gitt feltets ekspansjon og den akademiske spesialiseringen som har funnet sted, samtidig som feltets samfunnsmessige og politisk relevans har økt, er en slik konferanse relevant og viktig.
Konferansen er gratis og åpen for alle. Ingen krav til påmelding.
Program fredag 28. oktober
8.30 – 9.00: Registrering og kaffe
9.00 – 9.15: Velkommen ved Nora S. Eggen og Ragnhild J. Zorgati.
9.15 – 10.30: Panel: Faghistorie.
Deltakere:
Amund Bjorsnes: C. A. Holmboe (1796 – 1882) og studier av østerlandske sprog i Norge på 1800-tallet.
Gunvor Mejdell: Holmboe og den nordeuropeiske kanon + undervisning på 1800-tallet.
Ragnhild J. Zorgati: Orientalistkongressen i Stockholm og Oslo.
Nora S. Eggen: Legasjonsprestens blikk.
Eirik Hovden: ordstyrer.
10.30 – 10.45: Kaffepause
10.45 – 12.00: Rundebord: Fagutvikling.
Deltakere:
Knut S. Vikør: Islamforsking: islamsk historie, muslimsk historie, islamologi?
Oddbjørn Leirvik: Islamsk universitetsteologi.
Cecilie Endresen: Kompleks, relasjonell og kontekstuell islam: sekularistisk ulama, kristne muslimer, fengslede profeter og New Age-islam.
Bjørn Olav Utvik: Forskning i et minefelt: å studere islamismen (fokus på forskerens rolle).
Nora S. Eggen: ordstyrer.
12.00 – 13.00: Lunsj (for deltakere med innlegg).
13.00 – 14.15: Panel: Unge voksne.
Deltakere:
Marius Linge: Rituelle repertoarer blant norske muslimer med gatekriminell fortid.
Sveinung Sandberg: "Her i Norge vil det jo ikke være rett": unge muslimers forståelse og legitimering av hududstraff.
Eli-Anne Vongraven Eriksen: Kontinuitet og endring: individualiseringsprosesser i unge muslimske kvinners kunnskapsdannelse og praksis av islam i Trondheim.
Nora Stene: Hva hvis … Norske muslimer 22. og 23. juli 2011 (undervisningsbasert forskning).
Gina Lende: ordstyrer.
14.15 – 15.30: Panel: Kunnskapsproduksjon.
Deltakere:
Christian Mauder: Letting the Eyes Guide the Tongue in Uttering the Word of God: ʿAbd al-Bāsiṭ al-Malaṭī’s (d. 920/1514) al-Zahr al-maqṭūf fī makhārij al-ḥurūf.
Olav Elgvin: Tre nyanser av kanon: oversettelse og kanoniseringsprosesser i norsk islam.
Gerd Marie Ådna: Norsk-tyrkisk-kurdisk-arabisk – hvilke språk er mitt sosiale og religiøse språk?
Mona Abdel-Fadil: ordstyrer.
15.30 – 15.45: Kaffepause
15.45 – 17.00: Rundebord: Fagkritikk/fagutvikling (hvordan institusjonene farger studiet av islam, metode og kildeutvalg).
Deltakere:
Ulrika Mårtensson: Vetenskaps- och teori-fokus i historiska och nutida studier av islam.
Alp Eren Topal og Einar Wigen: Begrepshistorie og filologi i studiet av tyrkisk og osmansk politisk islam.
Serena Baldari: Teologiske og relasjonelle koranstudier ved norske universitet.
Sami al-Daghistani: The State of Research in Islamic Studies – What it is and Whom does it Serve?
Safet Bectovic: ordstyrer.
Program lørdag 29. oktober
9.30 – 11.00: Panel: Det digitale/mediale rommet.
Deltakere:
Amna Mahmood: Muslimske content creators’ bruk av Instagram til å formidle islamsk feminisme i Skandinavia.
Audun Toft: Islam og muslimer i NRK nyheter i 2021.
Yuri Kasahara m. fl.: Hatefulle ytringer mot muslimer på norske sosiale medier.
Mona Abdel-Fadil: Hijabvitne - et selvpålagt emosjonelt traume.
Brynjar Lia: YouTube og religiøs ekstremisme i Norge: en case-studie av tre militante muslimske Youtubere og deres publikum.
Cecilie Endresen: ordstyrer.
11.00 – 11.15: Kaffepause
11.15 – 12.15: Panel: Juss.
Deltakere:
Monika Lindbekk: Sentrale utviklingstrekk innen muslimsk familielovgivning: skilsmisse, vergemål og omsorg for barn.
Rania Maktabi: Menns wilaya over kvinner i Midtøsten og Nord-Afrika 1920-2020: statsborgerskap, statsbygging og standardisering av rettigheter.
