Studieårene
Christiansen var en særdeles kunnskapsrik og produktiv akademiker. Han startet utdannelsen sin innenfor teologi. Han ble cand.theol. i 1909, men ble aldri ordinert. Forelesninger og personlig kontakt med Moltke Moe hadde imidlertid gitt han smaken på folkloristikk, og det ble denne veien Christiansen skulle følge videre.
På ulike stipend hadde Christiansen en rekke utenlandsopphold som student. I Finland introduserte Kaarle Krohn (1863-1933) han for den finske skolens historisk-geografiske metode. Møtet med Axel Olrik (1864-1917) i København ble en viktig inspirasjon. I Lund i Sverige knyttet han kontakt med Carl Wilhelm von Sydow (1878-1952). På få år bygget Christiansen seg et nettverk av sentrale europeiske folklorister.
Doktoravhandling og videre forskning
I 1915 disputerte Christiansen til den filosofiske doktorgraden på en avhandling om de norske og finske variantene av den såkalte «andre Meseburgerformel»; trollformelen først gjort kjent av Jacob Grimm. I 1916 fikk han stilling som universitetsstipendiat i sammenlignende folkeminneforskning. I løpet av karrieren gjorde han feltarbeid både i Finland, Irland og USA. Han ble særlig interessert i forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff. Et internasjonalt nettverk ble bygd i takt med nye reiser og forskningsprosjekter.
Christiansen var særdeles språkmektig, noe som ble av enestående betydning for hans forskningskarriere. Allerede under teologistudiene hadde han lest finsk og samisk. Fra teologien var han også kjent latin, gammelgresk og hebraisk. Siden lærte han seg både russisk, irsk og skotsk-gælisk, og behersket også gammelnorsk og islandsk.
Tiden i Norsk Folkeminnesamling
I 1920 ble Christiansen Norsk Folkeminnesamlings andre ansatt i stillingen som arkivar. Her systematiserte han de gamle manuskriptsamlingene og var ansvarlig for biblioteket. På mange måter er arkivets struktur og ordning et resultat av Christiansen som arkivbygger og katalogskaper. Sammen med professor Knut Liestøl var han pådriver for innsamling i arkivets første formative år. Samtidig startet arbeidet med å bygge opp et system for kategorisering av folkeminnemateriale. Hans virke ved arkivet og Universitetet i Oslo strakk seg over en periode på 35 år. Han vikarierte i Knut Liestøls professorat i folkeminnevitenskap i perioden 1933-1935, da Liestøl virket som statsråd. I 1952 tok han over professoratet etter Liestøl. I denne stillingen forble han inntil han pensjonerte seg i 1956 og Svale Solheim overtok.
Veiledning for indsamling av folkeminder
Allerede i 1917 hadde Reidar Christiansen publisert Veiledning ved indsamling av folkeminder, til bruk for folkeminnesamlere som ville gjøre innsamling. Veilederen skulle sikre at folkeminnene ble samlet inn på et forsvarlig vitenskapelig grunnlag. En revidert versjon, Norske Folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte, ble utgitt i 1925. Nå som folkeminner ble institusjonalisert gjennom opprettelsen av et nasjonalt arkiv, kom også behovet for en avgrensning av folkeminner som kulturell kategori. Christiansens veileder ble et sentralt utgangspunkt for denne defineringen. Veiledningen var basert på en klassifikasjon som både ble styrende for innsamlingsarbeid og en grunnsten i folkeminnevitenskapen. Veiledningen var utformet som en spørreliste over folkeminnenes uttrykksformer. Folkeminnene ble satt inn i et ordningsskjema bestående av sju hovedkategorier og tilhørende underkategorier. Hovedkategoriene var tematisk baserte:
