Cecilie Endresen

• "Indian Diplomacy, Yoga, and New Age in Serbia". In Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries, Knut Axel Jacobsen & Ferdinando Sardella (eds.). Brill Academic Publishers 2020 ISBN 9789004433441. s. 1410-1427, https://doi.org/10.1163/9789004432284
• "Meditation and Yoga for Peace in Kosovo", In Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries, Knut Axel Jacobsen & Ferdinando Sardella (eds.). Brill Academic Publishers.  ISBN 9789004433441.  Chapter 45.  s 1141 - 1151, https://doi.org/10.1163/9789004432284 
• "Yoga Tourism, Āyrurveda and New Hindu Movements in Montenegro", In Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries, Knut Axel Jacobsen & Ferdinando Sardella (eds.). Brill Academic Publishers.  ISBN 9789004433441.  Chapter 49.  s 1191 - 1203, https://doi.org/10.1163/9789004432284
• "Yoga, Meditation, and Guru Movements in Albania", In Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries, Knut Axel Jacobsen & Ferdinando Sardella (eds.). Brill Academic Publishers.  ISBN 9789004433441.  Chapter 27.  s 779 - 805, https://doi.org/10.1163/9789004432284
• "Hinduism in the Republic of North Macedonia: Yoga, Gurus, and National Myths" (co-authors: Ines Crvenkovska Risteska and Ljupčo S. Risteski), In Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries, Knut Axel Jacobsen & Ferdinando Sardella (eds.). Brill Academic Publishers. Chapter 51.  s 1218 - 1240, https://doi.org/10.1163/9789004432284
• "Body, Mind and Spirit: A Therapeutic Turn in Muslim-majority Kosovo". I  Bria, G., Clayer, N. (red.). Power, authority and body: Islam’s transformations in South-East Europe between XX and XXI century [Special Issue]". Occhialì – Rivista sul Mediterraneo islamico, 5 (1), s 94- 125. doi: phi.unical.it/wp34/occhiali/la-rivista/rivista-occhiali-n-52019/ 
• "Kosmiske språk, babelsk forvirring og indoeuropeisk kvantefysikk: Emisk lingvistikk og myter om språk i albansk nyreligiøsitet". Chaos - Skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier 69, 2019. s 67- 93.
• "Vin og vinyasa: Yogaturisme på Balkan". Aura. Tidsskrift för akademiska studier av nyreligiositet, 2019.   
• "A Fantastic People and Its Enemies: An Analysis of an Emerging Albanian Mythology", In Asbjørn Dyrendal; Egil Asprem & David G Robertson (ed.),  Handbook of Conspiracy Theory and Contemporary Religion.  Brill Academic Publishers, 2018.  ISBN 978-90-04-38150-6.  Chapter 15.  s 343 - 360
• “Norway, religion and the United Nations". (Medforf.: Ingrid Vik.) Religion, State and the United Nations: Value Politics. Anne Stensvold (ed.).New York: Routledge, 2017. p. 170-184.
• "Allah og aliens: Albanske mellomvesener og albanere som mellomvesener". Aura. Tidsskrift för akademiska studier av nyreligiositet.  ISSN 2000-4419. 8, 2016. s 28- 56
• "Reform, sekularisme og globalisering". Internasjonal Politikk, 2016. http://dx.doi.org/10.17585/ip.v74.630
• "Faith, Fatherland, or both? Accommodationist and neo-fundamentalist Islamic discourses in Albania", The revival of Islam in the Balkans. Arolda Elbasani and Olivier Roy (eds.). Palgrave, 2015. http://www.palgrave.com/page/detail/the-revival-of-islam-in-the-balkans-arolda-elbasani/?K=9781137517838
• "The nation and the nun: Mother Teresa, Albania’s Muslim Majority and the Secular State", Islam and Christian–Muslim Relations 1/2015, p. 53-74. dx.doi.org/10.1080/09596410.2014.961765. 
• "Status report Albania 100 years: symbolic nation-building completed?", Strategies of Symbolic Nation-building in South Eastern Europe. Pål Kolstø (ed.). Farnham and Burlington: Ashgate, 2014, p. 201-226. 
• "One object, several definitions. The Albanian ‘church-mosque’ dispute", Annuario  2013, p. 39-60.
• Is the Albanian’s religion really «Albanianism»? Religion and nation according to Muslim and Christian leaders in Albania. Harrassowitz Verlag, Wiesbaden, 2012,
• "Gud i nasjonal kontekst: En sammenligning av rumensk-ortodokse og albansk-ortodokse forestillinger om Gud". Dīn 2, 2012.   
• "Romania’s Saving Angels: ‘New Men’, Orthodoxy and Blood Mysticism in the Legionary Movement", Bulletin for the Study of Religion 41/2, 2012, www.equinoxpub.com/journals/index.php/BSOR/article/view/Endresen. 
• "‘Kristi soldater’ i Romania". Nordisk Østforum 2, 2012. 

• Endresen, Cecilie & Hvalstrand, Hedda Sebesta (2022). Mikuláš-festen: Helgenkult, tradisjon og tsjekkisk identitet. Chaos - Skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier. ISSN 0108-4453. 75(1), s. 147–164. Vis sammendrag

  Mikuláš-feiringen er en årlig fest for tsjekkiske migranter og deres etterkommere i Norge, med opphav i en gammel helgenfest (St. Nikolas). Nå som før speiler feiringen sosiale endringer og kulturmøter, og handler mest om sekulær sosialisering og nasjonal identitetsbygging i en moderne norsk migrasjonskontekst. At de færreste deltagerne er religiøse, gjør ikke festen mindre viktig, og i et religionsvitenskapelig perspektiv har feiringen både religiøse røtter og religionslignende trekk. Festdeltagerne skriver seg inn i en lang kristen tradisjon, der førkristne, kristne og postkristne elementer i dag lever side om side, og i artikkelen bruker vi feiringen til å drøfte religiøs utvikling og forholdet mellom nasjon og religion. Gjennom drøfting av feiringens form, funksjon og forutsetninger, vil vi diskutere den flytende grensen mellom det religiøse og det sekulære. Et viktig poeng i analysen er hvordan religion fungerer som tradisjon.

• Endresen, Cecilie & Stensvold, Anne (2022). Dianas dødsfest. En prinsesses forbigående apoteose. Chaos - Skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier. ISSN 0108-4453. 75(1), s. 47–66. Vis sammendrag

  Prinsesse Diana var verdens mest fotograferte kvinne, og hennes død i en trafikkulykke i Paris en augustnatt i 1997 utløste en kollektiv sorgbølge. Uken mellom hennes bortgang og begravelsen ble en mediebegivenhet av et hittil ukjent omfang som forente briter og et globalt TV-publikum i en felles sørgestund. Seriøse medier kalte det for helgenkult. I denne artikkelen vil vi se på det som utspant seg i sørgeuken som en mediebegivenhet og en dødsfest med religiøse undertoner. I løpet av en uke ble Diana forvandlet fra hovedperson i tabloidpressens kongesladder til et moralsk forbilde, en lidende tjener, engel og martyr. Slik sett kan den døde Diana plasseres inn i en tradisjonell kristen helgenkategori. I det følgende vil vi analysere sørgeperioden som en slags medialisert dødsfest, en transformativ prosess der den døde Diana ble helliggjort.

• Ruud, Arild Engelsen & Endresen, Cecilie (2022). Philippine Elections 2022: Bongbong Marcos Stories as Told by Filipino Voters. Contemporary Southeast Asia. ISSN 0129-797X. 44(3), s. 404–410.
• Endresen, Cecilie (2021). “Mystical and Mythical Thinking”: Myth-Making as a Compensatory Mechanism. I Musaraj, Smoki & Gregorič Bon, Nataša (Red.), Remitting, Restoring and Building Contemporary Albania. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-84090-7. s. 211–238. doi: https:/doi.org/10.1007/978-3-030-84091-4. Vis sammendrag

  This chapter explores a set of popular myths entertaining the notion that a variety of civilizations and languages have Albanian origins. Such narratives are embedded in conventional national myths but are underpinned by certain religious and magical beliefs and can be seen as a form of “occult linguistics”. A tenet is the idea that Albanian conveys higher forms of knowledge. To those disseminating such views, seemingly random similarities reveal what are actually deeper, mystical connections spanning the far reaches of time and space. Such myth-making miraculously Albanianizes in innovative ways many places and traditions, such as Scandinavia, the Himalayas, and the Americas. While sacralizing ancestry and construing a higher racial soul, the new myths also integrate Albanians into foreign cultural contexts symbolically and compensate for marginalization by placing them at the top of the hierarchy.

• Endresen, Cecilie & Kersten, Carool (2021). The politics of blasphemy in Indonesia. I Stensvold, Anne (Red.), Blasphemies compared : Transgressive speech in a globalised world. Routledge. ISSN 9780367254223. s. 192–213. Vis sammendrag

  Indonesia is a country of extraordinary religious, ethnic and social diversity. It is also the world’s largest Muslim-majority nation-state, once lauded for religious tolerance. In the two decades since Indonesia underwent a transition from authoritarian rule to democracy, there has been a major growth in blasphemy cases. This chapter asks how and why. To answer these questions, we look at how accusations of blasphemy feature in confrontations between Islamic hardliners and advocates of religious toleration. The selected cases illustrate the complex nature of the relationship between state and religion in a country, which is officially defined as being monotheistic and multi-religious, but not secular. In Indonesia, Islam exists alongside and is intertwined with Hinduism, Buddhism, Christianity and with a myriad of local religious traditions, including animism and ancestor worship. Historically, Islam was diffused throughout the archipelago along trade routes, which makes the Islamic landscape unusually complex. This religious plurality has characterised Indonesian society for centuries. Today, 205 million identify as Muslims, approximately 88% of the population. The vast majority of them subscribe to traditional and “moderate” forms of Islam. The blasphemy cases we discuss later point to a tendency of seeking to standardise Islam by reinforcing orthodoxy and detecting “illegitimate innovations”. These standardisation efforts are, in turn, related to the postcolonial nation-building project, as well as to broader processes of modernisation and globalisation, which are “just as likely to prompt radical religious denials of diversity and exclusivist rejections of pluralism as to promote cosmopolitan acceptance of them”. The official legal term for blasphemy in Indonesia is penodaan agama (the sullying of religion). An important factor in the conceptualisation of blasphemy in the Indonesian context is the country’s approach to religious plurality. Underlying the first constitution of independent Indonesia (1945) and the country’s legal system is a late modern categorisation of religion, which treats all approved religions (Islam, Protestantism, Catholicism, Hinduism, Buddhism and Confucianism) as equal, with indigenous religious traditions a significant exception. Religious identity is an official concern, and on the Indonesian ID card, all citizens must state their adherence to one of the six approved religions. Atheism is not an option. Many who do not fit the formal categories, for instance, because they adhere to unofficial religious traditions, simply select the dominant religion in the area where they live to avoid bureaucratic obstacles. Since 2014, almost 150 individuals have been convicted of blasphemy, a mixed selection of Muslims and Christians. Most are adherents of “unorthodox” or “deviant” minority groups/sects, as well as atheists. Supporters of the blasphemy law maintain that it prevents conflicts and protects religions – understood as the “orthodox” versions of the six official religions. Blasphemy accusations, however, which thrive on rumours and conspiracy theories, tend to inspire vigilante justice, especially against vulnerable minorities or individuals with little influence and no protective networks outside the local community. How Indonesia responds to blasphemy accusations can be considered as a litmus test for the robustness of the post-1999 democratisation process. Blasphemy controversies serve as a window to study changing relations between religion and politics in Indonesia, inter-religious dynamics and conflicts over religious authority. The blasphemy cases under scrutiny here consist of instances where Muslims feel offended.

• Endresen, Cecilie (2020). Indian Diplomacy, Yoga, and New Age in Serbia. I Jacobsen, Knut Axel & Sardella, Ferdinando (Red.), Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries. Brill Academic Publishers. ISSN 9789004433441. s. 1410–1427. doi: https:/brill.com/view/title/56478. Vis sammendrag

  There are many connections between Serbia and India. In medieval culture, Indian motifs are detectable in Serbian literature, iconography, mythology, theology, and folklore. One important source of inspiration was the Pañcatantra, which is a collection of animal fables. Like in many other European traditions, the story of the Buddha became influential in Serbia in a Christianised version. For most of the twentieth century, Serbia was a part of Yugoslavia—and a politically dominant one. Hindu influence often came from the west via Catholic Slovenia and Croatia, which had universities with a tradition of Sanskrit studies, and they made Hindu texts also available in Serbia. The Yugoslav Theosophical Society, beginning in 1925, soon had an offshoot in Belgrade, and members translated the Bhagavadgītā and some texts by Vivekananda and Krishnamurti. After World War II, the Indologist Cedomil Veljačić published a selection of Indian philosophical texts (1958), and in 1964 a translation of Sarvapalli Radhakrishnan’s Indian Philosophy was published in Belgrade as Indijska filozofija. Yoga was known in Serbia from the 1960s, which was when yoga manuals such as Yoga for Everyone: A Sports Book (Puljo 1961) were published, and many Serbs developed a fascination for India. Today, yoga culture in a westernised version is rather popular among young, urban professionals. The Serbian Orthodox Church is generally sceptical about yoga and carefully monitors its influence. An unknown number of religious groups that are derived from Hindu traditions exist in Serbia, but they are not registered. Floating Hindu tropes are quite common, for example in newspaper articles on love (“karmic relationships”) or in political discussions (“political reincarnation”). Hindu elements in more or less fragmented versions are also found in a myriad of literature and media with a New Age character. In some cases, the Hindu origins are quite explicit, for example in the holistic magazine Sensa’s article that narrates a myth about Brahmā and starts as follows: “Once upon a time, all human beings were gods.” Then it goes on to tell the story about how Brahmā dealt with people who misused their divine gifts and summoned other gods to find a way of hiding them. By all accounts, New Age spirituality and therapies that contain fragments of Hinduism are quite widespread. This became acutely clear in 2008 when it turned out that, since the genocidal war in Bosnia, the notorious war criminal Radovan Karadžić had been hiding in plain daylight in a suburb of Belgrade, where he practised as an alternative healer and “spiritual explorer.” Under the name Dragan David Dabić, he offered various kinds of therapies in the field of “quantum medicine” and published his “research” in “psychology and bio-energy” in a Belgrade magazine called Healthy Life. Indian-Serbian relations go back to the Cold War and the Non-Aligned Movement; several streets in Serbia are named after Gandhi and Nehru, and today, Indian-Serbian relations are “cordial”, according to the Indian Ministry of Foreign Affairs. In 2018, stamps featuring Vivekananda’s portrait were issued in both Serbia and India to celebrate seventy years of diplomatic relations. The Indian embassy in Belgrade currently plays an important role in spreading yoga and alternative medicine in the country. In 2015, the University of Belgrade started a new course called the “Cultural History of India,” and according to the Indian embassy, this was “on popular demand.”

• Endresen, Cecilie; Crvenkovska Risteska, Ines & Risteski, Ljupčo S. (2020). Hinduism in the Republic of North Macedonia: Yoga, Gurus, and National Myths. I Jacobsen, Knut Axel & Sardella, Ferdinando (Red.), Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries. Brill Academic Publishers. ISSN 9789004433441. s. 1218–1240. doi: https:/doi.org/10.1163/9789004432284. Vis sammendrag

  Influence from a Hindu diaspora has so far been almost negligible in Macedonia. A handful of Indian citizens might be residing in the country, but their existence does not create any public interest, and the only Indian restaurant in Skopje has closed. Small communities of new Hindu religious movements have been established, which have a small number of active members. Translations of classical Hindu texts and texts from new Hindu religious movements have circulated in subcultures for decades in Macedonia. The interest in yoga, meditation, and Indian-inspired alternative medicine seems to be increasing, at least among young people in the capital city of Skopje, but this interest is condemned by the Orthodox Church. Historical or imagined Indian connections play a noteworthy role in nationalist imagery, such as myths of origins and ethnic continuity, as well as in esoteric speculations and fringe science. In some cases, they influence government politics. Moreover, Macedonia has a large Roma minority that has Indian roots, which is an element emphasised both in local folklore and in Indian Hindutva politics.

