En renholdsvikar ved sykehuset i Telemark fikk sparken fordi hun snakket polsk i lunsjpausen. Dette til tross for at flerspråklighet er blitt normen også her til lands.
– Språk er nært knyttet til kultur og identitet. Det innebærer at ulike språkideologier og ulike sett av holdninger styrer bruken av språk. Tror du renholdsvikaren hadde blitt oppsagt om det var engelsk hun snakket? Neppe, sier Elizabeth Lanza, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.
Lanza har de siste fire årene ledet et tverrfaglig prosjekt om språk, kultur og identitet i migranters fortellinger.
– Saken fra Telemark forteller oss at det fins et slags hierarki for språk, også her til lands. Og i det hierarkiet har engelsk høyere anseelse enn for eksempel polsk, sier hun.
Globalisering bidrar
Elizabeth Lanza mener tiden er inne for å finne ut mer om våre holdninger til språk, vår språkpolitikk og hvordan dette påvirker språkbruken. Økt globalisering og innvandring har gitt flere mennesker flere språk å spille på.
Samtidens store spørsmål for forskerne er:
- Hva gjør økt globalisering og migrasjon med språket og språkbruken?
– Det er blitt mye mer komplekst. Man er blitt mer opptatt av å se på individet, og hvordan identiteter konstrueres i samhandling. I stedet for å snakke om språk man kan eller ikke kan, snakker man nå om språklige ressurser og repertoarer.
Språklige repertoarer kan bestå av svært mye.
– Vi ser det tydelig hos ungdom. De bruker elementer fra ulike språk for å markere sine identiteter, forklarer Lanza.
Professor Elizabeth Lanza ved ILN forsker på hva globaliseringen gjør med språket (Foto: Annica Thomsson)
Blant språkforskerne er det blitt allment akseptert å se det slik at identiteten ikke er en kjerne som sier hvem man egentlig er. Tvert imot forhandler man seg fram til ulike identiteter i ulike situasjoner.
Språklig paradis
I Norge knyttes det prestisje til dialektene. Lanza mener det avspeiler en språkideologi som er veldig forskjellig fra det man finner i andre land.
– Sett utenfra har vi her i landet et slags språklig paradis, fordi vi har så stor aksept for ulike dialekter. I andre europeiske land har man ikke samme toleranse for dialektene, sier Lanza.
Hun mener mangfoldet først og fremst er et gode, men at det likevel ikke er uproblematisk.
– Mangfold er bra og det er positivt at folk har toleranse for andre dialekter og språk. På universitetet er norsk, dansk og svensk likestilt. Skandinavia betraktes som ett språkfellesskap. Samtidig er det ikke helt uproblematisk. Det er ikke alltid like lett å forstå dansk og svensk for dem som ikke har norsk som morsmål.
Digitale medier påvirker
Nå planlegges et nytt større forskningsprosjekt, Multilingualism in Society across the Lifespan, som kan bli et nytt Senter for fremragende forskning ved UiO.
Forskergruppen skal ta for seg flerspråkligheten og dens konsekvenser, både for individet, for familien og for samfunnet. Prosjektet har et livsløpsperspektiv og involverer flere disipliner, blant annet lingvistikk, psykologi, antropologi og hjerneforskning.
– Hvordan man konstruerer forskjellige identiteter gjennom språket, og ikke minst gjennom digitale medier, er noe av det vi vil se på i vårt nye forskningsprosjekt.
Hun mener bruken av engelsk i chat og andre sosiale medier er svært interessant. Nordmenn blir mer flerspråklige.
Flere språk - flere identiteter
Tildligere ble det forsket mye på tospråklighet, og Lanza har tidligere forsket på tospråklighet hos småbarn. Men mer enn før er det nå flerspråklighet som gjelder.
– På 70- og 80-tallet var det lite forskning på tospråklighet hos småbarn. Da ble mange tospråklige familier rådet til å holde seg til ett språk. Man mente det var best for barnet.
– Det mener man ikke lenger?
– Nei. De som mente det, så hjernen som en beholder, med plass til en viss mengde språk. Og det ene språket tok derfor plass fra det andre. Det synet er forkastet. Nå er for eksempel trespråklighet et eget fagfelt, og man forsker på flere og flere språk sammen.
Lanza mener fokuset på flerspråklighetens konsekvenser, er et utpreget vestlig fenomen. De fleste steder i verden har nemlig folk lenge forholdt seg til flere språk.