I Sverige og Danmark har det i lengre tid vært mulig å ta en retorikkutdannelse. I Norge er det så langt bare UiO som tilbyr masterutdanning i retorikk. To kull er til nå uteksaminert. Men interessen og behovet for denne type kunnskap om tekst og kommunikasjon er sterkt økende, forteller Jonas Bakken. Han er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO.
- Retorikk er tilbake i skolen. I Kunnskapsløftet legges det spesiell vekt på muntlig som grunnleggende ferdighet, og i læreplanen for videregående er retorikken nevnt eksplisitt, sier Bakken.
- De siste årene har også norske medier fått øynene opp for nytten av retorikk og retorikkeksperter?
- Ja. Det viser seg å ha vært en voldsom vekst, nærmest eksplosiv de to siste årene, i norske avisers bruk av retorikkeksperter. I Sverige er for øvrig veksten enda sterkere. Der florerer slike ekspertuttalelser. Det gjaldt særlig under siste valg.
Bakken har sett nærmere på den rollen retorikkekspertene har fått i norske aviser. Hva gjør de i spaltene? Hvilke type saker uttaler de seg om? Hvem er de? Og er de tjent med å bli brukt som de gjør?
Topper seg i valgår
Materialet har Bakken hentet fra avisarkivet Atekst. Han har analysert 111 avisartikler der det opptrer én eller flere retorikkeksperter. De eldste artiklene, to i alt, er fra 1994. Deretter følger en jevn økning i bruken av retorikkeksperter, med en til to i året på 90-tallet. Men i 2009 er antallet oppe i 33.
- Toppårene er når det er valg. Fra tidlig på 2000-tallet blir ekspertene stadig oftere hentet inn i forbindelse med en valgkamp.
- De blir bedt om å kommentere politiske taler og debatter?
Retorikere er i ferd med å få en vesentlig rolle i den norske offentligheten, påpeker Jonas Bakken, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Han har undersøkt bruken av retorikkeksperter i norske aviser. Foto: Annica Thomsson.
- Ja. Det er helt tydelig at det er dette de først og fremst blir brukt til. Min hovedkonklusjon er at de i stor grad vurderer politikernes kommunikative ferdigheter.
Bakken har dessuten funnet at det her til lands i første rekke er forskere som fyller rollen som retorikkeksperter. I motsetning til i Sverige, der det i større grad er private konsulenter som uttaler seg om politikeres og andres retoriske ferdigheter.
Formidlingen kommer mer i skyggen
Det er ifølge undersøkelsen tre personer som i stor utstrekning har påtatt seg rollen som retorikkekspert i norske aviser. Jens E. Kjeldsen er den klart mest profilerte. Deretter følger Kjell Lars Berge. Begge disse er forskere, knyttet til en akademisk institusjon. Kjeldsen er professor ved Universitetet i Bergen. Berge er professor ved UiO. Den tredje er Kjell Terje Ringdal , som er kommunikasjonsrådgiver.
- En dansk undersøkelse viser at mediene i stadig større grad bruker eksperter til å kommentere nyhetssaker. Mens formidlingen stadig kommer mer i skyggen. Det stemmer godt overens med det jeg har funnet, sier Jonas Bakken.
Artikler der eksperter primært formidler retorikkfaglig kunnskap, utgjør ikke mer enn 20 prosent av Bakkens materiale. Og selv om det i første rekke er forskere som opptrer som retorikkeksperter, utgjør formidlingen av egen forskning bare fire prosent av artiklene. Dermed kommer retorikken som forskningsfag i skyggen, påpeker Bakken.
- Men er det ikke bra at retorikere blir brukt?
- Jo, det er det. Og retorikkforskere har med dette fått en adgang til mediene som andre fagfolk kan misunne dem. Men det fins noen åpenbare ulemper.
Et yrke for framtiden
Det er en fare for at man som retorikkekspert blir oppfattet mer som en politisk aktør, enn som en kommentator, mener Bakken. Han har i sitt materiale sett flere eksempler på at retorikkeksperters vurdering av en politikers retoriske ferdigheter er blitt oppfattet som en vurdering av selve politikeren – og av politikken. Og da blir eksperten fort mistenkeliggjort, påpeker han.
- Man bør med andre ord trå forsiktig. Form og innhold kan bli blandet sammen. En uttalelse om gode talegaver kan lett framstå som en støtte til politikken. Grensen her er veldig uklar.
Samtidig har man som retorikkekspert i avisene en gyllen anledning til å bringe retorikken ut til folket, påpeker Bakken.
- Dette forteller også om et hurtig voksende marked for retorikere i Norge. Retoriker er ikke noe tradisjonelt yrke. Selv om det er en av de eldste vitenskapelige disipliner. Men det er et yrke for framtiden.
Retorikken skal ikke bare avsløre og gjennomskue, den skal hjelpe folk til å oppnå sine mål.
- Retorikk er kunsten å velge språk konstruktivt, sier Bakken, som har retorikk som undervisnings- og faglig kompetanseområde. Til høsten underviser han i tekst og kommunikasjon, et grunnemne på bachelor-nivå.