• Endresen, Cecilie (2020). Yoga Tourism, Āyurveda and New Hindu Movements in Montenegro . I Jacobsen, Knut Axel & Sardella, Ferdinando (Red.), Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries. Brill Academic Publishers. ISSN 9789004433441. s. 1191–1203. doi: https:/doi.org/10.1163/9789004432284. Vis sammendrag

  Montenegro is small mountainous country on the Adriatic coast that has a population made up of an Orthodox Christian majority and a Muslim minority. Hindu expressions are practically absent from public life, with a few exceptions, such as an exhibition of paintings of the Bhagavadgītā by a Montenegrin artist in Podgorica in 2014 and 135 people celebrating the United Nation’s International Day of Yoga in the capital Podgorica in 2016. Given the lack of data and previous research, it is hard to provide a comprehensive overview, but at this point, it seems there is no Hindu diaspora or temple-Hinduism, hardly any Hindu activities, influence, or structures, and the presence of new Hindu movements is microscopic. While publications and translations of Hindu texts had some influence in Yugoslavia and the International Society for Krishna Consciousness (ISKCON) and Transcendental Meditation for example were active in Serbia, little of this remains in Montenegro. Hindu literature is not available in bookshops, and those interested order it online. However, public interest in yoga and meditation is growing, and Montenegro, with its scenic landscape, has become a destination for yoga tourism and “holistic holidays” (Smith 2003). There is also an Āyurvedic centre in Podgorica. Based on fieldwork data and electronic sources, this chapter looks more closely at some of the Hindu or Hindu-inspired activity that exists in the country.

• Endresen, Cecilie (2020). Meditation and Yoga for Peace in Kosovo. I Jacobsen, Knut Axel & Sardella, Ferdinando (Red.), Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries. Brill Academic Publishers. ISSN 9789004433441. s. 1141–1151. doi: https:/doi.org/10.1163/9789004432284. Vis sammendrag

  Kosovo is a multi-religious and multi-ethnic Yugoslav successor state that declared independence from Serbia in 2008. It has a Muslim majority, Christian minorities, and a secular constitution. Kosovo is one of the poorest countries in Europe and is still war-torn (1998–1999), with ethnic tension simmering among the Albanian majority and the shrinking Serbian minority. Modern Hindu movements sporadically conduct missions, but they do not generate much public interest. There is no Hindu diaspora, but since 1999, some Indians have worked for international organisations. Mother Teresa is an important link to India for ethnic Albanians, who consider her a national symbol (Endresen 2015). Meditation programmes that are based on a Hindu guru movement have political support and are used by guerrilla members for therapeutic purposes. Yoga culture is becoming increasingly popular and often aspires to transcend ethnic boundaries. Books by Deepak Chopra and Osho are popular, and a book on Transcendental Meditation (TM) and alternative medicine, which is co-written by a successful businessman from Kosovo, is a bestseller (Starc and Ramadani 2018). Based on available electronic sources and fieldwork data, this chapter provides a glimpse into the ways Hindu elements are spreading in Kosovo and acquiring new meaning in the local context.

• Endresen, Cecilie (2020). Yoga, Meditation, and Guru Movements in Albania. I Jacobsen, Knut Axel & Sardella, Ferdinando (Red.), Handbook of Hinduism in Europa volume 2: Hindu presence in European countries. Brill Academic Publishers. ISSN 9789004433441. s. 779–805. doi: https:/brill.com/view/title/56478. Vis sammendrag

  There are less than 100 Indians in Albania, mainly engaged in the pharmacy, banking and trade, and no registered Hindu community. The Indian Ministry of Foreign Affairs’ claim that Albanians have an “abiding interest in Indian culture, dances and films” appears exaggerated. However, in the last few years the interest in yoga, meditation and “Indian” forms of spirituality has surged. Osho’s books are bestsellers, and new Hindu movements are attracting some followers. In the capital Tirana, the mayor organises huge yoga events in public on Yoga World Day, and in 2012 the first lady took part at a Vivekananda-inspired conference in New Delhi. Ayurvedic references are found in health related articles and circulate in social media. Mother Teresa is a national symbol which is very present in the public space and in discourses over national and religious identity. An old legend about an immured woman, said to embody national values, has Indic parallels and is probably an Indian loan. Albania also has a heterogeneous Roma population, some of which speak languages of Indic origins, and India is possibly using soft power to influence the Roma minority. Pseudoscientific ideas that Sanskrit is a form of proto-Albanian thrive in nationalist and New Age-influenced discourses.

• Endresen, Cecilie (2019). Vin og vinyasa: Yogaturisme på Balkan. AURA. ISSN 2000-4419. 10, s. 61–90. Vis sammendrag

  I denne artikkelen skal jeg se nærmere på såkalt yogaturisme, en type “spirituellˮ eller “holistiskˮ turisme, tett beslektet med nyreligiøsitetens “feiring av selvet” (Heelas 1996). Yogaturisme er nærmest et ubeskrevet blad innen religionsvitenskapelig forskning, men utgjør et marked i vekst, kjent fra for eksempel India, Hawaii og Bali, og inntar stadig nye geografiske områder (Fonneland 2014). Et sted slik turisme skyter fart, er i de tidligere kommunistlandene på Balkan. Etter krig og politisk turbulens på 1990-tallet, presenterer disse seg nå som et forlokkende alternativ til mer etablerte turistmål i området, slik som Hellas, Italia og Tyrkia. Ikke minst strømmer turister til Adriaterhavskysten. Også dramatiske fjellandskap i innlandet lokker stadig flere turister, også av den søkende og spirituelle typen, og har gjerne en tydelig kobling til New Age og alternative miljøer. Slike turister verdsetter gjerne “mystiskeˮ landskap, og aktivitetene og opplevelsene er utformet for at turisten kan slappe av og forene “kropp, sinn og ånd”. Yogaturismen illustrerer den flytende overgangen mellom turisme og religion. Nå vil antagelig mange av turistene på de aktuelle stedene sannsynligvis være tilbøyelige til å definere seg som “spirituell, men ikke religiøsˮ (McCutcheon 2018), selv om den spirituelle siden av oppleggene i religionsvitenskapelig forstand kan analysere som moderne og flytende former for religiøsitet. Selv med det spirituelle og Selvet i sentrum, blir også tradisjonelle religioner umerkelig en del av opplegget og opplevelsen. Her gjelder dette spesielt islamske og kristne objekter og tradisjoner, både ekte og oppfunne . Disse utgjør symbolske ressurser som kan aktiveres eller overses i tråd med turistens egne ønsker. En yogaturist kan se helt bort fra lokal religion, eller la seg eksponere for den, for eksempel gjennom å besøke kultsteder, koble yoga og det spirituelle til tradisjoner på stedet, integrere eldre tradisjoner i et nyreligiøst paradigme, eller la lokale religionsformer forsterke den åndelige dimensjonen. Etter hvert som yogaturismen og lokal yogakultur utvikler seg i området, vil man antagelig se flere, tettere og mer eksplisitte koblinger mellom New Age, østlige religioner, og lokale religiøse tradisjoner, både islamske og kristne. Yogaturismen har mye til felles med religiøs turisme for øvrig. Motivasjonen for reisen kan være så mangt, for eksempel et ønske å delta i ritualer, på retreater, seminarer, kurs og møter, reise på pilgrimsreise, få rådgivning eller møte religiøse autoriteter, feriere innen en religiøs ramme, oppnå dennesidige eller hinsidige fordeler, eller oppnå spirituell selvinnsikt og personlig vekst. Tross sterke bindinger til New Age (Smith og Puczkó 2013: 50), betones sistnevnte i varierende grad på de forskjellige retreatene, og formodentlig også av forskjellige deltagere på samme opplegg. Som Ingvild Sælid Gilhus påpeker er trosaspektet “situasjonsbestemt og varierer for den enkelte personˮ (Gilhus 1999: 45). Når The Wellness Designer skriver at “the beauty of yoga is that you come just for the stretch and leave with so much more”, er premisset at det er opp til deltagerne å bestemme hva de vil legge i “så mye merˮ. For en del yogaturister kan nok det grenseoverskridende forstås som noe materielt og kroppslig. Yogaturismen illustrerer dermed det problematiske skillet mellom det sekulære og det religiøse (jf. Frisk 2014). Det jeg i denne artikkelen for enkelthets skyld kaller “yogaturismeˮ er en nisje innen velværeturisme.

• Endresen, Cecilie (2019). Islam und religiöse Autorität im heutigen Albanien. I Telbizova-Sack, Jordanka & Voß, Christian (Red.), Islam auf dem Balkan Muslimische Traditionen im lokalen, nationalen und transnationalen Kontext Series: Südosteuropa-Jahrbuch . Peter Lang Publishing Group. ISSN 978-3-631-79322-0. s. 89–101. doi: https:/doi.org/10.3726/b15775. Vis sammendrag

  Die Muslime in Albanien sind keineswegs eine heterogene Gruppe.1 Der Islam unter den Albanern zeigte schon von Anfang an das Bild eines Mosaiks. Der Wiederaufbau der Religion nach der atheistischen Periode ist heute noch ein fortwährender Prozess. In Zusammenhang damit steht die Rekonstruktion von Bedeutung, Kontinuität, Sinn, Zugehörigkeit – und „islamische Werte“ werden neu ausgehandelt. Nach der Öffnung und Liberalisierung der Jahre 1990-91 wurden die religiösen Gemeinschaften im Land wiederbelebt. Aber nach jahrzehntelangem Atheismus war Religion in Albanien erodiert und privatisiert. Das bedeutet, dass soziale und religiöse Identität des Einzelnen nicht zwingend einem „offiziellen“ Inhalt des Glaubens entspricht. Auch eine intensive Neuordnung muslimischer Netzwerke findet statt. Und selbstverständlich hat das Internet einen weitgreifenden transformatorischen Effekt auf religiöse Praktiken und Ideen. Neue religiöse Akteure und Netzwerke haben die religiöse Landschaft betreten und verkomplizieren das Bild. In diesem Zusammenhang sind Fragen nach Autorität und Legitimation zentral. Im Islam gibt es keine zentrale Institution oder ein Monopol. Heute ist eine Fragmentierung von Autorität in der gesamten islamischen Welt zu beobachten. Dies geschieht deutlich auch in Albanien. Unterschiedliche Religionsformate treffen aufeinander, kollidieren oder überlappen sich. Muslime finden alternative Quellen der Autorität, außerhalb der traditionellen Wissensbereiche, auf lokaler, nationaler oder transnationaler Ebene.

• Endresen, Cecilie (2019). Body, Mind and Spirit: A Therapeutic Turn in Muslim-majority Kosovo. I Bria, G., Clayer, N. (Eds.). (2019). "Power, authority and body: Islam’s transformations in South-East Europe between XX and XXI century [Special Issue]". Occhialì – Rivista sul Mediterraneo islamico, 5 (1). . Occhialì – Rivista sul Mediterraneo islamico. ISSN 2532-6740. 5(1), s. 94–125. Vis sammendrag

  Yoga, meditation, guru movements, and alternative healing that combine elements from a variety of religious traditions are gaining ground all over the world. Also a lot of Muslims and people with a Muslim background are currently practicing health and body practices informed by non-Islamic traditions and contemporary New Age spirituality. Over the last years, “mind-body-spirit”-oriented activities and discourses have become more widespread also among Muslims in the Balkans. In Kosovo, which has more than 90% Muslims, a lot of people with surnames Mehmeti, Bajrami and Ramadani, indicating a Muslim family background, are using alternative body techniques and therapies involving controlled breathing, mindful meditation, and prescribed postures. Their motivation can vary: subjective wellbeing, health benefits, spiritual self-awareness and/or personal growth. To what extent people emphasise the spiritual and religious dimensions of their practice can vary considerably, and be situational (Gilhus 1999, 45). Based on available electronic sources and fieldwork data, this article provides a snapshot of this field in contemporary Kosovo, and discusses the local reception of yoga, meditation, and neo-Hindu guru movements. This shows we are witnessing the development of a “holistic milieu” in a traditionally Muslim population.

• Endresen, Cecilie (2019). Kosmiske språk, babelsk forvirring og indoeuropeisk kvantefysikk: Emisk lingvistikk og myter om språk i albansk nyreligiøsitet . Chaos - Skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier. ISSN 0108-4453. 69, s. 67–93. Vis sammendrag

  In Albanian pop culture one sometimes comes across the myth that Albanian is the original language, and Albanian New Age spirituality tends to revolve around the idea that the mother tongue has meta-empirical origins, qualities and functions. The language-oriented neo-religiosity among the Albanians can be characterised as a relatively new subgroup of The modern esoteric tradition (Olav Hammer), practically unknown in the study of religion and outside non-Albanian circles. In this emerging Albanian mythology, emic theories and methods are used to detect “Albanian” in other languages and alphabets and symbolically appropriate elements from distant religious traditions. A bedrock in this stock of ideas is that superficial similarities reveal deeper, mystical connections. My material consists of texts by what can be called myth producers who argue that for example Sanskrit and Norwegian deep down are, in fact, “Albanian”. To them, it is urgent to “prove” that modern Albanians and their language have roots in a prehistorical, fantastic civilisation. Their mission is to convince others that Albanian is the key to lost wisdom traditions and higher knowledge. To define their mother tongue as a ‘cosmic language’ appears to give the insiders a sense of order, meaning and purpose.

• Endresen, Cecilie (2018). A Fantastic People and Its Enemies: An Analysis of an Emerging Albanian Mythology. Brill Handbooks on Contemporary Religion. ISSN 1874-6691. s. 343–360. doi: 10.1163/9789004382022_017. Vis sammendrag

  A fantastic people and its enemies: an analysis of an emerging Albanian mythology--- This chapter explores some versions of a popular and religiously flexible conspiracy theory that is popular among ethnic Albanians in the Balkans and in the diaspora, which combines speculations about religion, society, politics and cosmos in intricate ways. A tenet is that a proto-Albanian people in antiquity, a superior race that created civilisation and everything valuable. However, the story goes, other nations have appropriated everything valuable, denied the Albanians their rights and suppressed the Truth, namely that the key to social justice and perennial wisdom has been preserved in Albanian language, blood and culture. Such fringe theories give old nationalist myths a new metaphysical twist and provide a framework for the reinterpretation of religious pluralism in a post-totalitarian, fragmented and globalised context.

• Endresen, Cecilie (2017). Islam und religiöse Autorität im heutigen Albanien: Zwei Haupttendenzen. Südosteuropa Mitteilungen. ISSN 0340-174X. 1, s. 60–69.
• Endresen, Cecilie & Vik, Ingrid (2017). Norway, religion and the United Nations. I Stensvold, Anne (Red.), Religion, State and the United Nations: Value Politics. Routledge. ISSN 9781317382584. s. 170–184. Vis sammendrag

  This volume approaches the UN as a laboratory of religio-political value politics. Over the last two decades religion has acquired increasing influence in international politics, and religious violence and terrorism has attracted much scholarly attention. But there is another parallel development which has gone largely unnoticed, namely the increasing political impact of peaceful religious actors. With several religious actors in one place and interacting under the same conditions, the UN is as a multi-religious society writ small. The contributors to this book analyse the most influential religious actors at the UN (including The Roman Catholic Church; The Organisation of Islamic Countries; the Russian Orthodox Church). Mapping the peaceful political engagements of religious actors; who they are and how they collaborate with each other - whether on an ad hoc basis or by forming more permanent networks - throwing light at the modus operandi of religious actors at the UN; their strategies and motivations. The chapters are closely interrelated through the shared focus on the UN and common theoretical perspectives, and pursue two intertwined aspects of religious value politics, namely the whys and hows of cross-religious cooperation on the one hand, and the interaction between religious actors and states on the other. Drawing together a broad range of experts on religious actors, this work will be of great interest to students and scholars of Religion and Politics, International Relations and the UN.

