Prosjektet «Livstider: en naturhistorie for samtiden» skal besvare spørsmål som følger av at naturen griper inn i historien på måter som vi ikke lenger kan ignorere.
Om prosjektet
I debatten om klimaendringene blir menneskene omtalt som en «geologisk kraft», som er i ferd med å påføre kloden uopprettelig skade. Påvirkningen har innledet det mange forskere anser som en ny epoke i Jordas historie, kalt «antropocen». Den forrige, «holocen», begynte for omtrent 11 700 år siden; den før der igjen, "pleistocen", regnes fra 2,58 millioner år tilbake.
Dette er helt andre tidsrammer enn den vi er vant til å tenke på når vi snakker om «historie», som i høyden strekker seg noen få tusen år tilbake og ofte i realiteten begynner med oppdagelsen av Amerika eller den franske revolusjon. Ikke desto mindre er klimaendringene også vår historie. Spørsmålet er bare hvordan vi skal tenke på dem.
Det er ikke bare klimaendringene som stiller oss overfor nye utfordringer for hvordan vi forholder oss til tid og historie. Hva betyr det når en fjerdedel av befolkningen i Norge og en rekke andre land snart vil være over 65 år, eller når innovasjonstakten innenfor genetikk, kunstig intelligens og Big Data er så høy at det blir stadig vanskeligere å finne fram til felles fremtidsscenarioer?
Mål
Disse radikale endringene krever en ny forståelse av tid og historie som strekker seg på tvers av human- og naturvitenskaper. I arbeidet med å få dette til vil vi dels gå tilbake til ideen om «naturhistorie», som tok form på 1600- og 1700-tallet, dels bringe sammen kunnskap fra sentrale felt i samtiden, deriblant ingeniørvitenskap, medisin og kvantefysikk, i tillegg til kulturarv og fremtidslitteratur.
Vi vil undersøke hvordan både liv og tid kommer i skalaer, som kommer sammen for å skape de tidsformer vi lever og handler etter i dagens samfunn.
Finansiering
Norges forskningsråd og Universitetet i Oslo.
Varighet
2018-2023.
For mer informasjon om prosjektet, se den engelske prosjektsiden.