1800-tallets arbeidsverktøy
Reiseskriveskrinet er på størrelse med en laptop-veske, og med lås og håndtak på den ene langsiden til å bære det med seg i. Med andre ord var dette et anvendelig og håndterlig arbeidsverktøy å ta med seg på reise. Og om det skulle komme på avveie eller være tvil om eierskapet, så var Asbjørnsen snartenkt nok til å få navnet sitt inngravert på låsen.
Reiseskriveskrinet er et godt eksempel på et arbeidsskrin eller en arbeidsveske som var vanlig i bruk på 1800-tallet. Spesielt var det lærere, akademikere og embetsmenn som brukte reiseskriveskrin når de måtte flytte på seg rundt i Norge eller verden i embetets medfør.
Tre og lær
Skrinet er laget av tre som er trukket med svart formpresset lær på utsiden, og innsiden av lokket er foret med brun fløyel. Det er delt inn i et par mindre rom, og har to lærlommer med plass til forskjellig utstyr som man måtte ha behov for på reisen.
Under lokket
Reiseskriveskrinet er ikke bare et skrin, men det har vært fylt av Asbjørnsens skrivesaker og notatbøker. Det som er bevart i Norsk Folkeminnesamlings arkiv er blant annet en brun lommebok i lær, et lite etui for synåler, diverse pennesplitter i metall, Asbjørnsens visittkort og briller, og ett lakksegl til å forsegle brev.
Skrinet i Norsk Folkeminnesamling
Historien om hvordan reiseskrinet kom til Norsk Folkeminnesamling sitt arkiv er ikke kjent. Antakelig kom det i Moltke Moe sitt eie etter Asbjørnsens død i 1885, og fulgte med da Moes samling av opptegnelser og brev dannet utgangspunktet for opprettelsen av Norsk Folkeminnesamling i 1914.
Med Asbjørnsen på reise
Vi vet ikke hvor ofte og lenge skrinet var med på Asbjørnsens reiser. Eller om det var med på hans reiser for å samle folkeeventyr, på kurbadsopphold eller i embetet som forstmann. Skrinet bærer preg av en stor bruksslitasje, og derfor vil det være naturlig å tro at det var i aktivt bruk. Særlig håndtaket viste så stor slitasje at det nesten ikke hang fast i selve skrinet.
Vårt bilde av Asbjørnsen mens han samlet inn folkeeventyr er kanskje at han dro frem en liten notisblokk og blyant fra innerlomma idet han satte seg ned på en stol ved grua til bygdas beste forteller. Sannheten var nok en litt annen. Han måtte jo ha et sted å oppbevare og å bære med seg alle disse tingene.
Konservering
I gjennom sin lange levetid har reiseskriveskrinet blitt utsatt både for bruksslitasje og fuktighet. I 2016/2017 ble reiseskrinet konservert av masterstudent i konservering ved UiO, Ellen Sagen. Treverket som var blitt bøyd av for mye fuktighet ble rettet ut og lærtrekket festet på nytt. Det nesten avslitte håndtaket ble forsterket, løse deler ble festet og alle gjenstander ble forsvarlig pakket i spesialtilpassede esker.
I dag oppbevares både skrinet og gjenstandene i Norsk Folkeminnesamlings klimaregulerte arkivrom sammen med resten av Asbjørnsens materiale. Dermed sørges det for at både skrinet og hans originale opptegnelser bevares for at fremtidige kulturhistorikere skal kunne få gleden av å komme nærmere Asbjørnsen og hans virke.
Kilder:
Naguib, Saphinaz-Amal. (2014) Skrivingens materialitet: Peter Christen Asbjørnsens
Reiseskriveskrin. I: (red.) Esborg, Line og Johannesen, Dirk. "en vild endevending av al virkelighet" Norsk folkeminnesamling i hundre år. Novus Forlag, Oslo.
Sagen, Ellen (2017) Konservering av Peter Christen Asbjørnsens skriveskrin - Belyst i et verdiorientert perspektiv. Masteroppgave i konservering. Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/handle/10852/55679?show=full