• Endresen, Cecilie (2016). Allah og aliens: Albanske mellomvesener og albanere som mellomvesener. AURA. ISSN 2000-4419. 8, s. 28–56. Vis sammendrag

  Nyreligiøsitet og New Age er noe relativt nytt blant den overveiende muslimske albansktalende befolkningen på Balkan. De siste par tiårene ser imidlertid troen på esoteriske forklaringer og paranormale fenomener ut til å ha fått en økt legitimitet – i alle fall mer enn da dialektisk materialisme offisielt sett var enerådende forklaringsmodell under kommunismen. Albansk populærkultur vrimler av mellomvesener fra fjern og nær, nye som gamle. De gjør seg også mer gjeldende i såkalt seriøse nyhetsmedier, der dagsaviser i blant publiserer nyhetssaker av typen ”Fem sikre tegn på at spøkelser har besøkt hjemmet ditt” eller melder om at UFOer har landet på albansk territorium (Veizi 2013). I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva slags mellomvesener vi finner i nyreligiøsiteten på denne siden av kontinentet, blant muslimer. Hvilken funksjon har disse, hva og hvordan kommuniserer de, og med hvem?

• Endresen, Cecilie (2016). Reform, sekularisme og globalisering. (Fokusartikkel). Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 74(4). doi: 10.17585/ip.v74.630. Vis sammendrag

  Både fra islamsk og antiislamsk hold hører man ofte tale om nødvendigheten av å dyrke frem en form for «europeisk islam», eventuelt at «islam» og «Vesten» ikke er kompatible. Med tanke på at det fantes innfødte muslimer i Europa før Norge ble kristnet, og det har vært kontinuerlig muslimsk tilstedeværelse siden år 711, kan dette ordskiftet forekomme noe absurd. Muslimer i Europa blir først og fremst assosiert med nylig innvandring fra andre verdensdeler. Men bosjnaker, albanere, pomaker, gorani, romfolk, torbesjer og andre står alle trygt plantet på kontinentet. De rundt åtte millionene muslimer (Clayer & Bougarel 2013: 18) i Sørøst-Europa utgjør en høyst uensartet minoritet i en region der flertallet av befolkningen er kristne (eller postkristne). De tilhører et utall forskjellige islamske tradisjoner og etniske grupper og har ikke noe felles språk eller politisk agenda. Generelt har de lite med hverandre å gjøre. Men alle har de lang og tung erfaring med modernisering, sekularisering og «europeisering» av islam. Dersom man med «europeisk» mener for eksempel demokratisk, sekulær og provestlig, er disse gruppenes erfaring relevant. Påvirket av tankegods både fra øst og vest, mellom partikularisme og universalisme, har muslimene på Balkan lange tradisjoner for å reformere islam ovenfra, utenfra og innenfra. En fellesnevner i reformdebattene har vært konsepter som modernisering, fremskritt, Europa og sivilisasjon. Sørøsteuropeiske muslimer er vant til å dele plassen med jøder, kristne og ateister. For dem har det normale vært å tilpasse seg forskjellige statsformater, i ulike imperier, det osmanske og det habsburgske, i autoritære kongedømmer, flernasjonale stater, kommunistdiktaturer og sekulære demokratier. I motsetning til i mange av dagens EU-land har for eksempel alle landene i Europa med muslimsk flertall, Bosnia-Herzegovina, Kosovo og Albania, en sekulær forfatning. Muslimene her er dessuten generelt provestlige, og etter alt å dømme mer proamerikanske enn den jevne vesteuropeer. Gjennom de mange krigene i regionen i det 20. århundre har Balkans muslimer ikke kjempet for å erobre nye områder eller gjenopprette noe kalifat, men hovedsakelig for å klamre seg fast og overleve (se Roy 2015: 249). I denne artikkelen ser vi først på islams politiske historie i Europa fra middelalderen i Det osmanske riket. Deretter belyses situasjonen for muslimer i de nye statene dannet i imperiets ruiner, der de fikk rollen som syndebukker. De ble også ivrige islamske reformatorer og pådrivere i sekulariseringsprosesser. Til slutt får vi et overblikk over noen viktige endringer i det religiøse landskapet etter kommunismen, med vekt på hvordan globalisering og utenlandsk misjon påvirker forholdene

Se alle arbeider i Cristin

• Jørgensen, Jørg Arne; Horsfjord, Vebjørn; Eidhamar, Levi Geir; Endresen, Cecilie; Jakobsen, Camilla & Emberland, Terje [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Religion og etikk: Lærebok i religion og etikk for Vg3. Aschehoug & Co. ISBN 9788203319570. 352 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Endresen, Cecilie (2023). Fra vekkelse til stillstand. Utsyn nr. 12, 2023. s. 4. [Tidsskrift]. Utsyn. Vis sammendrag

  I 1967 erklærte Albania seg som verdens første ateistiske stat, og i 1976 ble religionsforbudet for-malisert i grunnloven. - Det har ikke engang Kina noen gang hatt. All religiøs praksis ble forbudt, alle moskeer, kirker, klostre og så videre ble stengt el-ler rasert og geistlige forfulgt og internert. Albania ble mer og mer isolert og religion i praksis utryd-det, hvor de små restene ble godt gjemt bort, sier Endresen. Da den etter hvert eneveldige statsministeren Enver Hoxha døde i 1985 og etter kommunismens fall på begynnelsen av 90-tallet, ble religionsfriheten gjeninnført og utenlandske misjonærer strømmet til landet.

• Endresen, Cecilie & Ruud, Arild Engelsen (2023). Foredrag Åpen dag: «It’s complicated»: Forholdet mellom religion og politikk – fra Amerika til Asia . Vis sammendrag

  11.15–11.45 – «It’s complicated»: Forholdet mellom religion og politikk – fra Amerika til Asia Endresen og Ruud snakker om krysningen mellom religion og politikk, og kommer blant annet innom temaer som krigsmagi og blasfemi, blandingsreligion, fake news og abort, profeter og sjamaner, engler og hekser, pastorer og guruer, gudinner og gudesønner, og sterke ledere som Bongbong Marcos og Trump. Med eksempler fra Ukraina, Brasil, India, USA, Romania og Filippinene viser vi at skillet mellom religion og politikk ofte er tynnere enn man tror.

• Endresen, Cecilie (2023). Kan du bruka tannkrem under fasta? Intervju om religion og teknologi i Framtida junior. [Internett]. Framtida junior . Vis sammendrag

  Artikkel: Kvar gong det dukkar opp ny teknologi blir folk nysgjerrige på korleis det kjem til å påverka oss. Det er mange ting me kanskje ikkje ser på som teknologi, for eksempel var tannkrem ein gong like høgteknologisk som den nyaste telefonen. Ny teknologi kan gje oss masse godt og vera eit verktøy for å treffa nye folk eller å læra nye ting. Men er det eigentleg greitt å bruka ny teknologi? Når det kjem nye duppedittar dukkar det alltid opp nye spørsmål. [...] At me alltid har med telefonen har gjort at mange òg kan ha med seg dei heilage bøkene sine over alt. Forskar Cecilie Endresen fortel at dette både kan gjera det lettare og vanskelegare for folk. – Å ha tekstane på telefonen gjer dei meir tilgjengelege for alle, men det er samstundes mange reglar for korleis ein skal behandla desse bøkene, seier Endresen. – I islam skal ein til dømes vaska hendene før ein tek på Koranen. Må ein då vaska hendene før ein tek på telefonen sin? Sånne problemstillingar dukkar opp kvar gong det kjem ny teknologi. Er det eigentleg greitt å pussa tennene? Den gong tannkrem vart oppfunnen vart det òg ein stor diskusjon. Muslimar var bekymra for om det var greitt å pussa tennene under ramadan. Andre religionar lura på det same kring deira eigne fastar. – Det store spørsmålet er alltid «Hadde profeten brukt dette?». Og så prøver dei å finna ting frå gamle dagar som ein kan samanlikna den nye tingen med, fortel Endresen. No om dagane kan dei som vil kjøpa spesiell tannkrem som kan brukast under ramadan.

• Endresen, Cecilie (2023). «Teen injected himself with DNA from the Bible and the Quran»: DNA in religious discourse. Vis sammendrag

  Paper short abstract: In religion, 'DNA' is a symbolic resource, the new 'blood', highlighting the relationship between tradition and innovation. 'DNA' is also used to construe community, continuity, authority, authenticity, and macrohistories, a form of contact magic that combines appeals to science and to tradition. Paper long abstract: The discovery of the DNA structure seven decades ago ignited a biotechnological revolution, which traces back to Darwin's theory of evolution, which influenced religious reactions like creationism and intelligent design. Biologically, DNA refers to our shared yet unique genetic material, and connects us to a lineage that spans past and future. In religion, on the other hand, DNA has become the new 'blood'. This paper scrutinizes the role of 'DNA' technology as an emerging symbolic and material resource in religious discourses and practices, highlighting the dynamic relationship between tradition and innovation. 'DNA' molds religious practices and beliefs in different ways, for example through innovative Christologies or DNA tests affirming prophetic lineages. Appeals to 'DNA' are now present in many otherwise traditional religious discourses, intertwined with old religious questions about community, identity, and origins, body, sex and family, man, god(s), and nature, magic and science, purity, authority and charisma, legacy and legitimacy, destiny and free will, and life and death. Often, 'DNA' arguments are used in appeals to science, and overlap with appeals to tradition and charisma. It also represents a form of contact magic. Religious interaction with DNA illustrates that even the most abstract religious ideas have a material aspect, and vice versa. Furthermore, it is a reminder that religions involve macro mythologies, imagined communities, and can be seen as traditions — social, symbolic, and invented chains of memory.

• Endresen, Cecilie (2022). Inga Bårdsen Tøllefsen. 2021. Between sports and subjective spirituality: Nordic yoga practitioners’ perspectives on yoga, religion and spirituality. Tromsø: Universitetet i Tromsø. DIN - Tidsskrift for religion og kultur. ISSN 1501-9934. 2, s. 183–187.
• Endresen, Cecilie (2022). Språk som totem?
• Endresen, Cecilie (2022). Blasfemi, islam og nyreligiøsitet i Indonesia . Vis sammendrag

  Siden 1999 har en rekke nyreligiøse ledere og bevegelser (NRM) blitt dømt for blasfemi i Indonesia. En typisk sak er den mot The Jellyfish Kingdom: Dens karismatiske leder, en muslimsk kvinne som titulerer seg som «havdronning» og er inspirert av javanesiske myter og gudinnebevegelser, sier Koranen er hellig og Allah Gud. Pga. sitt særegne syn på andre islamske dogmer ble hun derimot dømt for blasfemi. Noen NRM’er har vokst ut av muslimske bønnegrupper og utviklet seg til UFO-religioner. Andre vil gjenopprette «sann» islam og tror Muhammed var indonesisk. Purister og hardlinere bekjemper «avvik», men mange søker religiøs kreativitet og blanding. Dette illustrerer to motsatte globale trender: Religiøs ensretting vs. grensekryssing.

• Endresen, Cecilie; Johannsen, Dirk; Frøystad, Kathinka; Stensvold, Anne; Ruud, Arild Engelsen & Trangerud, Hanne Amanda [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Jo, mange forsker på religion og politikk! Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Jo, mange forsker på religion og politikk! «Akademikeres manglende interesse for religionenes innflytelse på internasjonal samfunnsutvikling er påfallende», skriver teologen Trond Bakkevig 26. oktober. Bakkevigs utspill er underlig. Religion og politikk er et stort, levende forskningsfelt. I Norge har akademikere beskjeftiget seg med temaer som de han nevner, i flere tiår, spesielt på religionsvitenskap og områdefagene. Bare fra vårt eget institutt kommer flere publikasjoner enn vi rekker å lese. Religion og politikk dukker opp i flere humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Lesere som ønsker forskningsbasert kunnskap om religion og politikk, og ikke kan studere emner som «religion and politics» hos oss, anbefales Google Scholar. (Et enkelt søk for eksempel på «Trump + Evangelicals» eller «Putin + Orthodox Church» gir godt over 20.000 treff hver.) Skulle Bakkevig ha lyst til å få bedre kjennskap til UiOs omfattende forskning på feltet, er han hjertelig velkommen til å ta kontakt. Cecilie Endresen, førsteamanuensis, Kathinka Frøystad, professor, Dirk Johannsen, professor, Arild Engelsen Ruud, professor, Anne Stensvold, professor, Alp Eren Topal, postdoktor, Hanne Trangerud, stipendiat, Ragnhild Zorgati, førsteamanuensis v/Humanistisk fakultet, Universitetet i Oslo, tilknyttet forskningsnettverket Religion and Politics (RelPol), Institutt for kulturstudier og orientalske språk

• Endresen, Cecilie (2022). Kompleks, relasjonell og kontekstuell islam: Sekularistisk ulama, kristne muslimer, fengslede profeter og New Age-islam . Vis sammendrag

  Min tilnærming til islam er religionsvitenskapelig og komparativ, og jeg studerer islam og muslimers religionsforståelse som kompleks og dynamisk. Gjennomgangstemaer: religion og nasjonalisme, autoritet og identitet, intraislamsk dynamikk og globalisering, forholdet mellom muslimer og kristne, konspirasjonsteorier, og generelt, religiøs endring og kompleksitet. Det empiriske tyngdepunktet har vært samtidig islam på Balkan, spesielt blant albanere. Metoder har vært feltarbeid og filologi, og materialet stort sett albanskspråklig. Avhandlingen min sammenlignet religiøse og nasjonale forestillinger blant geistlige i Albania, som blant forsvarer sekularisme med islamske argumenter. Jeg har også forsket på religiøs kompleksitet blant albanske migranter med muslimsk bakgrunn i Hellas. Eks.: Informantene bruker gresk-ortodokse navn offentlig og sier de er greske for å unngå stigma. En del har konvertert frivillig, blitt tvangsdøpt av sjefen, eller bare «føler seg» kristne. Andre er stolte muslimer som går med kors eller døper barna. Noen bruker kirken som moské eller ser kristendommen som en del av islam. En del beskriver seg som både muslim og kristen. Fellestrekk: De ser religionsskiller som menneskeskapte og religionsblanding/-skifte er uproblematisk, fordi, som de insisterer: «Gud er én». Dette viser hvordan islamske forestillinger kan finnes mange steder utenfor puristiske konstruksjoner av islam og muslimer. Et hovedpoeng: Også det «halvislamske» er en del av islams utvikling. Det er helt vanlig at muslimer forstår religion annerledes enn det tradisjonen eller religiøse autoriteter foreskriver. Et tydelig eksempel er noen blasfemidømte indonesiske muslimer – nærmere bestemt karismatiske ledere som f.eks. ser seg som mahdi eller reinkarnasjoner av islamske profeter, vil gjenopprette «sann» religion og nytolker rituelle plikter. De siste årene er jeg blitt stadig mer interessert i slike religiøse nydannelser rundt i verden der muslimer forener New Age-tankegods og islamske referanser som Koranen.

