Doktorgradsstipendiatene Karine Stjernholm og Ingunn Indrebø Ims ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier utviklet – sammen med Aftenposten – en språkomat for Oslo-folk kalt ”Oschlo-testen”. På denne nettsiden kunne du i vår få vite om du var ”østkant”, ”vestkant”, ”urban Oslo” eller ”gatesmart”.
I Oschlo-testen blir respondentene bedt om å vurdere ulik variasjon i Oslo-språket i dag. Sosiale variable som alder, kjønn, bosted og utdanning blir også kartlagt.
I alt 90 000 unike brukere gjennomførte testen før forskerne tryglet Aftenposten om å stenge den i slutten av mai. De fleste som tok testen la også igjen personlige kommentarer til forskerne.
Største noensinne
Responsen gjør trolig testen til Norges største språkundersøkelse noensinne. – Vi sitter igjen med et overveldende materiale. Det er så stort at vi ikke helt vet hvordan vi skal gripe dette an, sier de to forskerne.
– Men det er jo utrolig morsomt at så mange er interessert i det vi driver med. Tenk at det finnes så mye engasjement for språk ute blant folk!
Stjernholm og Ims har fått en ilddåp innen forskningsformidling. Og det lenge før de har disputert for noen doktorgrad. De innrømmer begge at forskningsformidling kan by på utfordringer de ikke ante omfanget av.
Underholdning versus forskning
– Vi samarbeidet tett med Aftenposten om testen. Dermed måtte vi også gå inn på Aftenpostens premisser om at testen skulle ha et underholdningsaspekt. Vi som forskere er ikke begeistret for å plassere folk i kategorier. Det blir lett overfladisk i forhold til hva forskningen vår egentlig handler om. Men dette var en forutsetning for at Aftenposten ville bruke testen.
Nå har forskerne fått mange tilbakemeldinger fra Oslo-folk som reagerer på at de blir plassert i ”feil” kategori i forhold til hva de selv mener er egen Oslo-dialekt. Noen kritiserer også selve kategoriseringen og kaller det dårlig forskning. En person har sendt et rasende brev til universitetets rektor og gitt klart uttrykk for at denne forskningen er misbruk av skattebetalernes penger.
– Vi er ikke norsklærere
– Mange vil at vi som eksperter skal gi en smekk på fingrene til de som ikke snakker bokmålsnært. Men dette er ingen undersøkelse av skriftlig norsk, og vi er ikke norsklærere med rødpenn. Vi studerer utviklingen i Oslo-folks dialekt gjennom de siste 40 årene. Forskningen vår er ikke normativ, men deskriptiv. Dessuten er testen bare en liten del av forskningsmaterialet vårt. Vi har også annet materiale, som både nye og gamle talemålsopptak fra Oslo, samla inn av Tekstlaboratoriet ved ILN.
Selv om ikke ”Oschlo-testen” er forskernes viktigste materiale, gir den tilleggsinformasjon som er gull verdt. Forskerne er nemlig ikke bare interessert i utviklingen av talemålet. De vil også gjerne vite noe om folks holdninger til den variasjonen som finnes i Oslo-språket i dag, fordi slike holdninger virker inn på talemålsutviklingen.
– Alle tilbakemeldingene på e-post fra folk som har tatt testen er veldig verdifulle. Det samme er beskjedene i et eget kommentarfelt, som faktisk en majoritet av alle dem som tok testen har benyttet.
Mening om dialekter
Mange har sterke meninger om språk og dialekter i Norge. Både språkforskere og andre fagfolk har ment at vi trenger et mer standardisert språk.
Men hva mener folk flest?
– Da NRK utførte en undersøkelse om holdninger til dialektbruk i etermediene, viste den at et overraskende klart flertall synes dette er greit. Den samme undersøkelsen viste at svært mange synes det er helt i orden med utenlandske aksenter i norsk radio og tv. Nå vil vi blant annet analysere dataene våre for å se om også de gir støtte til dette resultatet, forteller forskerne.
Karine Stjernholm og Ingrunn Indrebø Ims er tilknytta UPUS-prosjektet (Utviklingsprosessar i urbane språkmiljø) ved ILN.