-
Havnevik, Hanna; Hovden, Astrid & Thorsdalen, Sissel
(2022).
https://www.hf.uio.no/ikos/english/research/projects/himalayas/.
-
Endsjø, Dag Øistein; Stensvold, Anne; Endresen, Cecilie; Zorgati, Ragnhild Johnsrud; Havnevik, Hanna & Stene, Nora
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Religionsvitenskap er allerede på HF (Debattinnlegg fra faggruppen på religionsvitenskap, v. Anne Stensvold)
«Like lite som filosofi kan opprette parallelle kurs i idéhistorie eller sosiologi, kan teologene ved TF starte kurs som prøver å imitere hva som allerede finnes på religionsvitenskap.».
Uniforum.
ISSN 1891-5825.
Vis sammendrag
DEBATT: Religionsvitenskap er allerede på HF
Like lite som filosofi kan opprette parallelle kurs i idéhistorie eller sosiologi, kan teologene ved TF starte kurs som prøver å imitere hva som allerede finnes på religionsvitenskap, skriver professor i religionsvitenskap, Anne Stensvold.
Det er ganske oppsiktsvekkende at TFs nye dekan Anders Runesson går inn for at hans fakultet skal begynne å undervise i religionsvitenskap. Slik overser han fullstendig at religionsvitenskap allerede er et eget fag ved UiO – nemlig på HF.
Allerede i 1914 ble Wilhelm Schencke utnevnt som Norges første professor i religionsvitenskap – nettopp ved Det humanistiske fakultet på UiO. Det handlet om at teologiens normative utgangspunkt ikke kunne være utgangspunkt for det humanistiske studiet av religion som et menneskeskapt fenomen. For et universitetet som satser både på teologisk og humanistisk forskning, er det grunnleggende å opprettholde dette skillet. Når dekan Runesson slår fast at han «er ikke så glad i skillet mellom teologi og religionsvitenskap,» demonstrerer han viktigheten av nettopp å opprettholde dette skillet. Som han selv understreker, er teologer de som studerer visse religiøse tekster som «autoritative». Dette er noe fullstendig annet enn å studere religion som et kulturelt fenomen. Runesson viser med sitt utspill også hvordan hans kristne teologiske utgangspunkt er vanskelig å overføre til studiet av andre religioner, idet tekster som sådan ikke har samme autoritative posisjon i mange andre religiøse tradisjoner. Selv innen det religionsvitenskapelige studiet av kristendommen, ser man klart at tekster bare er én av mange faktorer som former menneskers tro og verdensbilder.
Runessons manglende evne eller vilje til å innse at teologi og religionsvitenskap er to helt forskjellige fag, demonstrerer også at TF ikke er i stand til å undervise i religionsvitenskap som en selvstendig disiplin. Om ikke de teologiske føringene helt klart holdes utenfor religionsvitenskapen, handler det ikke lenger om religionsvitenskap. I stedet blir alt teologi.
Runessons utspill plasserer seg i et mønster fra TF de siste årene, der både enkeltemner og hele program presenteres som noe annet enn det de nettopp er – teologiske. Av respekt både for studenter og for HF hvor religionsvitenskap hører til, burde følgelig TF klarere understreke den teologiske essensen i sitt studietilbud.
Runesson og andre på TF som stadig forsøker å blande sammen teologi og religionsvitenskap kan ikke late som om religionsvitenskap ikke allerede eksisterer som eget fag ved UiO. Like lite som filosofi kan opprette parallelle kurs i idéhistorie eller sosiologi, kan teologene ved TF starte kurs som prøver å imitere hva som allerede finnes på religionsvitenskap.
Teologi er viktig for Universitetet i Oslo. Men TFs undervisning, som Runesson selv påpeker, handler primært om at man «utdanner prester», og kan ikke sammenblandes med det religionsvitenskapelige studiet av religion . For sin egen fagtradisjons skyld, burde TF i stedet kanskje heller rendyrke sitt teologiske studietilbud.
Akkurat som ved de andre universitetene, hører religionsvitenskap som et humanistisk fag hjemme på HF. Vi ser samtidig behovet for klarere å vise dette både overfor studenter og samfunnet generelt ved at religionsvitenskap kommer inn i navnet til instituttet der det holder til.
