9. mai 1914 vedtok Stortinget å opprette Norsk Folkeminnesamling. Samlingen åpnet 1. juli samme år. De første årene var samlingen lokalisert i sentrum.
«Folkemindesamlingen er overladt to rum i det nye universitetsbibliotek, og siden man i fjor sommer tog lokalerne i bruk, har samlingens arkivar, Docent Knut Liestøl, været optaget, med gjennemgaaelse og ordning af professor Moltke Moes samlinger, ligesom han ogsaa har rukket at faa orden i flere af de andre samlinger, som institutionen for tiden raader over» (Aftenposten, 17.09.1915)
Knut Liestøl var først bestyrer og fra 1921 ble Reidar Th. Christiansen samlingens første arkivar. Knut Liestøls professorat (fra 1917 til 1951) ble overtatt av R Th Christiansen i 1952; les hans tiltredelsesforelesning her.
Inspirasjon fra Danmark
Allerede i 1907 ble tanken om å opprette et nasjonalt sentralarkiv for folkeminner til, ved at Axel Olrik, bestyrer ved Dansk Folkemindesamling, gjestet Kristiania. Olrik så behovet for å få Moltke Moes private samlinger inn i mer ordnede former og Moe lot seg begeistre av forslaget.
I et brev datert 18. desember 1907 overdro Moltke Moe og Alexander Bugge, Sophus Bugges sønn og arving, sine samlinger av folkeminneopptegnelser til staten, mot at det blir opprettet et nasjonalt folkeminnearkiv. Der skulle samlingene systematiseres og gjøres tilgjengelig for vitenskapelig arbeid.
100 år senere
I 2014 er Norsk Folkeminnesamling hundre år. Jubileet markeres med lansering av "nye" nettsider i mai, konferanse og workshop 1.-2. september. Over 30 venner av Norsk Folkeminnesamling har også vært engasjert i skriving av artikler til jubileumsboken «"en vild endevending av al virkelighet". Norsk Folkeminnesamling i hundre» som behørig vil markere tradisjonsarkivets unike innhold og muligheter. (Esborg og Johannsen (red) 2014. Novus: Oslo)