Eirik Hovden: Nye lag av loven kommer til: Eksempler fra Zaydi-tradisjonen, ca 1400-1800.
Marianne Hafnor Bøe: ordstyrer.
12.15 – 13.15: Lunsj (for deltakere med innlegg).
13.15 – 14.30: Panel: Verdier og etikk.
Deltakere:
Mari Norbakk: The Invisible Ceiling: Muslim Immigrant Entrepreneurs Navigate Norway’s Financial Environment.
Vibeke Moe: Fortellinger om jøder blant muslimer i Norge.
Marita Furehaug: Øko-apokalypse og muslimsk miljøaktivisme: klimaforandringer og endetidsforestillinger.
Gina Lende og Kaja Borchgrevink: Muslimske humanitære aktører: mellom utviklingsstudier og islamstudier.
Amna Mahmood: ordstyrer.
14.30 – 14.45: Kaffepause
14.45 – 16.00: Rundebord: Fagkritikk (innhold, hva er med og hva utelates i vår forskning?)
Deltakere:
Ingvild Flaskerud: Minoritetsmetodologi i islamforskningen.
Marianne Hafnor Bøe: Representasjon og anerkjennelse av minoritetsretninger i islam.
Safet Bektovic: De forsømte forskningsområdene og Stephan Guth: Et Midtøsten uten islam.
Ragnhild J. Zorgati: ordstyrer.
16.00 – 16.15: Avslutning
2019
Naturens kulturer: Forening for kulturforsknings nasjonale fagkonferanse 2019
Den nasjonale fagkonferansen for kulturforskere i 2019 ønsker å rette oppmerksomheten mot hvordan kulturforskere problematiserer natur i et historisk og samtidig perspektiv i dag.
Tid og sted: 31. januar - 1. februar 2019, Sophus Bugge, Blindern campus, Oslo.
Fra midten av 1800-tallet, da den moderne naturvitenskapen hadde sitt gjennombrudd, har begrepsparet natur og kultur spilt en avgjørende rolle for organiseringen av vestlige kunnskapstradisjoner. Dette gjenspeiles i universitetenes inndeling i fakulteter og i museenes organisering hvor mennesker og natur har fått hver sine museer. De senere års kulturvitenskapelige og museologiske forskning har utfordret dette skillet. Naturens kulturer er blitt studert i de naturhistoriske museene, i historiske perioder da skillet ikke var etablert og som fortellinger om naturfenomener i et historisk så vel som i et samtidig perspektiv.
Denne forskningen har frambrakt ny kunnskap om natur som kulturhistorie. Den er også dagsaktuell i en tid hvor vi står ovenfor menneskeskapte klimaendringer som allerede griper inn i våre daglige liv. Endringene er så omfattende at det hevdes at vi er i en ny geologisk epoke, omtalt som den antropocene (den menneskeskapte) tidsalder. Det har genert spørsmål om hvordan natur skal innlemmes i våre undersøkelser uten at natur og kultur henvises til to ulike sfærer. Hva slags rolle skal natur tildeles og med hva slags tidshorisonter skal dette skje?
Natur har alltid vært tema i den etnologiske og folkloristiske forskningen ved studier i primærnæringer, som teknologi og folkelig kunnskap om jordsmonn, landskap og værforhold i etnologien. Det har også vært som naturfenomener – magi, mystikk og kunnskap om sykdom på mennesker og dyr i det folkemedisinske feltet. Med miljøbevegelsen ble miljøpolitikk, urbefolkningsproblematikk og aktivisme sentralt. Senere ble naturoppfattelsens historie, naturbruk, kropp, vind og seil sentrale tematikker i begge fag, men uten at skillet mellom natur og kultur ble problematisert i særlig grad.
I vår antropocene tidsalder er dette annerledes. Vi blir alle mer og mer tvunget til å se dette på tvers. Det to områdene må bringes tettere sammen. I dag er det derfor en tendens til at kultur- og naturforskere arbeider i samme prosjekt.
Keynotes
- «Anthropocen, ett kulturellt begrepp»
Lars Kaijser, lektor i etnologi, Institutionen för etnologi, religionshistoria och genusvetenskap, Stockholms Universitet. - Fuglebøker som kulturhistoriske tekster
Liv Emma Thorsen, Professor emerita - «Form och retorik i ett frågelistmaterial om klimatförändringar»
Camilla Asplund Ingemark, lektor i etnologi, Institutionen for kulturantropologi och etnologi, Uppsala universitet/Campus Gotland og forsker i prosjekt (deltid) ved AHKR, Universitetet i Bergen. Forsker for øyeblikket om folkelige forestillinger om en klimatendret framtid i projektet «The Future Is Now». - Hesteting på museum - Museer som steder for å forstå relasjoner mellom dyr og mennesker
Anita Maurstad, professor i kulturvitenskap, Tromsø Museum – Universitetsmuseet, UiT Norges arktiske universitet
Arrangør
Naturens kulturer arrangeres av Forening for kulturforskning og Universitetet i Oslo med støtte fra Forskningsrådet
Arrangementskomiteen består av: Anne-Sofie Hjemdahl, Inger Johanne Lyngø, Herleik Baklid, Åmund Resløkken og Ane Ohrvik.