-
Havnevik, Hanna; Kuyakanon, Riamsara; Hovden, Astrid & Diemberger, Hildegard G.M.
(2022).
Contribution (with seven other international scholars) during Roundtable: Changing climate in Tibetan, Himalayan and Mongolian regions: adaptive strategies in dynamic social, ecological and cosmological landscapes.
-
Havnevik, Hanna
(2022).
Smeltende isbreer, hellige landskap og nye teknologier i Himalaya.
-
Havnevik, Hanna
(2022).
Religion, naturforståelse og klimaendringer i Himalaya.
-
Havnevik, Hanna
(2022).
Himalayan connections: melting glaciers, sacred landscapes and mobile technologies in a changing climate. Comparative perspectives from Same mountainscapes and Norwegian fjordscapes.
-
Hovden, Astrid; Kuyakanon, Riamsara; Havnevik, Hanna; Thorsdalen, Sissel & Seim, Runhild
(2022).
Changing climate and communities in high places and icy spaces.
-
Havnevik, Hanna
(2020).
Tibetanske buddhisters naturforståelse og klimaendringer i Himalaya.
-
Havnevik, Hanna
(2020).
Geoff Childs and Namgyal Choedup's "From a Trickle to a Torrent: Education, Migration, and Social Change in a Himalayan Valley of Nepal.".
Revue d’Etudes Tibétaines.
ISSN 1768-2959.
54,
s. 267–270.
-
Havnevik, Hanna
(2019).
Bidrag til Roundtable Discussion: The Role of Energy and Infrastructure in Reaching Social, Environmental and Economic Development.
-
Havnevik, Hanna
(2019).
Himalayan Connections: Melting Glaciers, Sacred Landscapes, and Mobile Technologies in a Changing Landscape. Introduction to Project.
-
Havnevik, Hanna
(2019).
Gender, Climate Change and Livelihood Strategies in Limi, Northwestern Nepal. Panel presentation.
-
Havnevik, Hanna
(2019).
Climate Change in the Tibetan and Himalaya Regions: Exploring Historical and Contemporary Perspectives. Introduction to Panel.
-
Havnevik, Hanna
(2018).
Buddhismen i Tibet og Himalaya; tradisjon, endring og dagens utfordringer.
-
Havnevik, Hanna & Hovden, Astrid
(2018).
Himalayan connections: melting glaciers, sacred landscapes and mobile technologies in a changing climate.
-
Havnevik, Hanna
(2018).
HimalConnect.
-
Havnevik, Hanna
(2018).
Himalayan Connections: melting glaciers, sacred landscapes and mobile technologies in a changing climate.
-
Havnevik, Hanna
(2018).
Love and Liberation: Autobiographical Writings of the Tibetan Buddhist Visionary Sera Khandro by Sarah H. Jacoby.
History of Religions.
ISSN 0018-2710.
57(3),
s. 312–314.
-
Havnevik, Hanna
(2017).
Gendered authority in Tibet and the Himalayas.
-
Havnevik, Hanna
(2017).
The Abbot and the Hermit: Tibetan Hagiography as a Literary Genre.
-
-
Havnevik, Hanna
(2016).
Tibetan Pilgrimages to India, Nepal and Bhutan in the late 19th Century.
-
Havnevik, Hanna
(2016).
The Trans-Himalayan Pilgrimages of Nyingmapa Yogins in the Late 19th Century.
-
Havnevik, Hanna
(2015).
Gender Ideals in Tibetan Religious Biographies and the Social Reality of Tibetan Female Religious Specialists.
-
Havnevik, Hanna
(2015).
Tantric Consorts and Single Mothers in 19th- and 20th-Century Tibet.
-
Havnevik, Hanna
(2015).
Buddhist Modernity and New-Age Spirituality in Contemporary Ulaanbaatar.
-
Havnevik, Hanna
(2013).
Studies of Buddhism at the University of Oslo.
-
Havnevik, Hanna
(2013).
New Buddhist temples and "self-made" ritual specialists in contemporary Ulaanbaatar.
-
Havnevik, Hanna
(2013).
Buddhist modernity as played out in new temples in contemporary Ulaanbaatar.
-
Havnevik, Hanna
(2013).
"A comparative analysis of Tibetan and Mongol female religious specialists".
-
Havnevik, Hanna
(2012).
Traces of female voices and women's lives in Tibetan male biographical writing.