• Endsjø, Dag Øistein; Stensvold, Anne; Endresen, Cecilie; Zorgati, Ragnhild Johnsrud; Havnevik, Hanna & Stene, Nora [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Religionsvitenskap er allerede på HF (Debattinnlegg fra faggruppen på religionsvitenskap, v. Anne Stensvold) «Like lite som filosofi kan opprette parallelle kurs i idéhistorie eller sosiologi, kan teologene ved TF starte kurs som prøver å imitere hva som allerede finnes på religionsvitenskap.». Uniforum. ISSN 1891-5825. Vis sammendrag

  DEBATT: Religionsvitenskap er allerede på HF Like lite som filosofi kan opprette parallelle kurs i idéhistorie eller sosiologi, kan teologene ved TF starte kurs som prøver å imitere hva som allerede finnes på religionsvitenskap, skriver professor i religionsvitenskap, Anne Stensvold. Det er ganske oppsiktsvekkende at TFs nye dekan Anders Runesson går inn for at hans fakultet skal begynne å undervise i religionsvitenskap. Slik overser han fullstendig at religionsvitenskap allerede er et eget fag ved UiO – nemlig på HF. Allerede i 1914 ble Wilhelm Schencke utnevnt som Norges første professor i religionsvitenskap – nettopp ved Det humanistiske fakultet på UiO. Det handlet om at teologiens normative utgangspunkt ikke kunne være utgangspunkt for det humanistiske studiet av religion som et menneskeskapt fenomen. For et universitetet som satser både på teologisk og humanistisk forskning, er det grunnleggende å opprettholde dette skillet. Når dekan Runesson slår fast at han «er ikke så glad i skillet mellom teologi og religionsvitenskap,» demonstrerer han viktigheten av nettopp å opprettholde dette skillet. Som han selv understreker, er teologer de som studerer visse religiøse tekster som «autoritative». Dette er noe fullstendig annet enn å studere religion som et kulturelt fenomen. Runesson viser med sitt utspill også hvordan hans kristne teologiske utgangspunkt er vanskelig å overføre til studiet av andre religioner, idet tekster som sådan ikke har samme autoritative posisjon i mange andre religiøse tradisjoner. Selv innen det religionsvitenskapelige studiet av kristendommen, ser man klart at tekster bare er én av mange faktorer som former menneskers tro og verdensbilder. Runessons manglende evne eller vilje til å innse at teologi og religionsvitenskap er to helt forskjellige fag, demonstrerer også at TF ikke er i stand til å undervise i religionsvitenskap som en selvstendig disiplin. Om ikke de teologiske føringene helt klart holdes utenfor religionsvitenskapen, handler det ikke lenger om religionsvitenskap. I stedet blir alt teologi. Runessons utspill plasserer seg i et mønster fra TF de siste årene, der både enkeltemner og hele program presenteres som noe annet enn det de nettopp er – teologiske. Av respekt både for studenter og for HF hvor religionsvitenskap hører til, burde følgelig TF klarere understreke den teologiske essensen i sitt studietilbud. Runesson og andre på TF som stadig forsøker å blande sammen teologi og religionsvitenskap kan ikke late som om religionsvitenskap ikke allerede eksisterer som eget fag ved UiO. Like lite som filosofi kan opprette parallelle kurs i idéhistorie eller sosiologi, kan teologene ved TF starte kurs som prøver å imitere hva som allerede finnes på religionsvitenskap. Teologi er viktig for Universitetet i Oslo. Men TFs undervisning, som Runesson selv påpeker, handler primært om at man «utdanner prester», og kan ikke sammenblandes med det religionsvitenskapelige studiet av religion . For sin egen fagtradisjons skyld, burde TF i stedet kanskje heller rendyrke sitt teologiske studietilbud. Akkurat som ved de andre universitetene, hører religionsvitenskap som et humanistisk fag hjemme på HF. Vi ser samtidig behovet for klarere å vise dette både overfor studenter og samfunnet generelt ved at religionsvitenskap kommer inn i navnet til instituttet der det holder til.

• Endresen, Cecilie & Ruud, Arild Engelsen (2022). PODKAST: Duterte, Modi, Rajapaksa og Sheikh Hasina både fascinerer og bekymrer. Hva slags demokratier velger seg så autoritære ledere? . [Internett]. Universitetsplassen - podkast. Vis sammendrag

  Filippinenes nye president «Bong Bong» Marcos Jr. slekter på sin far, den tidligere presidenten Ferdinand Marcos, men knyttes til sin forgjenger, den beryktede Rodrigo Duterte. I India styrer Narendra Modi, i Bangladesh Sheikh Hasina, i Pakistan Imran Khan. Alle er de sterke ledere som anklages for å være både populister og autokrater. Hva er det som gjør de asiatiske lederne så mektige og populære, og hvor går demokratiene i Asia? UiO-forskerne Arild Engelsen Ruud og Cecilie Endresen har vært på Filippinene, og de forklarer.

• Endresen, Cecilie (2022). Intervju om nordmenns synkende tiltro til naturmedisin. Om alternative terapier, nyreligiøsitet, antroposofi, magi. m.m. . [Radio]. Kompass, NRK P2. Vis sammendrag

  "Alternativmessa åpner i Oslo på fredag. Men tilliten til alternativ medisin har falt brutalt de siste 20 åra. Hva skjedde?"

• Endresen, Cecilie (2022). Bokomtale: The Image of Islam in Russia. Nordisk Østforum. ISSN 0801-7220. 36, s. 161–163. doi: 10.23865/noros.v36.3888. Vis sammendrag

  Selv om Russland har Europas største muslimske befolkning, på minst 14 millioner og i flertall i ni av republikkene, er islam og muslimer i Russland perifere temaer både i områdestudier og i religionsforskningen. Det demografiske tyngdepunktet i sør, fra Svartehavet gjennom Kaukasus og Sentral-Asia, utgjør historisk sett den islamske verdens nordlige grense. Etnisk og språklig er muslimene en broket forsamling, med forskjellige religionsforståelser, erfaringer og forhold til myndighetene. Som de fleste andre steder har også muslimer i Russland forskjellig syn på hva religionen skal bety, hvem som skal bestemme og på hvilket grunnlag. Tross statens sterke restriksjoner på religionsfriheten, som beskrevet på s. 7 i boken The Image of Islam in Russia, har islam samtidig status som en av landets «tradisjonelle» religioner. I boken får vi innblikk i forskjellige sider av russisk religionspolitikk og hvordan den har preget utviklingen av islam siden sovjettiden. Russlandsviteren Greg Simons er bokens redaktør og bidrar med en knapp, men nyttig introduksjon med relevant bakgrunnsinformasjon. Den manglende enheten muslimer imellom både politisk og institusjonelt presenteres som «spesifikke omstendigheter» (s. 2), selv om fragmentering av islamsk autoritet blant moderne muslimer verden over snarere hører til regelen, ikke unntaket. Deretter følger syv kapitler som belyser aspekter av den religionspolitiske dynamikken i Russland på forskjellige nivåer. I «Islamic practice and state policies towards religion in post-Soviet Russia» (kap. 1) utforsker Bulat Akhmetkarimov forholdet mellom islam og stat siden 1990-årene, da myndighetene i liten grad la seg oppi hva muslimene drev med. Fra rundt 2000 økte imidlertid statens inngripen, og regimevennlige islamske uttrykk, definert som «tradisjonelle», ble sterkt favorisert. I «Discussions about indigenous, national and transnational Islam in Russia» (kap. 2) drøfter Kaarina Aitamurto myndighetenes forsøk på å skape en «nasjonal islam» som motsats til «truende», «transnasjonale» former, en kunstig dikotomi vi gjenfinner i de fleste europeiske land. I motsetning til de vesteuropeiske visjonene om «hjemlig» islam er imidlertid Kremls versjon av «god» islam en som er sosialt og politisk konservativ, på parti med Putin mot «vestlige» og liberale verdier. I kapittel 3, «Religious political technology: Damir Mukhetdinov’s ‘Russian Islam’», viser Michael Kemper hvordan en ledende mufti i Moskva har utmeislet en «tradisjonalistisk» form for islam for å innynde seg hos Kreml, storsamfunnet og den ortodokse kirken. Gulnaz Sibgatullinas kapittel 4, «Translating Islam into the lang­uage of the Russian state and the Orthodox Church», viser hvordan språkbruken til lederen i et offentlig muslimsk organ etterligner språkbruken til den ortodokse eliten for å fremstille islam som en hjemlig russisk tradisjon. I kapittel 5, «Constructing the image of Islam in contemporary Russian print media: the language strategies and politics of misrepresentation», undersøker Sofya Ragozina stereotypiske fremstillinger av islam og muslimer i seks riksaviser. Kapittel 6, av Erik Vlaeminck, tar derimot for seg muslimer i russiske spillefilmer, «Islamic masculinities in action: the construction of masculinity in Russian visual culture about the Chechen wars». Syvende og siste kapittel, «Crafting mosque-state relations through community-service work: the case of Yardam mosque in Kazan, Tatarstan» av Liliya Karimovatar analyserer stat–moské-forhold på lokalt nivå. [...] Forskning på religion innen områdestudier er ofte underteoretisert og lite komparativ, men alle bokens bidragsytere bestreber seg på å løfte blikket og omgås normative kategorier kritisk og analytisk. Gjennomgangstemaer i kapitlene er definisjonsmakt og debatter om representativitet, autentisitet og legitimitet[...]

• Endresen, Cecilie (2022). "Religious tolerance, hospitality and honor”: Albania’s rescue of Jews in postcommunist discourse . Vis sammendrag

  n Albania, almost all the country’s native Jews survived the Holocaust, and the number of Jews was higher after the war because hundreds of Jewish refugees had been rescued from deportation. Israel has therefore honoured Albania as Righteous among Nations. The presentation discusses how the fact that Albania constitutes a “unique case” in Europe has become an emblem of ethnic Albanian exceptionalism. While the archival material and the historiographical research on the war period are too scant to determine exactly what happened and why, the official narrative proclaims that Albanians rescued Jews because of besa, a traditional code of honour related to an assumed unparalleled hospitality, and because of their unique “religious tolerance”. As such, this racialized and romanticized narrative is closely interwoven with other national myths, and has since communism served different political, religious and diplomatic functions.

• Endresen, Cecilie (2022). Nyreligiøsitet, Religion og etikk: Lærebok i religion og etikk for Vg3. Aschehoug & Co. ISSN 9788203319570. s. 224–234.
• Endresen, Cecilie (2022). Relatively non-Muslim . Vis sammendrag

  "Relatively non-Muslim" - abstract: What is a non-Muslim, or ex-Muslim, when, and to whom? And what does Islam mean to people who are neither Muslim nor non-Muslim? Based on dozens of interviews with Albanian immigrants in Greece, this paper problematizes the distinction between “Muslim” and “non-Muslim”. The paper will discuss the religious complexity and different emic categories in the material, and in a theoretical perspective.

• Endresen, Cecilie (2022). Filmvorführung und Publikumsgespräch: Ein Licht zwischen den Wolken (Alb. Streha mes reve). Ein Gespräch mit dem Regisseur Robert Budina. . [Internett]. Zweigstelle der Südosteuropa-Gesellschaft in Jena (online). Vis sammendrag

  Der Film wird in albanischer Sprache mit deutschen Untertiteln gezeigt. Im Anschluss findet ein Gespräch mit dem Regisseur Robert Budina und Prof. Cecilie Endresen, einer Expertin für religiöse Fragen in Albanien, statt. Das Gespräch wird auf Deutsch und Albanisch geführt. Die Veranstaltung wird vom Institut für Slawistik und Kaukasusstudien der Friedrich-Schiller-Universität Jena und der Zweigstelle der Südosteuropagesellschaft in Jena organisiert und ausgerichtet. Utdrag fra innlegget: Im Film wird es entdeckt, das die alte Moschee früher eine Kirche war. Es ist möglich, dass die Kirchen-Moschee-Geschichte im Film von der sogenannten „Kirchen-Moschee“, in Shkoder in Nordalbanien inspiriert ist- einige alte Ruinen in der Rozafa-Festung. Die muslimische Gemeinschaft nennt es Sultan-Fatihu-Moschee und die katholische Kirche nennt es Stefanskirche. Der albanische Staat definiert es als nationales „Kulturdenkmal“ – also ein nichtreligiöser Name, und nennt es auch „Faltorja“, „Heiligtum“ oder „Gebetskapelle“ – ein religiöser Name , sowie „kishë-xhami“, also „Kirche“ und/oder „Moschee“. Dieses Etikett ist offiziell gleichzeitig religiös, nichreligiøs, muslimisch und christlich. Die Kirchenmoschee in Shkoder hat mehrere Bedeutungsebenen - und religiöse Interpretationen und definierte Zwecke, mit vielfältigen Identitäten und Werte verknüppft. Manchmal kollidieren einige von ihnen. Offizielle und inoffizielle muslimische und katholische Gottesdienste finden gelegentlich in den Ruinen statt. gegensätzliche Interpretationen der Situation und die rhetorischen Muster der verschiedenen Positionen in den Debatten. In 2005 zB, gab es einen Streit zwischen den katholischen Kirche und der muslimischen Gemeinschaft, sich um die zeremonielle Verwendung dieses Objekts. Die katholische Kirche in Shkodra veranstaltete am Tag des heiligen Stephanus eine Messe in den Ruinen. Einige Vertreter der muslimischen Gemeinschaft kritisierten das. Aber auf der anderen Seite wurden Muslime dabei beobachtet, wie sie Dawa in den Ruinen aufführten. Dieses Objekt verkörpert auf ähnliche Weise albanische religiöse Komplexität, seit der Antike bis heute, Es hat mehrere religiöse Perioden durchlaufen, heidnisch-christlich-islamisch-kommunistisch-atheistisch. Mehrmals wurde es neu definiert, und war für verschiedene religiöse und weltliche Zwecke genutzt. Im Film sehen wir die katolische und islamische Schichten sehr deutlich, wie Farb- und Bildschichten. Die religiös gemischte Familie ist glaubwürdig. Die Mutter von Besnik war katholisch und sein Vater Muslim und Kommunist – das ist typisch in diesen Gebirgen. Es bezieht sich auf ein historisches Phänomen aus der osmanischen Zeit in dieser Gegend, wo fast alle Christen Katholiken waren. Viele Familien sind gemischt gewesen: der Pater Familias war Muslim und viele der Frauen Christin. Für die osmanischen Behörden spielten die Frauen zu Hause in den Gebirgen keine wichtige Rolle, aber die Männer waren wichtiger, mit seinen öffentlichen Rollen und als Kontaktpunkt zwischen dem Dorf und den Behörden – es war eine Frage der Loyalität. Deswegen war es nich ungewöhnlich das die Männer zum Islam konvertierten Weil die anderen zu Hause Christinnen bleiben konnten. Es gibt auch eine Szene, in der sie „ein orthodoxer Christ, ein Katolik und der Rest Muslime sind, am selben Tisch“. Das ist ein albanischer Mikrokosmos -vielleicht ein Bild des heutigen Albaniens

• Endresen, Cecilie (2022). Prophets in prison: the visions of charismatic NRM leaders convicted of “blasphemy” in Indonesia. Vis sammendrag

