Om prosjektet
Hvordan opplever pilegrimer veiene til Nidaros og Selja? Hvordan ble Olavskildene gjenoppdaget som reisemål? Og hvilken plass får steder som har vært viktige for alternative religiøse bevegelser i lokalhistorien?
Prosjektet «Fortellinger, steder og veier: Narrative gjenskapinger som kulturarv» studerer steder og veier med religiøs eller mytisk historie i Norge og de baltiske landene, og spør hvordan disse blir gjenskapt gjennom nye fortellinger, og gitt ny mening og betydning som kulturarv.
Å undersøke om kulturelle prosesser knyttet til et spesifikt sted kan virke sosialt inkluderende, står sentralt i prosjektet.
Steder og monumenter fra den religiøse historien gis i dag betydning som kulturarv, mens natur og landskap gis ny mening som spirituelle domener. Vi studerer hvilken rolle steder spiller i religiøse og mytiske tradisjoner, og sammenligner hvordan ulike tradisjoner har blitt revitalisert.
Vi stiller spørsmål om hvordan steder gjøres meningsfulle:
- Hvilke forestillinger knytter man til steder?
- Hvordan blir de presentert og formet medialt?
- Hvordan forteller mennesker om sin identitet ved hjelp av steder?
Samarbeid
- University of Tartu, Estland
- Institute of Literature, Folklore and Art, University of Latvia
- Institute of Lithuanian Literature and Folklore, Litauen
Varighet
01.01.2020 - 31.12.2024.
Finansiering
European Economic Area (EEA)
Financial Mechanism 2014-2021.