-
Havnevik, Hanna
(2011).
Tibetan Studies in Norway.
-
Havnevik, Hanna
(2011).
"Two Tibetan Non-sectarian Masters and their Connections with Bhutan. Thrulshig Kunsang Tongdrol Dorje (1862-1922) and Shugseb Jetsun Lochen Rinpoche (1865-1951)".
-
Havnevik, Hanna
(2010).
Nyingmapa Lives in Central Tibet during the Late Nineteenth and Early Twentieth Centuries.
-
Havnevik, Hanna
(2009).
Buddhismen,
TRO. Mennesker i møte med sin gud.
Font Forlag.
ISSN 9788281690509.
s. 253–260.
-
Havnevik, Hanna
(2009).
Tibetan and Himalayan Life Stories; Presentation of a Project.
-
Havnevik, Hanna
(2007).
Munkenes offer.
[Avis].
Bergens tidende.
-
Havnevik, Hanna
(2007).
From Yurt to Temple; the Establishment of New Temples in Mongolia after 1990.
-
Havnevik, Hanna
(2006).
Bokanmeldelse av Kim Gutschow's Being a Buddhist Nun: The Struggle for Enlightenment in the Himalayas.
History of Religions.
ISSN 0018-2710.
45(3),
s. 285–289.
-
Havnevik, Hanna
(2006).
Review of Kurtis Schaeffer: Himalayan Hermitess;The Life of a Tibetan Buddhist Nun.
Journal of the American Oriental Society.
ISSN 0003-0279.
126(20),
s. 105–108.
-
Havnevik, Hanna
(2006).
Why Study Autobiographies.
-
Havnevik, Hanna
(2006).
The Cult of Drapchi Lhamo (grwa bzhi lha mo).
-
Havnevik, Hanna
(2006).
The Network for University Co-operation Tibet-Norway.
-
Havnevik, Hanna
(2005).
The Network for University Co-operation Tibet-Norway and the Changtang Project.
-
Havnevik, Hanna
(2005).
Travels to Kongpo and Lhoka, the Eastern and Southern parts of TAR.
-
Havnevik, Hanna
(2005).
Ani Lochen; A Yogini and Nun from Tibet.
I Jones, Lindsay (Red.),
Encyclopedia of Religion.
Macmillan Publishers Ltd..
ISSN 0-02-865733-0.
-
Havnevik, Hanna; Thorsdalen, Sissel; Solholm, Camila; Berrum, Kirsten & Sand, Arthur
(2005).
Jubileumsutstilling.
-
Ruud, Inger Marie; Thorsdalen, Sissel; Berrum, Kirsten & Havnevik, Hanna
(2005).
Glimt fra tibetansk kultur og religion.
-
Havnevik, Hanna
(2005).
"Religious Life among Nomads in Northern Tibet (Changtang)".
-
Havnevik, Hanna
(2005).
"Tibetan Women's Role in Monastic Life and their Contribution to Tibetan Literature".
-
Havnevik, Hanna
(2005).
Female Oracles of the Tibetan State.
-
Havnevik, Hanna; Kværne, Per; Thorsdalen, Sissel & Berrum, Kirsten
(2004).
Tibets kulturarv.
-
Havnevik, Hanna; Kværne, Per; Thorsdalen, Sissel; Berrum, Kirsten; Sand, Torill Jansen & Sand, Arthur
(2004).
Tibet-studier og forskning ved IKS.
-
Havnevik, Hanna; Kværne, Per & Solholm, Camila
(2004).
Tibetan Studies. Master's Degree, University of Oslo.
-
Havnevik, Hanna
(2004).
Theoretical Perspectives on Gender Studies in Tibetan Societies.
-
Havnevik, Hanna
(2004).
Localising Buddhism and Comparative Theoretical Frameworks.
-
Havnevik, Hanna; Teeuwen, Marcus Jacobus & Paulsen, Cathrine
(2003).
Mot nye buddhismebegreper.
[Internett].
www.forskning.no.
-
Havnevik, Hanna
(2002).
Tibetansk religiøs billedkunst.
-
Havnevik, Hanna & Rakkenes, Øystein
(2002).
Forestillinger om paradiser i ulike religioner.
[Radio].
Verdibørsen.
-
Havnevik, Hanna & Olufson, Agnieszka
(2002).