  In Indonesia, many charismatic NRM leaders have been targets of blasphemy allegations. This paper compares some of these channelers, visionaries, and religious entrepreneurs who claim to receive divine revelations and be rightly guided (e.g., claim to be the Mahdi, channel Gabriel, or being a reincarnation of Mohammed). Their innovative message is, among other things, inspired by New Age spirituality and Islam, and their vision is to guide people on the right path. This includes alternative practices, e.g., claims that daily prayers are not a ritual obligation or can be fewer than five. Their proclaimed purpose is often to restore true Islam. Some of these have gained quite a following, and their visions and movements have an obvious political bias – such as establishing cooperatives, declaring the Indonesian Pancasila model a religion, relating UFO expectations to the presidential elections, or claiming that Mohammed was Indonesian. A recent case involves the prophetess Aisyah Tusalamah, “Queen” of The Jellyfish Kingdom”, a NRM combining elements of animism, Javanese mythology, Indonesian nationalism, pop culture, the goddess movement, and Islam. Aisyah, who seems to retain a Muslim identity, asserts that the Qur’an is holy and that Allah is God, but also interprets the hajj as an erotic act and claims Mohammad was a woman. The prosecution accused Aisyah of distorting the Prophet’s message and violating the concept of monotheism and sentenced her to prison for the dissemination of blasphemous material online. As such, she is a typical target for those who seek to purify religion by policing religious boundaries, and are backed by the system. However, the emergence of such NRMs among Muslims demonstrate also demonstrates the appeal of religious creativity and resistance to the homogenizing forces. Paper part of panel Divine Interventions with Roland Clark. Conference topic: Religion - freedom and constraints

• Endresen, Cecilie & Ruud, Arild Engelsen (2022). Ferdinand Marcos, igjen. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 20–20. Vis sammendrag

  En Ferdinand Marcos ved makten lyder som déja-vu. Paradoksalt nok er det en grunn til valgseieren. Ferdinand Marcos junior, kjent som Bongbong Marcos eller bare BBM, er sønn av president Ferdinand Marcos senior, beryktet for sitt brutale styre (1965–1986). Bongbongs mor Imelda er mest kjent for sine sko. I 1986 ble Marcos senior styrtet, og milliarder av dollar forsvant til utlandet. Formuen antas å befinne seg i familiens eie. I valgkampen har BBM hatt morens mektige familie i ryggen, som styrer i Leyte midt i landet. Nordpå har BBM støtte fra farssiden, et annet politisk dynasti. Også viktig var at Sara Duterte, nåværende presidentens datter, er blitt visepresident. Duterte-dynastiet regjerer sør i landet. Hvorfor tar filippinerne sjansen på en ny Marcos? BBMs propagandaapparat har i mange år jobbet for å hvitvaske Marcos-perioden, særlig med «fake news» på sosiale medier. Strategien har tilsynelatende virket. Unge filippinere har ikke egne minner fra regimet, men også eldre ser det som forbilledlig: Livet var trygt og godt med billig mat og strøm og nye veier. Filippinene var et foregangsland som nøt respekt internasjonalt. Marcos-familiens rikdom skyldes deres begavelser og kan komme nasjonen til gode. Slike fortellinger hørte vi mange av på vår forskningsreise før valget. Både i slummen og i middelklassen mente man at BBM burde bli president på grunn av sin bakgrunn. «Hvorfor tar filippinerne sjansen?» At folk resirkulerer «fake news», betyr ikke nødvendigvis at de går god for alt. Gester og ironi indikerte at mange delvis distanserte seg fra historiene. Poenget var fortellingenes funksjon. Hyllingen av senior var en klage over dyrtid. For mange var BBM en motvekt mot en privatiseringspolitikk som de så som styrt av en velstående elite. Dagens priser på bensin, elektrisitet og mat var viktige vurderinger, i tillegg til jobbmangel. Mange skyldte på presidentene etter Marcos senior. BBMs viktigste motstander, Leni Robredo, ble knyttet til disse og til eliten. Et annet paradoks er at politikerforakten ikke rettet seg mot president Duterte eller datteren, tvert imot. Den uortodokse og til dels brutale Duterte ses som en motkraft mot selvtjenende politikere og eliten. Etter seks år som president er han fremdeles mektig populær. Hans «krig mot narkotika» ga i praksis politiet rett til å skyte rusmisbrukere, og tusenvis ble drept. Men filippinerne flest satte pris på politikken, for nå er gatene trygge. De listet samtidig opp en rekke goder som Duterte innførte. Han var hard, men forstod og sympatiserte med vanlige filippinere, mente mange. Brutalitet og overskridende handlinger oppfattes som tegn på styrke. BBM-kampanjens fokus på samhold og enhet spilte med og antydet for mange at han er en god nasjonalist som ikke vil «selge landet» til verken amerikanerne eller kineserne. Ifølge motstanderne er BBM en rikmannssønn som aldri har utrettet noe. Hvordan Bongbong vil styre, gjenstår å se. Han har ikke hatt et program eller deltatt i debatter. Dette er kanskje tegn på at pressefriheten vil reduseres ytterligere. Sikkert er det i alle fall at han kontrollerer de offentlige instansene som jobber for å gjendrive milliardene som forsvant.

• Endresen, Cecilie (2022). Intervju til planlagt Dagsrevyen-reportasje om hekser i Ukraina som bruker krigsmagi mot russiske tropper. . [TV]. Dagsrevyen, NRK 1. Vis sammendrag

  Om hekser og krigsmagi i krigen i Ukraina, og nye og gamle heksetradisjoner i området, om politisk magi og ritualer for og mot Putin og russiske styrker, om nytolkning av gamle tradisjoner, nye ritualer og TikTok-hekser, om magi som sosial og kulturelt fenomen, m.m.

• Endresen, Cecilie (2022). "Religion in the election campaign" foredrag, Senter for utvikling og miljø - ASIANET: fokus - The return of Marcos: The recent elections in the Philippines and the road ahead . Vis sammendrag

  In this hybrid seminar we invite leading experts to help us answer these questions. Hybridseminar, program: Ferdinand “Bongbong” Marcos, the son of the former dictator Ferdinand Marcos, recently won the Philippines presidential election by a landslide. While this came as a surprise to many outside observers, it was expected in the Philippines. It is the result of a long process where the Marcos name has been seemingly washed clean from associations with a kleptocratic and murderous dictatorship. How did this happen? And what does the return of Marcos mean for the future of the Philippines? Panel: Duncan McCargo: Experiences as an official election observer and the persistence of dynastic politics Cecilie Endresen: The role of religion in the election campaign Olle Törnquist: The fate of the centre-left: Why and how and what's next Bonn Juego: The Political Economy of Authoritarian Populism: from the Presidency of Duterte to the Election of Marcos Jr

• Endresen, Cecilie (2022). Kriminell karisma: Blasfemidømte profeter i Indonesia. Vis sammendrag

  Indonesiske fengsler huser flere messiaser, mahdier, profeter og reinkarnerte guddommer – karismatiske nyreligiøse ledere dømt for blasfemi («besudling av religion»). De med muslimsk bakgrunn hevder å formidle guddommelige åpenbaringer eller være guddommelig rettledet (f.eks. Mahdi, eller Muhammeds reinkarnasjon). Deres mål: Gjenopprette sann islam, f.eks. gjennom nytolkning av rituelle plikter. En del har en betydelig tilhengerskare og preges av forskjellige lokale og globale strømninger, spesielt New Age og islam. Visjonene har ofte politiske sider (f.eks. etablere kooperativer, erklære den statsbærende Pancasila-modellen en «religion», knytte UFO-forventninger til presidentvalget, eller hevde Muhammed var indoneser). En typisk sak er den mot Aisyah Tusalamah, som ser seg som en havgudinne og kaller seg “dronning” av The Jellyfish Kingdom, en blanding av animisme, javanesisk mytologi, indonesisk nasjonalisme, popkultur, gudinnebevegelse og islam. For Aisyah er Koranen hellig og Allah Gud. Samtidig tolker hun hajj som en erotisk handling og hevder Muhammed var en kvinne. Aktoratet anklaget Aisyah for å tukle med profetlæren og monoteismen og dømte henne for spredning av blasfemisk materiale. Slike «avvikende» former for profetskap behandles som kriminalsaker av dem som ønsker intern religiøs ensretting, og siden overgangen til demokrati (1999) har antallet blasfemisaker eksplodert. Grunner er bl.a. ulama-rådets politiske innflytelse og pancasila-modellen som legitimerer de viktigste religionene i befolkningen, men begrenser antallet til seks avgrensede. Slik pillarisering tjener hardlinere som vil beskytte religionen mot «avvik» og «besudling». Samtidig: NRM’ene viser også at en del muslimer søker religiøs eksperimentering og grensekryssing. Partene i blasfemisakene personifiserer globaliseringens to motsatte effekter: ensretting og hybridisering. Med Mary Douglas og nyere sosialpsykologi analyserer innlegget blasfemisakene i lys av forestillinger om rent og urenhet, knyttet til kulturelle tabuer. Blasfemi er det som tukler med kategoriene og skaper symbolsk forurensing. Slikt assosieres med ut-grupper og inngir en følelse av ubehag og avsky – noe som må settes til side og forbys. (Innlegget er delvis basert på eget bidrag til "14. The politics of blasphemy in Indonesia" (medforf. Carool Kersten), i boken Blasphemies Compared: Transgressive Speech in a Globalised World (red. Anne Stensvold) https://www.routledge.com/Blasphemies-Compared-Transgressive-Speech-in-a-Globalised-World/Stensvold/p/book/9780367654573

• Endresen, Cecilie (2022). War in Ukraine. Religion: Political and security aspects.
• Endresen, Cecilie & Ruud, Arild Engelsen (2022). Hvorfor vant diktatorsønnen valget? Avisa Vårt land. s. 16–17. Vis sammendrag

  Landets nye president, Ferdinand Marcos junior, er sønn av diktatorparet Ferdinand og Imelda, som flyktet med titalls milliarder dollar. Paradoksalt nok stemte filippinerne på sønnen fordi det er skapt et rykte om at en ny Marcos ved makten vil gi dem rikdommen tilbake. Ferdinand Marcos junior, kjent som Bongbong eller BBM, har egentlig ikke hatt noe program. Han er for «unity», han skal samle landet, og da blir alt bra. Han har ikke stilt i debatter, for slikt skaper bare splid. Valgkampen har utspilt seg i velregisserte massemøter og i sosiale medier. Som visepresident har han Sara Carpio-Duterte, datter av sittende president, Rodrigo Duterte, beryktet for sin «war on drugs». Under ham fikk politiet straffefrihet og skal ha drept over 12.000 mennesker, stort sett blant de fattigste i byene. Mytene og antagelsene På markedene og i småbyene går enkelte historier igjen. En Marcos ved makten vil få slutt på fattigdommen, for familien hans har masse gull: Yamashita-gullet som japanerne skal ha gjemt på slutten av krigen og Ferdinand skal ha funnet, eller Talliano-gullet, oppkalt etter en mytisk kongefamilie som skal ha betalt Marcos for jurdiske råd. Bongbong sa engang at det bare er han selv som har nøkkelen til gullet. Mange tror ham. Vel så viktig er fortellinger om gullalderen under Marcos senior. Filippinerne, som lærte Vietnam og Thailand mer effektiv jordbruksteknikk, må nå importere risen. Ferdinand bygde broer, og landet var velstående. Beviset? Én peso var verdt en dollar. Nå koster dollaren 50 pesos. Slike historier om glansdager under Ferdinand verserer også på sosiale medier. Marcos’ motstandere har kjempet innbitt mot historierevisjonen. Allerede i 2016 ble Filippinene omtalt som «Patient Zero of fake news». Profesjonelle firmaer, influensere og aktivister har blitt betalt for å spre positivt spinn på nettet, og algoritmene har gjort resten. Mange andre har gjort det samme, også lokale borgermesterkandidater. Men på nettet var Bongbong størst. Det har virket. [...] Som far, så sønn Noen stemmeberettigede har ikke engang hørt om kandidater med andre etternavn, og mange fattige mottok noen tusen pesos for å stemme «riktig». Da var valget kanskje lett. Folk må ha råd til ris og har stemt slik de tror det lønner seg. Korrupsjonsargumentet har også vært utbredt: Alle politikere stjeler, men ikke Bongbong, for han er allerede styrtrik. Dessuten er han snill, sies det, og kanskje vil han bruke formuen til å nedbetale utenlandsgjelden mente noen. Mange års historisk revisjonisme i sosiale medier har ført frem. Marcos-familien oppfattes nå ofte som ofre og forsvares av filippinere som selv lever i blikkskur. Marcos-perioden er blitt til en velstandstid de tror sønnen kan gjenopprette. Som en sykkeldrosjefør sa: Det er blodslinjen – Bongbong er bra fordi faren hans var bra. Av takknemmelighet til faren, stemmer man på sønnen.

• Endresen, Cecilie (2022). "Religionsleksikon" - oversikt over de ti største religionene . Vis sammendrag

  "Religionsleksikon" - oversikt over de største religionene På oppdrag fra Isource AS - skal brukes til non-profit nettside med informasjon om religion

• Endresen, Cecilie (2021). Bokanmeldelse: "Mikael Rothstein, 2021. Næsehornsfuglen skriger – hovedjagt og kraniekult". DIN - Tidsskrift for religion og kultur. ISSN 1501-9934. 2, s. 141–144.
• Endresen, Cecilie (2021). “Inner and outer peace”: Yoga and meditation among Muslims. Vis sammendrag

  Neo-spiritual, New Age-inspired techniques purport to foster resilience, and their promise of wellbeing, harmony, and personal growth also appeals to many Muslims. This paper is a study of the reception of yoga, meditation, and guru movements in Muslim-majority Kosovo. An important legitimising strategy for “mindbody-spirit” initiatives in this war-torn society is claims to relieve trauma and cope with crisis. Holistic healing is e.g. promoted in “hyper-masculine” environments, such as through the organisations of the war veterans from the former guerrilla UÇ K/KLA, which promote guru movement The Art of Living and meditation for trauma relief. In this discourse, a collective, ethno-national and implicitly Muslim narrative of suffering is cast in a secularized, health-oriented, yet profoundly neo-Hindu framework. A more individualistic preoccupation with self and lifestyle is found among women in cosmopolitan urban yoga networks, such as the annual Shanti yoga fest that seeks to transcend ethnic and religious boundaries and build a harmonious society upon Indic religious concepts like ahimsa. The project Yoga in Albanian Lands, in turn, connects yoga to local religious traditions and the Ottoman-Islamic legacy. These are but some examples of how Muslims make sense of neo-spiritual ideas and foreign religious traditions. They also illustrate the resilience of traditions and identities, as well as the reinterpretation and reformatting of local culture and religion in the indigenization process. Moreover, they exemplify the construction of continuity between new and old forms of religiosity, and the fluctuations between the secular and the religious.

