Årsplan IKOS 2023-2025

Hensikten med planen er å kunne fokusere virksomheten både i ledelsen og faggruppene rundt målrettede tiltak med sikte på å styrke kvaliteten i det vi gjør og samtidig sikre et godt økonomisk fundament framover. Utgangspunktet er en felles forståelse av hvilke utfordringer vi står overfor og hvor vi ser muligheter for utvikling.

Planen er treårig og rullerende. Hver høst foretas en gjennomgang hvor ledelsen og faggruppene vurderer resultatene fra sist år, konkretiserer planer for kommende budsjettår og fører planen ett år videre fram i tid.

Årsplanen består av fellestiltak for IKOS samt tiltaksplaner for hver faggruppe med tilhørende budsjettavsetninger. Samlet vil disse budsjettpostene være innenfor rammene som styret vedtar i budsjettet for 2023. Hovedelementene i faggruppenes planer ble diskutert under styreseminaret i november. Faggruppenes tiltaksplaner er levert instituttledelsen og vil godkjennes av instituttleder etter bearbeiding av ledelsen i samarbeid med faggruppene. Fellestiltakene vedtas av styret.

 

IKOS i 2022

Instituttets årsplaner siden 2016 har vært rettet mot tiltak for å styrke kvaliteten i alle deler av instituttets virksomhet. Det har vært arbeidet for å forbedre studieløpene på instituttets studieprogram både på BA- og på MA-nivå, og det har vært nedlagt mye arbeide i å analysere og justere faggruppenes og instituttets undervisningsressurser for å oppnå balanse mot undervisningstilbudet. Målet til enhver tid er å utnytte ressursene og de økonomiske rammene på best mulig måte for å gi best mulig undervisning, levere best mulig forskning og legge grunnlag for instituttets fremtidige virksomhet.

På forskningssiden preges IKOS fremdeles av at vi har hatt stor suksess med eksternfinansiere prosjekter de fem siste årene (3 ERC-prosjekter, 6 MSCA individual fellowships og en stor portefølje av NFR-finansierte prosjekter). De gode resultatene har også resultert i god tilgang på eksterne midler til utviklingstiltak de siste årene. I løpet av 2022 har aktivitetsnivået tatt seg kraftig opp etter pandemien, med konferanser, seminarer og feltarbeid tilknyttet større prosjekter og enkeltforskere. Dette er i tråd med fjorårets mål. Når det gjelder de to andre målene fra fjoråret, et bedret opplegg for forskningsetikk og mer integrasjon på tvers av faggrupper, så er de delvis oppnådd. Det gjenstår å iverksette det ferdig utviklede, konkrete undervisningsopplegget for forskningsetikk, og integreringsarbeidet på tvers er av natur et langsiktig prosjekt. Her er en viktig milepæl oppnådd med opprettelsen av faggruppen for miljøhumaniora, som samler ansatte fra ulike faggrupper.

På studiesiden har studiepoengutviklingen vært relativt stabil for alle studieprogram på både BA og MA de siste årene, men den har hatt en noe synkende tendens i 2022. På BA har pandemien hatt en negativ effekt på studiepoenginntjeningen på språkemnene med obligatoriske utenlandsopphold mens masterprogrammene viste en økning i 2021. Bachelorprogrammene sliter relativt sett med lav gjennomstrømming mens det er noe større variasjon på masterprogrammene. Det blir viktig å fortsette arbeidet med helhetlige og bærekraftige studieløp med en mer effektiv bruk av undervisningsressursene. Det blir viktig å legge til rette for økt studiepoenginntjening der det er mulig og hensiktsmessig.

 

Tiltak for 2023

Instituttets viktigste årsplantiltak for 2023 er gjennomføring av arbeidet med fagstrategisk plan og stillingsplan 2023-2033. Arbeidet ledes av ledergruppen og gjennomføres i tett samarbeid med instituttets faggrupper. Endelig vedtak i instituttstyret i august vil danne grunnlag for den fremtidige strategiske innretningen på instituttets fag, satsinger og stillinger. I denne sammenheng vil instituttet gjennomgå ressursbalansene og studietilbudene i alle instituttets faggrupper med tanke på mer helhetlige og bedre studieløp, og mer robust utnyttelse av ressursene, for å sikre grunnlag for instituttets langtidsøkonomi.

De viktigste ressursene på instituttet er ansatte, og særskilt fokus i 2023 legges på mottak/integrering av nye fast vitenskapelige ansatte, oppfølging av midlertidig vitenskapelig ansatte, og en tettere kobling og samarbeid om administrative og faglige oppgaver.

Innen undervisning skal vi:

  • Gjennomføre programevalueringer av alle instituttets studieprogrammer
  • Fullføre arbeidet med helhetlig program- og emnedesign i studieprogrammene ved IKOS. Dette arbeidet skal sees i sammenheng med programevalueringene og instituttets fagstrategiske planarbeid

Innen forskning skal vi:

  • Utforske hvordan vi best kan tilpasse oss og utnytte et endret finansieringslandskap: Bebudede endringer i NFRs Fripro-ordning og stadig flere internasjonale finansieringskilder
  • Videreutvikle eksisterende initiativer innen digitalhumaniora og miljøhumaniora og tilrettelegge for nye, i dialog med HFs satsing på disse områdene

Innen rekruttering og utdanning av unge forskere skal vi:

  • Gi gjennomføringsstipendiater en bedre forståelse for undervisnings- og forskningsorganisasjonen ved IKOS gjennom en felles opplæringsdel og fordeling av opplæringsansvar i faggruppene
  • Utvikle et fast årlig undervisningstilbud i forskningsetikk for PhD-kandidater og andre ansatte
  • Jobbe for å øke andelen av søkere til PhD-stillinger blant våre egne kandidater gjennom å utvikle og gjennomføre søkerseminar for ferdige masterkandidater i tilknytning til utlysninger