A. De store begivenheter i livet.
B. Daglig liv. Stel og arbeide.
C. Aarets tider og merkedager. Helg.
D. Overnaturlige (magiske) kunster. Hjælp og raad i sygdom og fare.
E. Sagn og fortælling.
F. Tro og fortælling om naturens fænomener.
G. Friere folkedigtning.
Reidar Christiansens veileder regnes som en programerklæring for vitenskapen om folkeminner. I tillegg ble den av avgjørende betydning for innsamlingsarbeid. For folkeminnesamlerne ble den sentral både når det gjaldt hvor de skulle lete etter materiale og hva de skulle lete etter. Veiledningen fungerte dermed ikke bare som et verktøy for definering av folkeminner, men virket også strukturerende for selve innsamlingsprosessen. Metoden som lå til grunn gikk ut på at man ved å følge veilederen ville være sikker på å samle inn «ekte» folkeminner og at materialet kunne være så godt som ferdig ordnet før det ble sendt inn. Følgelig kan vi si at veilederen dannet grunnlaget for hva det nasjonale arkivet for folkeminner skulle romme.
Banebrytende klassifikasjonsprosjekter
Christiansen ble en pionér på klassifikasjon av folkeminnemateriale, da særlig eventyr og sagn. Inspirert av finske Antti Aarnes typekatalog for eventyr utga han i 1920 Norske eventyr. En systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder. Arbeidet fikk internasjonal oppmerksomhet og flere katalogskapere i andre land brukte Christiansens utgave som modell. Stith Thompson beskrev katalogen som «perhaps the most thorough that has appeared from any country” (Thomson 1946, s. 399). En revisjon av katalogen kom i 1984 med Ørnulf Hodnes The Types of the Norwegian Folktale.
Et tilsvarende arbeid gjorde Christiansen også med norske sagn. I 1958 utga han The Migratory Legends. A Proposed List of Types with a Systematic Catalogue of the Norwegian Variants. Her er de norske vandresagnene systematisert. Katalogen ble bejublet internasjonalt blant de fremste av folklorister.
Folkeminnesamleren
Christiansen gjorde også selv innsamling av folkeminner. Materialet er nå å finne i våre arkiver. Blant de større arbeidene er «Folkeminner fra Land» og «Folkeminner fra Tjøme» gjort i perioden 1916-1919. Materialet dekker alt fra skolegang, klesskikk og jul, skogbruk og gravskikk, og er brukt i Land og Tjømes bygdebøker. I samlingen etter Christiansen finnes også en avskreven svartebok fra Stange. Han har også gjort nedtegnelser om finner, bosetting og fiske i Hattfjelldal.
Et enestående livsverk
Christiansen hadde en enorm produksjon av vitenskapelige arbeider. Bibliografien hans teller 460 numre. På feltene sagn og eventyr var han Norges fremste internasjonale forsker. Samtidig strakk forskningen hans seg over alle felt innenfor folkeminnevitenskapen. En vid kompetansen innenfor språk ga han store fortrinn og muliggjorde internasjonale samarbeid. For Norsk Folkeminnesamling er han å regne som en grunnpilar, hvor hans uvurderlige innsats for innsamling og systematisering av folkeminnemateriale har formet et århundre med arkivhistorie.
Et utvalg av Christiansens verk
1917. «Veiledning ved indsamling av folkeminder» i Norsk Folkeminnesamling I. Maal og Minne. Kristiania: Det Mallingske bogtrykkeri
1920. Norske eventyr. En systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder
1922. Kjætten paa Dovre. Et bidrag til studiet i norske sagn. Kristiania: Videnskabsselskabet.
1925. Norske Folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte. Norsk folkeminnelag nr. 12, Oslo
1931. The Vikings and the Viking Wars in Irish and Gaelic Tradition. Oslo: Det Norske Videnskabsakademi.
1946. Eventyr og sagn. Oslo: Olaf Norli forlag
1958 – The Migratory Legends. A Proposed List of Types with a Systematic Catalogue of the Norwegian Variants. Folklore Fellows Communications nr. 175, Helsinki.
Videre lesning
Hodne, Ørnulf. 1984. The Types of the Norwegian Folktale. Oslo: Novus forlag.
Kverndokk, Kyrre. (2013) Norsk Folkeminnesamling, i Eriksen, Anne og Bjarne Rogan (red.). 2013. Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Oslo: Novus forlag, 551-564.
Rogan, Bjarne. (2013) Reidar Th. Christiansen (1886-1971), i Eriksen, Anne og Bjarne Rogan (red.). 2013. Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Oslo: Novus forlag, 113-136.