Nonner i Tibet.
[Radio].
Wok, P2.
-
Havnevik, Hanna
(2002).
Cooperation with Academic Institutions in Lhasa and Current Research.
-
Havnevik, Hanna
(2002).
Local Cults and Gender in Buddhist Societies.
-
Havnevik, Hanna
(2001).
Nye inntrykk fra Tibet.
-
Havnevik, Hanna
(2001).
Tid for Tibet.
Apollon : Forskningsmagasin for Universitetet i Oslo.
ISSN 0803-6926.
4,
s. 16–19.
-
Havnevik, Hanna & Hersang, Anne Grethe
(2001).
Lobsang Rampa og vestlige forestillinger om tibetansk kultur.
[Radio].
Acem radio.
-
Havnevik, Hanna & Tørhaug, Hilde
(2001).
Etnosentrisme og religionshistorikeres analyser av andre religioner.
[Radio].
Radio Nova.
-
Havnevik, Hanna
(2001).
Et komparativt blikk på nonner i Tibet og i Mongolia.
-
Havnevik, Hanna
(2001).
A Comparative Study of Female Religious Specialists in Tibet and Mongolia.
-
Havnevik, Hanna
(2000).
A Singing Yogini in Tibet.
-
Havnevik, Hanna & Changngopa, Tseyang
(2000).
The Tibetan Female State Oracle at Drepung.
-
Havnevik, Hanna
(2000).
Karmapas flukt til India.
[Radio].
NRK P2.
-
Havnevik, Hanna
(2000).
Tibet og troen på reinkarnasjon.
[Radio].
NRK P2.
-
Havnevik, Hanna
(2000).
Revitalization of Buddhism in Mongolia after 1990: A Joint Polish-Norwegian Project.
-
Havnevik, Hanna
(1999).
Menneskerettigheter og religion i Tibet.
-
Havnevik, Hanna
(1999).
On den tibetanske yogini og nonne Jetsun Lochen Rinpoche (1865-1951).
Kvinneforskning.
ISSN 0806-6256.
s. 52–64.
-
Havnevik, Hanna
(1999).
The Life of Jetsun Lochen Rinpoche (1865-1951) as Told in Her Autobiography.
Faculty of Arts.
Vis sammendrag
Avhandlingen er en oversettelse og en religionshistorisk analyse av en enestående litterær tekst, en selvbiografi, om en av Tibets største kvinnelige religiøse mestere. Like før hun døde i 1951 fortalte Jetsun Lochen sin livshistorie til sine nærmeste disipler. Den tibetanske teksten består av 281 folier som ble utskåret i treplater og trykket tidlig på 1950-tallet. Under kinesernes religiøse og politiske forfølgelser i Tibet, ble selvbiografien smuglet ut og den ble publisert i Gangtok i 1975.
Avhandlingen er en oversettelse fra tibetansk til engelsk av denne selvbiografien. I en fyldig introduksjon settes teksten i en litterær sammenheng og teoretiske og historiske temaer relevant til tekstens innhold diskuteres. Introduksjonen gir et sammendrag og en periodisering av hovedpersonens liv som hovedsakelig er basert på selvbiografien, men også på intervjuer med en rekke av Jetsun Lochens samtidige.
I tillegg til å være en tekst som forteller om livet til en hellig kvinne, gir selvbiografien informasjon om tibetansk kultur og samfunnsliv fra midten av forrige århundre frem til kinesernes okkupasjon i 1950. Det var stort sett menn utdannet i klostre og aristokrater som kunne skrive og lese i det tradisjonelle Tibet, dvs. før 1950. Svært sjelden skrev kvinner memoarer eller annen litteratur. Jetsun Lochens tekst er den eneste tibetanske religiøse selvbiografi fra en kvinnes hånd som har vært tilgjengelig for forskning. I tillegg til kjønn, diskuteres sosiale og økonomiske så vel som religiøse årsaker som kan forklare hvordan det var mulig for en kvinne fra svært beskjedne kår å nå berømmelse i Tibets mannsdominerte religiøse verden.
Oversettelsen er fyldig annotert og det gis indekser med referanser til de mange person- og stedsnavn i teksten. Avhandlingen er også utstyrt med fotografier, kart over Jetsun Lochens pilegrimsreiser og grafiske fremstillinger av hovedepisoder i hennes liv.