Latin og runeskrift side om side
Cecilie Kornsæther er en av master-studentene som er tilknyttet forsker-nettverket Translatio.
- Hvorfor studere norrønt?
- I motsetning til hva folk flest tror, så er dette en veldig spennende tid. Den norrøne skriftkulturen forteller hva folk var opptatt av, og det er fascinerende å registrere hvor reflekterte og kloke menneskene var i denne perioden som mange før har ment at var mørk og dyster.
Hun studerer møtet mellom den latinske skriftkulturen og runekulturen i middelalderen.
- Det er snakk om en gjensidig påvirkning, sier hun.
Mellom 1000- og 1100-tallet skjer store endringer i runeskriften. Runekulturen får et kraftig oppsving.
- Årsaken er trolig påvirkningen fra den latinske skriftkulturen. Latin og runeskrift lever side om side i lang tid. Runer blir risset inn og brukt til langt ut på 1400-tallet.
Vi forsker på:
- Norrøn filologi
- Vikingtiden
Det handler om tekster som ble til i løpet av 300 år, fra 1200 til 1500. Da Norge skrev seg inn i Europa, påpeker Karl Gunnar Johansson og Terje Spurkland, begge førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO.
- Norrøne studier ble tidligere sett på som en del av nasjonsbyggingen. Det førte til at den oversatte litteraturen, og da spesielt ridderlitteraturen, ble betraktet som noe mindreverdig, noe som kom utenfra og nærmest ødela vår egen hjemlige litteratur, forklarer Spurkland.
Ufortjent rykte
Studier av den oversatte europeiske ridderlitteraturen viser at den har hatt et ufortjent dårlig rykte. Studiene forteller at det ikke var noe mål for oversetteren å kopiere originalen. Tvert imot. Idealet var å gjøre den nye norrøne versjonen enda bedre, tilpasset en ny tid, en ny kultur, og nye lesere.
- Spredning av litteratur i middelalderen foregikk på den måten at det enkelte verk ble kopiert i form av avskrifter, utført i ulike miljøer og sammenhenger. Avskriverne holdt seg ikke strengt til originalen, de kunne både stryke og legge til. Vår forskning viser hvor viktig det er at hver versjon leses ut ifra hva den selv sier og er. Tekst og kontekst må ses i sammenheng, sier Johansson.
- Den norrøne litteraturen er med andre ord rikere enn tidligere antatt?
- Ja. Det dreier seg om en ny måte å se litteraturhistorien på. Den må ses som en relasjonell historie, der de ulike tekstversjonene må med. Når det gjelder denne tiden, fram til 1500-tallet, må vi revurdere våre begreper om både sjanger, verk og forfatter. Ideen om det enestående litterære verk som en fast, uforandret enhet, fikk man trolig først da man begynte å trykke bøker. Først da ble alle utgaver like.
Flyttet Europa inn i det norrøne
Det er nå seks år siden Norges forskningsråd ga midler til det omfattende forskningsprosjektet "Translation, Transmission and Transformation. Old Norse Romantic Fiction and Scandinavian Vernacular Literacy 1200-1500".
Prosjektet, ledet av Johansson og Spurkland, har vist seg å være særdeles fruktbart, forteller de to. Forskningsresultatene som de nettopp har vist til, er det i stor grad dyktige masterstudenter og doktorgradsstipendiater, flere av dem utenlandske, som har jobbet fram.
Bare i løpet av det siste året er det blitt uteksaminert syv doktorander i norrøne studier ved UiO. Forskningsprosjektet har dessuten vakt oppmerksomhet i utlandet, og antall studenter innenfor fagfeltet har hatt et kraftig oppsving.
- Den norrøne forskningen er en del av europeisk middelalderforskning. Vi har flyttet Europa inn i det norrøne, og det norrøne inn i Europa. Her er vi helt i front. Norrøne studier er noe av det mest internasjonale vi driver med her på instituttet, sier Spurkland.
Karl Gunnar Johansson og Terje Spurkland, begge førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, forteller om et stort oppsving i interessen for norrøne studier.
Masterstudenter i internasjonalt nettverk
- Vi har vært tidlig ute med å trekke masterstudentene inn i forskningen. Flere av dem har deltatt på konferanser ute og er nå en del av et internasjonalt nettverk. Selv om det store forskningsprosjektet finansielt sett er avsluttet, fortsetter vi, blant annet med et nordisk tverrfaglig nettverk, Translatio, forteller Johansson.
Translatio handler ikke bare om oversettelser fra ett språk til et annet, men også om overføring av tanker og ideer, om møter mellom ulike kulturer.
Mer kulturmøter enn motsetninger
Studiene av de oversatte norrøne tekstene forteller dessuten at det ikke eksisterte noe klart skille, som før antatt, mellom en skriftlig europeisk elitekultur, på den ene siden, og en muntlig norrøn folkekultur på den andre.
- Et godt eksempel her er Hauksbók, sier Johansson.
- I Haukr Erlendssons bok fins så å si alt fra lærdomsbøker på den tiden. Det han gjør er meget europeisk. Han var en del av eliten i samfunnet. Men samtidig skrev han av en av de berømte fornaldersagaene. Så hva er da forskjellen på Haukr og folket? Den folkelige teksten var med andre ord en del av høykulturen.
Tekstene må også ses i en sosial og politisk kontekst, påpeker Spurkland. - Tekstene sier noe om mentaliteten i det norrøne samfunnet som igjen kanskje hadde en historisk relevans. Derfor har det også vært viktig å ha et tverrfaglig prosjekt. Samarbeidet med historiker Hans Jacob Orning har vært meget fruktbart. Ulike måter å lese en tekst på, bidrar til å øke forståelsen av den.
- Hvilken nytte har vi av å vite mer om den norrøne skriftkulturen?
- Det dreier seg i bunn og grunn om kulturmøter, som vi også har i dag. Vi får ny innsikt i hva som skjer når kulturer møtes, vi lærer noe om hvordan kulturmøter kan bli fruktbare. Det dreier seg om å skaffe seg perspektiver på vårt eget, det som skjer i dag, sier Spurkland.
Motiv fra Hyltestadportalen.