• Endresen, Cecilie (2021). Religion og konflikt på Balkan.
• Rots, Aike Peter; Endresen, Cecilie; Gubrium, Erika; Tolgensbakk, Ida; Bell, Justyna & Tanyi, Attila [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Et «fremmed» virus? – Covid-19, nasjonalisme og stengte grenser. Utrop.no.
• Endresen, Cecilie (2020). Intervju om Maradona-kirken og personkult. [Radio]. NRK P2 - Helgemorgen.
• Endresen, Cecilie (2020). Intervju om konspirasjonsteorier om Covid-19 i Dagsnytt 18 . [Radio]. Dagsnytt 18.
• Endresen, Cecilie (2020). P2 Nyhetsmorgen - intervju om integreringsbarometeret. . [Radio]. NRK P2.
• Endresen, Cecilie (2019). Book review: "Muslims in Eastern Europe, by Egdūnas Račius". Comparative Islamic Studies. ISSN 1740-7125. 12(1-2), s. 229–232. doi: 10.1558/cis.37910.
• Endresen, Cecilie (2019). Floating Islam: Islamic referents and Muslim identities in New Age spirituality in Albania . Vis sammendrag

  Arrangør av panel "New Religiosities, Muslims and Islam" m/Martin Riexinger Foredrag: "Floating Islam: Islamic referents and Muslim identities in New Age spirituality in Albania" -Sammendrag: After communism, Albania, with its extreme anti-religious past and a Muslim majority (60-70%), has been exposed to a range of neo-religious ideas. A number of texts and pop cultural products express intense religious creativity, and a range of “epistemological individualists” combines a variety of elements from the global “religious smorgasbord”. This paper is a study of Islamic referents in eclectic, glocalised forms of neo-religiosity by authors with a Muslim affiliation. The emphasis is on so-called intermediaries, supernatural agents that help humans communicate with supreme beings, here God. In Islam, such beings have traditionally been angels, prophets and saints. New Islam-related neo-religious cosmologies incorporate new intermediaries, such as aliens, root races, zombies, ancient masters and foreign deities, together with mythical figures from local folklore such as fairies or cyclopes, while old Islamic intermediaries acquire new meanings. In many cases, the nation itself, or the author, is an intermediary, endowed with a holy mission, secret insights, mystical or prophetic gifts, or a transcendental nature. The reconstruction of Islam after communism is a work in progress, and religious authority is fragmented. Albania has been religiously plural since the Middle Ages and has one of the strongest and oldest secularist traditions in Europe. All these are factors that “foster fluid, in-between religious identities, bricolage, and hybridity”. The alternative expressions here under scrutiny represent a detraditionalised and retraditionalised form of religion, a “floating” religiosity characterized by highly individualized, non-institutional and idiosyncratic belief systems. At the same time, different Muslim identities and Islamic referents remain important, for example in the attention placed on sacred texts or places, tawhid, Sufi masters, imams, Creation, rituals, sacred places, pilgrimage, sacrifice, as well as the prominence of the “prophecy” element. Moreover, several authors define their views as the purest and most authentic form of Islam.

• Endresen, Cecilie (2019). Why does the pope matter to non-Catholics? Vis sammendrag

  Arrangør av panelet "The Pope: Continuity, Change and Contestation in Local and Global Spheres of Meaning" m/Jane Skjoldli Foredrag: "Why does the pope of the Catholic Church matter to non-Catholics?" In certain contexts, many non-Catholics perceive him not only as a religious leader, but as their leader, or at least a powerful VIP who can promote their interests. He is also a powerful symbolic resource in complex Wittgensteinian language games, with their own complex grammar. This paper discusses the wide range of meanings attributed to the pope, beyond those of regular Catholicism. During papal visits to Southeast Europe over the last few years, his figure has been entangled in complex local narratives and practices, also among Muslims and Orthodox Christians. In Kosovo and Bosnia, for example, he plays a role in new historical myths and ethnoreligious rivalry. In secular, post-atheist Albania with its Muslim majority, the pope is no longer considered a public enemy but hailed as a patron of Albanian EU integration and a leader of both Muslims and Christians. He has also been used to promote a certain image of the nation as “less Muslim, more European”, and his apostolic visit in 2014 was integrated into a civil religious ritual of “religious tolerance”. Moreover, he was used to exculpating the ruling Socialist Party from its communist history of religious persecution. Instead, the suffering of the Catholic “martyrs” was reframed as a "sacrifice" and a source of national pride. In addition, Muslim politicians called the pope «our father», the Muslim Community welcomed the visit in the spirit of Prophet, and Muslims flocked to touch the objects the pope had been near, seeing them as transmitters of baraka? If Pope Francis will visit predominantly Orthodox Romania, Macedonia and Bulgaria in spring 2019, he will almost inevitably other language games, of which the pontiff is most likely unaware.

• Endresen, Cecilie (2019). Turkey's soft power in Albania - cultural and religious links. Vis sammendrag

  Guiding questions: - What is the role of Diyanet, TIKA, the Yunus Emre Institutes and similar actors in the respective countries? What are their tasks and the goals and extent of their deployment? - What are Turkey’s interests and initiatives in the field of education? - What is the current state of Gülen-sponsored educational institutions in the different countries? - Does Turkish soft power appeal mainly to fellow Muslim communities, or does it have a broader attractiveness also for other parts of the population? What are chances and limits of its appeal? - What are Turkey’s interests and initiatives in the field of religious issues? What is its influence on religious actors in the region?

• Endresen, Cecilie (2019). Ny Salah-studie: Egypteren har halvert muslimhatet i Liverpool . [Internett]. Aftenposten. Vis sammendrag

  Siden Salah kom til klubben i 2017, har antall meldinger på Twitter sunket fra 7,4 prosent til 3,4 prosent. – Det sier mye om hvor mye muslimske enkeltindivider, som får mye oppmerksomhet, har å si for inntrykket folk har, sier Cecilie Endresen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun mener Salah bidrar til å bryte opp tanker om at alle i en gruppe er like. – Det er de konfliktsøkende muslimene som har fått mest oppmerksomhet i mediene i mange tiår. Det har bidratt til at mange har fått negative assosiasjoner til hele religionen. At man har en positiv representant, som bidrar så mye for supporterne og klubben, gjør kanskje at religionstilhørigheten ikke lenger blir så viktig, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2019). Sitert om sjamanisme. [Internett]. Adresseavisen.
• Endresen, Cecilie (2019). Sitert om sjamanisme. [Internett]. Sunnmørsposten.
• Endresen, Cecilie (2019). Intervju om sjamanisme og nysjamanisme. [Internett]. Verdens Gang. Vis sammendrag

  – En sjaman er i utgangspunktet en som ses som å kunne komme i en ekstase der han reiser ut av kroppen, gjennom transe eller ekstase. I denne tilstanden kommer vedkommende i kontakt med forskjellige krefter og åndeverdenen, og kan kommunisere og dels kontrollere åndene, sier religionshistoriker Cecilie Endresen. RELIGIONSHISTORIKER: Cecilie Endresen så sjaman Durek Verrett og prinsesse Märthas forestilling i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo Ifølge Endresen, som er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, samler nysjamanisme forskjellige elementer fra forskjellige steder, og er inspirert av både tradisjonell sjamanisme og moderne alternativ-miljøer. Nysjamanisme Den amerikanske antropologen Michael Harner begynte å undervise i sjamanisme i USA etter feltarbeid blant urfolk i Amazonas-jungelen på 1950- og 60-tallet. Harner startet Center for Shamanic Studies og ga ut boken «The Way of the Shaman», og regnes som en far for det som ofte kalles nysjamanisme. LES OGSÅ Legeforeningen: Helsemyndighetene må vurdere prinsesse Märtha Han eksperimenterte også med det psykoaktive rusmiddelet Ayahuasca, som har vært brukt i religiøse sammenhenger av indianere i Sør-Amerika. De gamle ritualene fra Amazonas ble i omarbeidet form en del av new age-bevegelsen i USA. Forskjellig innhold Ordet sjaman kommer fra «šaman» hos tungusfolket i Sibir og betyr «en som vet». Begrepet ble først brukt av antropologer som studerte den religiøse praksisen til mongolske og turkmenske folkeslag. – Etter hvert begynte man å bruke begrepet om lignende religiøse midtpunkter hos flere naturfolk rundt i verden, i Amerika og Australia, blant annet, om personer som fungerte som en slags helbreder, rådgiver og religiøs leder, sier Endresen. HULEMALERI: Dette hulemaleriet i hulen Trois-Frères i Frankrike er kjent som «Sjamanen». Bildet er mellom 10 og 15 tusen år gammelt og viser et menneske med forskjellige dyredeler. Derfor tror forskere at den kan være bilde av en sjaman. Foto: NTB scanpix I Norge har vi sjamaner i form av samiske noaider. I norrøn kultur fantes det volver og seidmenn med tilsvarende roller. – Form og innhold har variert i forskjellige kulturer, for eksempel hvilke midler sjamanen bruker for å komme i transe, hva de kan hjelpe med og så videre. Men likhetstrekkene har ofte vært at sjamaner er de som kan kommunisere med andre verdener, helbrede folk, og tradisjonelt kunne de også følge de døde på reisen til det hinsidige, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2019). "Hva er en sjaman?". Intervju om sjamaner i Aftenposten junior. . [Avis]. Aftenposten.
• Endresen, Cecilie (2019). Intervju i podkast "Siste med Simonsen" om sekularisering, nyreligiøsitet mm. Episodens navn: "Klimavelgere og nysjamanisme" . [Internett]. Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2019). Intervjuet om moderne sjamanisme av Ole Peder Giæver i "Prinsessen og sjamanen: – Business og åndelighet" . [Internett]. ABC Nyheter. Vis sammendrag

  – Det er business og det er åndelighet, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap Cecilie Endresen til ABC Nyheter. – Denne formen for moderne religiøsitet forutsetter magisk tenkning og en sterk tiltro til hva mennesker kan få til med tankekraft alene. Forskjellige religiøse elementer blandes, formuleres med ord som energier og fremstilles som vitenskapelige. Det fokuseres på din helse, ditt liv, din økonomi, med resultater her og nå, sier Endresen. – Det er en form for folkelig religiøsitet som også har mange tilhengere i Norge. Mange er nok påvirket av lignende tankegods selv om de kanskje ikke legger så mye i det. Kanskje har de lest Paolo Coehlo, kanskje har de drevet litt med krystaller, eller de driver med pusteøvelser og meditasjon. I intervjuer presenterer Verrett seg som en globetrottende guru, inspirert av en rekke forskjellige åndelige tradisjoner, i nær kontakt med åndelige veiledere. Verrett fortalte til Times at han oppdaget sine krefter i femårsalderen, og at han gått i lære hos sjamaner på Bali, i Vest-Afrika og Israel. – Hans forskjellige kurstilbud og terapier ser ut til å være tilpasset ulike segment av søkende mennesker, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap Cecilie Endresen til ABC Nyheter. I 2016 var Verrett intervjuet i flere tyrkiske magasin. Her la han vekt på «kraften til det tyrkiske folk» og at «en veldig stor del av en energi som vil forandre verden er fokusert her», ifølge intervjuer med tyrkiske mediergjengitt på hans hjemmesider. – Jeg er spent på hvordan han vil tilpasse sitt budskap til et norsk publikum. Det vage språket han fører gjør at folk selv kan lese det de behøver inn i budskapet. Kanskje han etter hvert vil bli mindre glitzy og tilpasse språket til trauste nordmenn og unngå kvakksalverlovverk, sier Endresen ved UiO. – Kolleger av meg i Bergen har omtalt denne typen åndelighet som «religion smurt tynt utover» for eksempel i populærkulturen og på ledelseskurs, steder vi vanligvis ikke venter å se religion. Durek tilbyr en markedstilpasset form for selvutvikling blandet med magiske og mystiske innslag fra ulike tradisjoner og kvasivitenskapelige referanser, sier Endresen. I denne tradisjonen vektlegges ofte positiv tenkning, direkte personlige erfaringer og enkeltmenneskers evne til å endre sin skjebne. «Ingen behøver å jobbe i en fabrikk i Bangladesh. Det velger man», sa Verrett i et intervju med svenske Kit.se i 2016. – Denne troen forutsetter at individet er løsrevet fra sosiale og økonomiske strukturer, så enkeltmennesker, kun ved mental trening, kan ta fullstendig grep om sin egen situasjon. Dette passer inn i den amerikanske kapitalistiske fortellingen om at alle kan lykkes, sier Endresen. Ordet sjamanisme kommer trolig fra tungus-folket i Sibir. Enkelte vestlige antropologer har brukt «sjaman» som en bred sekkebetegnelse for forskjellige urfolks åndelige tradisjoner, ofte noe upresis ifølge forskeren: – En tradisjonell sjaman hadde en bestemt sosial funksjon i sitt lokalsamfunn. En tungus-sjaman ville neppe kjent igjen Verretts prosjekt, sier forskeren.

• Endresen, Cecilie (2019). Tenåring injiserte seg med DNA oversatt fra Bibelen og Koranen": DNA i religiøs diskurs. Vis sammendrag

  DNA er arvestoffet i cellene, inneholder oppskriften på levende organismers utseende og funksjon, og overføres fra generasjon til generasjon. Oppdagelsen av strukturen på DNA-molekylet for over 65 år siden regnes som biologiens viktigste oppdagelser. Det går en rød tråd fra kunnskapen om DNA tilbake til Darwins evolusjonsteori, som vi vet kom til å sette sitt preg på religion (og på studiet av det), og fortsatt gjør det, for eksempel i form av motreaksjoner som kreasjonisme og intelligent design. Min antagelse er at forestillinger om hva DNA er, gjør og betyr vil bli en stadig viktigere byggestein i religiøs posisjonering og selvforståelse fremover, og at en liten kartlegging av «DNA»-spor i det religiøse landskapet kan kaste lys over det dynamiske forholdet mellom religion og vitenskap. DNA er noe vi alle har, og i stor grad deler, men som også gjør oss unike. Det er per definisjon noe eksistensielt og berører store spørsmål: om menneskenaturen, om identitet og opphav, om sannhet og fri vilje, om sykdom og «skjebne», om livet og døden. I dag er begrepet velkjent langt utenfor bioteknologien, og DNA-tester er nærmest blitt allemannseie, men hvordan forholder religioner seg til og tolker temaet «DNA»? Min nokså ukontroversielle hypotese er at DNA vekker religiøs interesse og tillegges forskjellige former for religiøs mening, for eksempel i teologiske spekulasjoner og identitetsdannelse. I innlegget vil jeg vise noen eksempler på hvordan DNA blir brukt som en symbolsk ressurs i forskjellige religiøse diskurser, og undersøke om det fins noen mønstre.