2011
Internasjonal kulturhistorisk konferanse: Åpne forelesninger
«International Society for Cultural History» avholder sin fjerde årlige konferanse på Blindern med tittelen «History - memory - myth: representing the past».
Tid og sted: 3. aug. 2011 14:30–6. aug. 2011 11:00, Aud. 1, Sophus Bugges hus
Konferansen er et samarbeid mellom «International Society for Cultural History» (ISCH), Kungl. «Gustav Adolfs akademien for svensk kultur» og Institutt for kulturstudier og orientalske språk.
Hver dag holder minst én «keynote speaker», en forelesning som er åpen for alle:
- Onsdag 3.8.
Yael Zerubavel: «Heritage, National Memory, and Identity Politics in Israel» - Torsdag 4.8.
François Hartog: «The historian and the present»
Lotten Gustafsson Reinius: «Rites of reconciliation in the post secular museum» - Fredag 5.8.
Tony Bennett: «Collections and Memory: Records,Refuse, and Survivals» - Lørdag 6.8.
Liv Emma Thorsen: «Evoking forgotten stories in the natural history museum»
Katastrofedramaturgier
De fleste opplever ikke naturkatastrofer direkte. Likevel blir vi berørte av dem. Store naturkatastrofer får i dag bred oppmerksomhet fra massemedier, og vi oppfatter dem som allmennmenneskelige hendelser.
Tid og sted: 31. mai 2011 13:00–1. juni 2011 11:00, Grupperom 1, Georg Sverdrups hus
Mediene skildrer naturkatastrofene som dramatiske fortellinger, gjerne som overlevelses- eller øyenvitnefortellinger.
Gjennom media blir naturkatastrofer tolket og satt inn i større politiske eller kosmologiske systemer. Medienes språklige skildringer, bilder og film formidler ikke bare nyheter om katastrofen og ødeleggelsesforløpet. Medienes fremstilling er også med på å forme hendelsene, og blir en del av naturkatastrofenes kulturhistorie.
Fra lokalt til globalt
Dette er ikke noe nytt. På midten av 1700-tallet ble nyheten om et jordskjelv i Lisboa formidlet til mennesker over hele Europa via aviser, skillingstrykk, bøker og prekener.
Og mens ulykker på havet tilbake i tid var noe helt lokalt, er de i dag nasjonale og globale hendelser. Naturkatastrofer kan virke meningsløse, likevel søker vi etter sammenhenger å sette dem inn i. På 1700-tallet handlet det om Guds plan, i dag handler det om miljøødeleggelser, om menneskelige årsaker, ansvar og tiltak
Naturkatastrofer i perspektiv
Katastofeforståelser og katastrofedramaturgier er den 31. mai tema for en tverrfaglig nordisk workshop ved KULTRANS og Institutt for kulturstudier og orientalske språk.
Forskere fra fag som kulturhistorie, idéhistorie, religionshistorie og naturvitenskap diskuterer naturkatastrofer i et historisk perspektiv, og hvordan mediene påvirker fremstillingen og forståelsen av katastrofer i dag.
Program
Tirsdag 31. mai
- Kyrre Kverndokk (Universitetet i Oslo): Velkommen: naturkatastrofer som kulturhistorie
- Gunnar Broberg (Lunds universitet): Lissabon 1755, Norden og katastrofen
- Narve Fulsås (Universitetet i Tromsø): Mediering, nasjonalisering og sekularisering av fiskeriulykker
- Henrik Svensen (Universitetet i Oslo): Naturens rolle i naturkatastrofer: Geologiske og historiske betraktninger
- Isak Winkel Holm (Københavns Universitet): «Katastrofedokumentation eller katastrofeimagination? En skitse til et teoretisk grundlag for en kulturvidenskabelig katastrofeforskning»
Onsdag 1. juni
Lukket sesjon
- Adam Dodd (Universitetet i Oslo): «When Nature Wipes the Slate Clean: Cataclysm, Fantasy, and Misanthropy in Roland Emmerich’s 2012»
- Anders Ekström (KTH Royal Institute of Technology, Stoclholm): «Exhibiting Disasters: Mediation, Historicity and Spectatorship»
- Kyrre Kverndokk (University of Oslo): «Negotiating Cosmology, Conceptualizing the Globe. The Danish-Norwegian Reception of the 1755 Lisbon Earthquake»
Kontaktperson
Kyrre Kverndokk