• Endresen, Cecilie (2019). Märthas sjaman-kjæreste sier han kan snu atomer. [Avis]. ABC nyheter. Vis sammendrag

  Religionshistoriker Cecilie Endresen, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo, mener at sjamanen Durek tilhører en typisk nysjamanistisk og nyreligiøs variant som har forbindelser til new age. – Han opptrer både som sjaman og coach. Det sjamanistiske prosjektet hans handler mye om selvutvikling. Det formuleres i typiske begreper som alternativbevegelsen kjenner igjen. På videoer ser man folk som kommer i en ekstatisk tilstand mens sjamanen går rundt i kjortel og med «etniske» smykker og snakker om at man må bryte ned murene og knuse veggene. – Hensikten hans er at folk må frigjøre seg fra de mentale fengslene, overskride seg selv, oppløse kategorier og komme på et høyere nivå og få dypere innsikter. Her er det sjamanismen kommer inn i bildet. Han er en figur som hjelper folk til å reise inn i disse andre verdenene, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2019). Om sjamanisme. [Avis]. Dagsavisen.
• Endresen, Cecilie (2019). "Märtha Louises sjaman-kjæreste sier han kan snu atomer" . [Avis]. Nettavisen.
• Endresen, Cecilie (2019). Intervju om sjamanisme og nyreligiøsitet. [Radio]. Studio 2, NRK P2.
• Endresen, Cecilie (2019). Bokanmeldelse: "Med guds hjälp: om religion och politik i Ryssland, Ungern och Polen. Nordisk Østforum". Nordisk Østforum. ISSN 0801-7220. 33(19), s. 17–18. Vis sammendrag

  I forrige århundre tydet alt på at religionens innflytelse i politikken var på retur – ikke minst i de kommunistiske landene som i flere tiår hadde gjennomgått en toppstyrt, ofte svært brutal, sekulariseringsprosess. Ved begynnelsen av andre verdenskrig var det for eksempel bare fire biskoper igjen i Sovjetunionen som ikke var drept eller fengslet. Trossamfunnene hadde liten eller ingen innflytelse på stat og styre, og nesten ingen hørte på presten. Etter murens fall har imidlertid religion – i alle fall majoritetsreligionen – blitt tatt inn i varmen igjen i mange av de kristne majoritetsstatene i Øst- og Sentral-Europa, der den dominerende kirken nå aktivt kaster glans over autoritære ledere, glorifiserer nasjonalisme og viser flokken den rette vei i stemmelokalene. I Ungarn har regjeringen bygget et gjerde for å beskytte kristenheten mot flykninger, i Russland avbildes Vladimir Putin gjerne tete-à-tete med patriark Kirill, og det polske parlamentet har offisielt kronet den sorte madonnaen Vår Frue av Czestochowa som dronning av Polen.Den religionspolitiske utviklingen de siste par tiårene er utgangspunktet for den svenske journalisten Gabriel Byströms reportasjebok ... Med guds hjälp går han nærmere inn på forholdet mellom religion og autoritær nasjonalisme og forklarer hvordan kirker i Russland, Polen og Ungarn har bidratt til å legitimere regimene til Vladimir Putin, Jaroslaw Kaczynski og Viktor Orbán. Med vekt på aktører og idéer forklarer Byström hvordan utviklingen har gått til, trekker tråder tilbake i historien og fletter sømløst inn intervjuer, observasjoner og forskningslitteratur gjengitt på en god og lettfattelig måte. I boken møter vi en rekke fargerike skikkelser med mye på hjertet om situasjonen, både av ris og ros. En russisk røst er den nå degraderte kjendispresten Vsevolod Tjaplin, forfatter av boken Masjo og bjørnene, en dystopi der Moskva anno 2043 styres ut fra vestlige, liberale verdier av homofile, islamister og ukrainere. Tjaplin, som etter hvert falt i unåde, mener den Putin-tro patriark Kirill er for veik og tar til orde for å innføre teokrati. Vi møter også erkepresten Dmitrij Smirnov med ansvar for Moskva-patriarkatets forhold til de væpnede styrker, og som hevder Finland er en del av Russland. Men også kritiske røster som nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitj og medlemmer i Pussy Riot kommer til orde. I Ungarn snakker Byström blant annet med Viktor Orbáns gamle husprest, metodisten Gábor Iványi, nå en arg kritiker på grunn av politikken mot flyktninger og romfolk, og med en professor i historie som fremmer det noe alternative syn at Jesus ikke var jødisk, men skytisk-ungarsk. I Warszawa forklarer en professor i religionsfilosofi hvordan den store flyulykken i Smolensk der blant annet Jaroslaws tvilling Lech Kaczynski ble drept, har dannet utgangspunktet for en ny nasjonal myte om polsk martyrium og russisk konspirasjon. ...Som religionsviter vil jeg dessuten berømme Bystrøm for å unngå en del terminologiske og konseptuelle fallgruver mange andre faller i når religion og politikk/samfunn er temaet. For det første kaller han religion for «religion», og ikke «tro» eller andre begreper preget av protestantisk teologi. Religion er nemlig mer enn sola fide (troen alene) og omfatter også praksis, materiell kultur og økonomiske aspekter. Hans tilnærming til religion er dessuten befriende lite normativ og essensialistisk. Byström kommer for eksempel ikke i skade for å skille mellom «bruk» og «misbruk» av religion eller vurdere hvorvidt noen «egentlig» er religiøs eller ei. I stedet beskriver han nøkternt hva folk gjør og sier og setter det inn i en større sammenheng, med øyne både for kontekstualitet og kompleksitet. Resultatet er et nyansert bilde av det dynamiske forholdet mellom religion og politikk i Russland, Polen og Ungarn.

• Endresen, Cecilie (2018). Book review: Europe’s Balkan Muslims: A New History. By Nathalie Clayer and Xavier Bougarel. . Hungarian Historical Review. ISSN 2063-8647. 1, s. 164–169. Vis sammendrag

  When people refer to “European Muslims” or “Islam in Europe,” they tend to forget the eight million Muslims in Southeastern Europe. Sophisticated studies on Islam and Muslims between the Black Sea and the Mediterranean are rare, and there are almost no comparative studies on the subject, probably due to the obstacle posed by the linguistic diversity of these communities. In Europe’s Balkan Muslims: A New History (first published as Les musulmans de l’Europe du Sud-Est (XIXe-XX siècles) [2013]), Xavier Bougarel and Nathalie Clayer undertake the monumental task of synthesizing their knowledge of this heterogeneous Muslim group and presenting a historical overview of it from the early nineteenth century to 2001. Clayer and Bougarel are professors at the Center for Turkish, Ottoman, Balkan, and Central Asian Studies in Paris, with complementary research profiles. Bougarel specializes in Slavic-speaking Muslims in Yugoslavia from the Second World War to the violent dissolution of the Yugoslav state, and Clayer’s emphasis is on the Albanian and Turkish side and the Ottoman and post-Ottoman period. They are thus able to compare the situations of diverse Muslim groups in several countries in different political periods, many of which were extremely turbulent. The process of Islamization in Southeastern Europe during six hundred years of Ottoman rule was by no means uniform, and the authors also emphasize that religious diversity is one of the region’s main characteristics. Although the vast majority of the Muslims in the region are Sunnis of the Hanafi rite, there are significant regional, social, and ethnic differences among them, and there is also a great intra-Islamic variety in terms of religious interpretations, practices, and affiliations. This heterogeneity is made vividly clear throughout the book, as the authors explore the complex character of Muslim identity formation in changing contexts. At the same time, the authors also point out the Muslim population’s exposure to and interaction with a myriad of political and religious impulses from both East and West. Bougarel and Clayer’s approach is based on the premise that Southeastern European Muslims cannot be understood simply in relation to the dismantling of empires and the emergence of nation states, but must be situated in a broader political, social, and cultural perspective. The chronological structure of the book functions as a framework for presenting the diversity of these communities and the ruptures and continuities of their histories in an orderly manner, and it gives a good understanding of their development from the early nineteenth century, when the Ottoman Empire really started to lose control over its European possessions. The first chapter discusses reforms, bureaucracies, and new elites before the Eastern Crisis in 1876, with emphasis on changing Muslim-Christian relations, intellectual enterprises, different Islamic networks, and national identity discourses. The second chapter covers the five decades between the Eastern Crisis and the fall of the Ottoman Empire in 1923. In this period, Muslims in Europe found themselves in a precarious situation between a crumbling empire and Christian-dominated nation building projects (with the exception of Albania), projects which included population exchanges, migration, and the forced displacement of minorities. While identities were politicized, nationalism developed more slowly among Muslims, who were often influenced by Islamic reformist currents. Chapter three explores the interwar period and World War II, which was marked by important political changes, including new territorial divisions, agrarian reforms, ideological struggles, nationalization programs, and the rise of authoritarianism. Outside Albania, Muslims were in a minority in all the states of the region. [...]

• Endresen, Cecilie (2018). ESOTERICISM AND THE HUMANITIES: Albanian esotericism, pseudo-linguistics and new religious authorities. Vis sammendrag

  ABSTRACT What happens when a scholar in the humanities, be it literature, art, music, anthropology, history or religious studies finds esoteric elements in his/her object of research? Which strategies and methodologies are advisable in order to study how esoteric currents relate to the exoteric world outside and how their specificity intersect with the research aims, scopes and traditions of other disciplines? This interdisciplinary workshop aims at gathering scholars within different research fields, who have been occupied with case studies that have touched upon the questions above. Following its infancy in the 1960s, in the last three decades the academic study of Western esotericism has flourished as an independent branch of religious studies. However, the methodological aspects of how this field of study intersects with other disciplines, have not yet been studied thoroughly. This workshop aims to start a discussion in order to develop conceptual tools and methodological strategies both for scholars in the humanities who encounter Western esotericism in their research, and for scholars of Western esotericism interested in expanding their research scope. The workshop will be led by a literary scholar (Giuliano D’Amico) and a historian of religion (Cecilie Endresen) at the University of Oslo, and gathers scholars from Norway, Denmark, Finland, Iceland and Sweden. The expertise and the affiliations of this group, ranging from Ibsen to Islamic Studies, from the Theory of Science to Popular Spiritism, from Film Studies to Art History, are chosen strategically. The workshop, in fact, is intended as a first step towards a future application for workshop grants from The Joint Committee for Nordic Research Councils for the Humanities and the Social Sciences (NOS-HS). A smaller writing workshop in early 2019, led by D’Amico and Endresen and including 1-2 participants to the previous one, will ensure a smooth and efficient writing of the grant proposal and a submission within the 2019 deadline.

• Endresen, Cecilie (2018). Bokanmeldelse: Blanes, Ruy Llera and Galina Oustinova-Stjepanovic (eds.). 2017. Being Godless. Ethnographies of Atheism and Non-Religion. . Anthropological Notebooks. ISSN 1408-032X. XXIV(1), s. 115–116. Vis sammendrag

  Being Godless. Ethnographies of Atheism and Non-Religion, edited by Ruy Llera Blanes and Galina Oustinova-Stjepanovic, is a contribution to the growing field of the study of religious disengagement. In the introduction, the editors explain that their interest is the ‘experiential quality of being godless,’ and use the latter as a descriptive ethnographic category (p. 4). This is broadly defined as the ‘reluctance of humans to engage with any divinized beings or notions of transcendental agency’ (p. 6), for example ‘partial indifference, unease, ambivalence, reluctance to be drawn in, and attempts at withdrawal from religious traditions’ (p. 3). The editors claim that the various forms of ‘being godless’ is an important empirical reality that anthropologists to some extent have neglected. Six chapters explore various practices, meanings, and processes of people who disengage from religion and who in different situations express religious disinterest, disbelief, ambivalence, atheism, etc. The ethnographies are drawn from various religious and geographical contexts, including Macedonia, Angola and Taiwan. Each case shows that the ‘thinning out of religion’ is indeed an intricate matter. As such, the chapters support the editors’ call for a more nuanced approach to the complexities of the issue and go beyond the binary logic of ‘religious’ and ‘non-religious’ that underlies much of the academic and public debate. […]In the afterword, Matthew Engelke points out that the study of ‘being godless’ help us ‘refine and sharpen our analytical tools’ (p. 144) for the understanding of religion and non-religion. This book certainly does. Every chapter shows a sophisticated understanding of religious and non-religious complexities, and the emphasis on the social context and the value of ethnography and fieldwork is important. Some of the discussions occasionally seem a bit obsolete, though, at least to a scholar of religion. For example, the idea that religion is only about private, intellectual beliefs, an idea still held by the New Atheists, was debunked almost a century ago, while the Protestant bias in the category “religion” is well known. The same goes for the discussions of empathy, methodological atheism and questions of whether anthropologists need to “believe” in order to study religious people. The secular study of religion, such as comparative religion of history of religion, which is different from “religious studies” and theology, have a long tradition of debating such issues. More space could, therefore, have been dedicated to the theoretical implications and comparisons of the cases. However, the individual chapters and the introduction all contribute to advancing and nuancing existing theories of “non-religion”, religious disaffiliation, atheism, etc., and is, on the whole rather innovative, and well written.

• Endresen, Cecilie (2018). Innenfra- og utenfraperspektiver på religion.
• Endresen, Cecilie (2018). The temporal in comparative religion.
• Endresen, Cecilie (2018). Images of religion in SKAM.
• Endresen, Cecilie (2018). Jihad og jihadisme. Vis sammendrag

  Kan jihad oversettes med «hellig krig»? Hva står det om jihad i Koranen, og hvordan utviklet de rettslærde konseptet i jihad-doktrinen? Hva har jihad med sufisme å gjøre? Hvordan har islamistiske ideologer tolket begrepet i moderne tid? På hvilken måte bryter dagens jihadister radikalt med tradisjonen? Dette er noen av spørsmålene som belyses i forelesningen. Jihad-begrepet har en lang og mangslungen historie, tvedtydig, relativt fredelig og ubetydelig konsonantrot i Koranen til eksistensgrunnlag for globale terrorbevegelser. Men hele veien hatt en rekke andre assosiasjoner og bruksområder, langt unna det militære og voldsrelaterte, og mange muslimer forstår jihad mer i retning av fredelig innsats og tålmodighet. I denne forelesningen forsøker jeg å gi en oversikt over om dette sammensatte og omstridte islamske begrepet.

• Endresen, Cecilie (2018). Testreise Thailand. Vis sammendrag

  Reisereportasje og fotografier fra nord-Thailand i Magasinet Reiselyst, 09/2018

• Endresen, Cecilie (2018). Intervjuet av Eva Alnes Holte i art. "Ekstremistene drar religionen vår ned i søla" . [Avis]. Utrop. Vis sammendrag

  – Det stemmer nok at mange muslimske foreldre gjør det de kan for å bremse barn som de føler er på vei inn i noe ekstremt, kommenterer religionsviter Cecilie Endresen ved Universitetet i Oslo. Hun mener at forskjellig syn på religiøs praksis i seg selv kan være kilde til konflikter innad i muslimske familier. – Ikke sjelden kritiserer barna foreldrene sine for å praktisere islam på gal måte. Unge muslimer i Vest-Europa finner sin egen måte å være muslim på, ofte en annen måte enn foreldregenerasjonen. Det er et stort spenn i hvilke former det får, men ekstremisme av typen jihadisme eller terrorisme er heldigvis svært sjeldent, sier hun til Utrop.

• Endresen, Cecilie (2018). Intervjuet av Morten Strand ifm. "Demonstrasjoner i Romania: Korrupsjonen spiser landet" . [Avis]. Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2018). Promovideo for studier i Religionsvitenskap. Vis sammendrag

  Promovideo for studier i Religionsvitenskap, av Audun Bjerknes

• Endresen, Cecilie (2018). Intervju i "De lever som menn - og sverger på å forbli jomfruer" av Øyvind Idsø. [Avis]. Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2018). Intervjuet av Mattis C. O. Vaaland: "Orientalisme på norsk". [Avis]. Vårt land.
• Endresen, Cecilie (2017). Kommentar til rapport om holdninger til muslimer https://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/32635. [Avis]. Utrop. Vis sammendrag

  Cecilie Endresen, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO, synes også tallene var høyere enn forventet. – Det er uomtvistelig at mange er redd for mye ved muslimer, men dette synes jeg var høye tall, som må tas på alvor, sier Endresen [...] Hun mener det er viktig å tenke over hvordan det er å leve med så mange fordommer rettet mot seg. – Det er vel ingen som liker å bli kategorisert, tillagt meninger og holdninger de ikke har. Alle mennesker ønsker å bli behandlet for den de er. Å bli mistenkeliggjort kommer det ikke mye godt ut av, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2017). Skrevet 30 artikler. Ansvar for 77 artikler som er lest 18 927 ganger. Fagansvarlig for 7 kategorier, bl.a.: Kosovos historie. I Bolstad, Erik (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2017). Store norske leksikon AS.
• Endresen, Cecilie & Kersten, Carool (2017). "Blasphemy & Religious Intolerance:Indonesian contexts and cases" .
• Endresen, Cecilie (2017). Intervjuet av Kjell G. Kvamme om endetidsforventinger og millenaristiske bevegelser, artikkel "Adventens mørke side". [Avis]. Vårt land.
• Endresen, Cecilie (2017). Intervjuet av Line Brustad om HL-rapport, i artikkel "Muslimfrykt". [Avis]. Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2017). Unge med ikke-vestlig bakgrunn mener de er mer positive enn foreldrene til ekteskap på tvers av religioner. [Avis]. Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2017). Kosmiske språk, babelsk forvirring og indoeuropeisk kvantefysikk. Vis sammendrag

  Sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap av det amatørmessige slaget er en gjenganger i albansspråklig nyreligiøsitet og metafysisk spekulasjon, og ofte en forutsetning. I dette innlegget undersøker jeg hvordan den uorganiserte nyreligiøsiteten blant albanere formes og utvikler seg i tandem med pseudovitenskapelige teorier om språk. Materialet er tekster av noen utvalgte forfattere og formidlere innen sjangeren som ynder å fremstille seg som språkvitere, og som ofte blir oppfattet som det i albansk offentlighet. I anledning CHAOS vil det bli lagt spesielt vekt på den nordiske forbindelsen, for eksempel forestillinger om at skandinavisk er minoisk og at de norrøne gudene snakket albansk. Vi ser også på det nyreligiøse tankegodset som formidles i Afërdita Zajas bok Universets mystiske visjon og norsk, en bok om «primordial væren», skrevet «med guddommelig inspirasjon». Her videreutvikler den albanske kvinnen, bostedsregistrert i Sandvika utenfor Oslo, teorier av den anerkjente filologen Petro Zheji. Zheji var mest kjent for bestsellerne Sanskrit og albansk, som viser at førstnevnte stammer fra sistnevnte, Aforismenes bok (en «perennialistisk filosofi») og Det albanske språks messianske rolle, som blant annet tar for seg guddommelig numerologisk metode og en kvantefysisk tilnærming til kinesisk. Foredraget tar opp tråden fra mine tidligere studier av esoterisk albansk nasjonalisme og etnosentrisk nyreligiøsitet. Slikt tankegods sentrerer gjerne rundt forestillinger om at albansk er urspråket, Logos, «Guds språk», «gudenes språk» og nøkkelen til å avdekke kosmiske hemmeligheter, innsikter som er avgjørende for å få verden tilbake på rett kjøl. Denne gang ser vi nærmere på hvordan slike tanker forplanter seg og utvikles i stadig nye europeiske land blant albanske immigranter. Min tese er at slike språkorienterte nyreligiøse spekulasjonsarbeid må ses i sammenheng med «glokalisering», utviklingen av diasporaidentitet og fragmentering av religiøs autoritet.

• Endresen, Cecilie & Kai Erik, Westergaard (2017). Drikker muslimer? [Internett]. religioner.no. Vis sammendrag

  Bakgrunnsinfo og videointervju i art. "Inntak av alkohol er forbudt i islam, og muslimer drikker derfor ikke. Eller?" Av Kai Erik Westergaard Muslimer drikker ikke. Eller? Vel, til tross for at drikking anses som galt ifølge islam viser statistikk fra WHO at det i en del muslimske land inntas betydelige mengder alkohol. Blant annet befinner Kirgisistan, hvor 91 % av befolkningen er muslimer, seg på syvende plass på listen over alkoholrelaterte dødsfall. Også i andre sentralasiatiske land er alkoholforbruket nokså høyt, og på Balkan kan det å innta alkohol faktisk være en måte for muslimer å distansere seg fra strengere former for islam på. Førsteamanuensis i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO, Cecilie Endresen, er en av foreleserne i det nye emnet “REL1111 Religion i SKAM“. Emnet baserer seg på den populære ungdomsserien SKAM og tar utgangspunkt i de temaene som behandles der for å utforske de ulike måtene religion har satt sitt preg på vår kultur. Ett eksempel er Sana, seriens muslimske stjerne, som standhaftig holder seg unna alkohol. Det er det ikke alle muslimer som gjør, noe du kan høre Endresen fortelle om i klippet nedenfor.

• Endresen, Cecilie & Kai Erik, Westergaard (2017). Alkohol og religion har gått hånd i hånd. [Internett]. religioner.no.
• Endresen, Cecilie (2017). Global kristendom.
• Endresen, Cecilie (2016). Ansvar for 81 artikler som er lest 18 222 ganger i 2016 Fagansvarlig for 7 kategorier: Albanias geografi 25 artikler, Albanias historie 23 artikler, Albanias litteratur 6 artikler, Albanias samtidshistorie 5 artikler, Kosovos geografi 11 artikler, Kosovos historie 3 artikler. Kosovos samtidshistorie 3 artikler. I Godal, Anne Marit (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2016). Store norske leksikon AS. doi: https:/brukere.snl.no/16576.
• Endresen, Cecilie (2016). Der Einfluss der New Age-Bewegung auf Formen des Islams im Mittelmeerraum. Vis sammendrag

  Auf dem Balkan gibt es Leute, die behaupten, dass das altgriechische Pantheon oder die ägyptischen Hieroglyphen Albanische Ursprung haben, dass es Illyrische Pyramiden in Bosnien und Altmazedoner im Himalaya gebe, oder dass Sufigräber an der griechischen Grenze von Aliens gebaut worden seien. Woher kommen solche Überzeugungen? Die alten Zivilisationen des Mittelmeerraums sind seit Jahrhunderten eine unerschöpfliche Quelle künstlerischer Inspirationen, romantischer Phantasien der Vergangenheit und utopischer Visionen. In der westlichen Esoterik hat man ungebrochene religiöse Traditionen zur Antike vorausgesetzt, und in vielen europäischen Nationalbewegungen ethnische und kulturelle Kontinuitäten mit prähistorischen Völkern postuliert. Im heutigen neureligiösen Ideengut auf dem Balkan verschmelzen diese Tendenzen mit den verschiedenen christlichen und islamischen Traditionen, globalisierter New Age-Spiritualität und Parawissenschaft sowie Ethnonationalismus. In diesem Vortrag werden einige spezifisch albanische Vorstellungen der alten Mittelmeerkulturen präsentiert.

• Endresen, Cecilie (2016). "The pope in Balkan conflicts", panel The Pope: Relocation and Contestation in Local and Global Spheres of Meaning (chair). Vis sammendrag

  The pope in Balkan conflicts: Sometimes the reception of the pope suggests that many non-Catholics perceive him not only as a religious leader, but as their religious leader, or at least as a powerful VIP whom various communities can use to promote their interests. During Pope Francis’ recent visits to Bosnia, Albania and Kosovo, countries notorious for their irreconcilable political climate, the pontiff was unconsciously drawn into several local conflicts. His message was one of peace, reconciliation and fraternity, but the multi-layered, semi-hostile rhetoric of local political and religious leaders immediately involved the pontiff in local blame games, in a manner that both highlighted ethnic and religious cleavages and possibly reinforced them. One example was when the Episcopate of the Kosovo Catholic Church, a de facto ethnic Albanian congregation, claimed that “the Roman papacy has always been on the side of the Albanian people”. This construes the pope as a defender of Albanian national interests against Orthodox Serbs and urges the Vatican to recognise Kosovo’s independence. Serbia’s president Tomislav Nikolić, conversely, hints that the recognition of Kosovo will endanger its Christians, i.e. the Serbs. Curiously, the Serbian Orthodox side also used the pontiff as an ally against Catholic Croats while simultaneously purporting to bridge the gap between the Western and the Eastern Churches. Less than an hour by plane from Roma, the pope’s presence thus means something else than he probably intended. Panelbeskrivelse: The Pope: Relocation and Contestation in Local and Global Spheres of Meaning (Chair: Cecilie Endresen) The pope is on the move. From different theoretical and methodological perspectives, this session employs the physical and symbolic relocation of the pope to reflect upon religious change in a cross-cultural perspective. Where does he go, to whom does he belong, and how is he interpreted in different webs of meaning? The pope is a powerful leader of a global religious community of 1.2 billion people worldwide, making him an important figure both within and beyond the tradition he formally represents. The pope travels to new places, is online, and acquires new roles and functions in a range of religious and secular contexts, being cast, for example, as pilgrim, environmentalist, illiberal reactionary, revolutionary anti-capitalist, the spiritual leader of the West, ecumenist, Crusader, Antichrist, or as a sign of the end times. Our working hypothesis is that the intensified “papal mobility” over the last decades, spatially and symbolically, reflects an ongoing relocation of religion, related to globalisation and new forms of interconnectedness.

• Endresen, Cecilie (2016). Globalization and religious change: major trends in Islam. Vis sammendrag

  Religion in the Balkans has rarely been subject to comparative analysis, while local actors and the media tend to represent their religious tradition as unique and/or threatened by ‘foreign religion’. Two main trends in the changing religious landscape go hand in hand with globalisation: neofundamentalism and New Age spirituality.Informed by theoretical concepts from the comparative study of religion, this paper aims to show that contemporary religious change in the Balkans follows a global pattern. At the same time, it takes place in local contexts and is influenced by local ideas and practices. Neo-fundamentalism is, according to Olivier Roy, a globalised form of religion that emphasizes the gap between faith and culture. As such, it represents a reformatted, exportable form of religiosity, which stands in contrast to cultural ethno-national ways of being Muslim. Since neo-fundamentalist religious identity is faith-based, it seeks to ground itself solely upon explicit religious norms, at least in principle. Accordingly, these believers make their religiosity visible through a global uniform of religious markers detached from the surrounding culture. Sometimes, this creates social friction, and in extreme cases, violence and terror. The vast majority of Balkan neo-fundamentalists are nevertheless quietists. However, neo-fundamentalist currents in the Balkans are well known from the security discourse. The influence from New Age spirituality and Western esotericism, conversely, has passed under the radar, although also this religious paradigm shapes local identities and fill them with new meaning. Among young urban Albanians, for example, there is not necessarily any correspondence between their sociological religious identities and the content of beliefs. In contrast to neo-fundamentalists, who want to reinforce religious boundaries, New Age spirituality tends to emphasise an underlying unity. However, it may also entails a lot of conspiracy theories, and e.g. ethnic or racist ideologies are often underpinned by New Age pseudoscience. In different ways, both neo-fundamentalism and New Age spirituality are intimately connected with individualisation, search for authenticity and fragmentation of religious authority. Moreover, theyhave a big influence on the way people in the Balkans are starting to think about religion, science, politics, the world around them, and how they interact with it.

• Endresen, Cecilie (2016). Bokanmeldelse: "Fuglerud, Øivind and Leon Wainwright (eds). 2015. Objects and Imagination. Perspectives on Materialization and Meaning". Anthropological Notebooks. ISSN 1408-032X. XXIII, No. 1, s. 131–132.
• Endresen, Cecilie (2016). Mother Teresa: A Saint in Albanian Politics. Religion: Going Public Blog. Vis sammendrag

  Mother Teresa, perhaps the most iconic nun in the world, was just declared a saint. But why is she promoted as the “Mother of the nation” in Albania, a secular nation with a Muslim majority?

• Endresen, Cecilie (2016). Islam in heutigen Albanien: Eine Taxonomie (Glaube, Vaterland, oder beides? Neo-fundamentalistische und Anpassungsdiskurse in Albanien). Vis sammendrag

  Die Muslimen in Albanien sind keineswegs eine heterogene Gruppe. Der Islam unter den Albanern zeigt schon von Anfang an das Bild eines Mosaiks auf. Der Wiederaufbau der Religion nach der atheistischen Periode ist heute noch ein fortwährender Prozess. Im Zusammenhang dazu steht die Rekonstruktion von Bedeutung, Kontinuität, Sinn, Zugehörigkeit - und „islamische Werte“ werden neu ausgehandelt. Nach der Öffnung und Liberalisierung der Jahre 1990-91 wurden die religiösen Gemeinschaften wiederbelebt. Aber nach jahrzehntelangem Atheismus war Religion in Albanien erodiert und privatisiert. Das bedeutet, daß die soziale religiöse Identität des Einzelnen nicht zwingend dem „offiziellen“ Inhalt des Glaubens entspricht. Auch eine intensive Neuordnung muslimischer Netzwerke findet statt. Und selbstverständlich hat das Internet einen weitgreifenden transformatorischen Effekt auf religiöse Praktiken und Ideen. Neue religiöse Akteure und Netzwerke haben die religiöse Landschaft betreten und verkomplizieren das Bild. In diesem Zusammenhang sind die Fragen nach der Autorität und Legitimation zentral. Denn im Islam hat es eigentlich nie eine zentrale Autorität oder ein Monopol gegeben. Und heute ist eine Fragmentierung von Autorität in der gesamten islamischen Welt zu beobachten. Dies geschieht deutlich auch in Albanien. Unterschiedliche Religionsformate treffen aufeinander, kollidieren oder überlappen sich. Muslime finden alternative Quellen der Autorität, außerhalb der traditionellen Wissensbereiche, auf lokaler, nationaler oder transnationaler Ebene. Bei so vielen verschiedenen Weisen „Religion zu machen“ und mit so spärlicher Information und Forschung über Religion in Albanien ist es schwierig, allgemeine Aussagen zu treffen. Aber genau das ist es, was ich hier versuchen werde. Ich werde einige allgemeine religiöse Tendenzen vorzeigen, die sich in Albanien vorfinden und Beispiele nennen. Meine Studie beruht auf theoretische Konzepte aus der komparativen Religionsforschung, der Religionsgeschichte. Ich werde drei verschiedene Typen des Islam diskutieren, die zu globalen religiösen Tendenzen in Verbindung stehen, und auch die islamische Landschaft Albaniens prägen. Die erste ist Akkomodationismus oder Anpassung. In vielerlei Hinsicht ist dies das Gegenteil von 2. Neofundamentalismus, oder Fundamentalismus. Ein dritter Typ ist die New Age Spiritualität.

• Endresen, Cecilie (2017). Religion after atheism . Nonreligion and Secularity Research Network. Vis sammendrag

  Fifty years ago, multi-religious Albania was declared the first atheist state in the world. Today the number of “nones” is almost negligible. Albania is a veritable laboratory for the study of forced secularization and religious diversity. To make this point, Cecilie Endresen introduces recent statistical data about who Albanian “nones” might be. --- From Islamic to atheist Europe’s first state with a Muslim majority, Albania, proclaimed independence in 1912. Until then, Albania’s Muslims, Catholics and Orthodox Christians were part of the Islamic Ottoman Empire. Hardly one generation later, they had all become atheists, at least officially. Secularization from above had started decades before the communist take-over. Albania was funded as a multi-religious country. The political elites considered religion, particularly Islam, an impediment to national unity and progress. The inhabitants were urged to ignore religious differences, and the first Constitution (1922) established that ‘the state does not have any official religion’. During communism, the top-down secularisation programme was intensified and radicalised. Under Enver Hoxha’s iron fist, the religious institutions were utterly curtailed, and in 1967 shut down. All forms of religious worship were banned, also in the private sphere. The cultural heritage was destroyed, traditions broken, and clerics and worshippers persecuted. Revival and pluralism In 1990, the last year of communist rule, religion was legalised. A myriad of Muslim and Christian traditions resurfaced, and Albanians of different religious persuasions celebrated their newborn freedom.[1] Surveys indicate that secularism, religious freedom and equality have strong popular support. An IPSOS poll from 2011 shows that 95.3% of 1500 respondents think religious equality should be the political norm.[2] In a worldwide survey conducted by Pew Research Center in 2013, 98% of Albania’s Muslims – a higher percentage than in any other country – say it is ‘good that others are very free to practice their faith’. Do we have any facts? Before communism, Albania had 68.9 % Muslims, 20.7% Orthodox Christians, and 10.3% Catho­lics.[3] Many later percentages are disputed and can often be considered wishful thinking, especially pro-Christian or anti-Islamic “statistics” that reduce Muslims to a minority. The official census from 2011, conducted by the State Institute of statistics (INSTAT), stirred controversy and was partly boycotted due to its inclusion of ‘sensitive’ questions about religious and ethnic affiliation.[4] A variety of religious and ethnic interest groups contested the results, and 13.79% preferred not to answer.[5] In an IPSOS poll from the same year, less than half of the 1500 respondents believed the census would correctly reflect the country’s religious make-up.[6] Asked an open question about their religious affiliation, people defined themselves as follows: ...

Se alle arbeider i Cristin