Økt mobilitet og teknologisk utvikling har redusert avstanden i verden og ført til økt språklig og kulturell flyt og utveksling. Med globalisering er det språklige mangfoldet blitt større. For eksempel snakkes det i dag mer enn 150 språk i den norske grunnskolen.
MultiLing skal se nærmere på hvordan flerspråklighet forvaltes i samfunnet både på et individuelt nivå og på et gruppenivå, og hvordan sosiale og politiske maktforhold påvirker flerspråklig tilegnelse og flerspråklig sosialisering.
Uvurderlige SFF-midler
– Opprettelsen av senteret ville ikke ha vært mulig uten denne tildelingen, sier professor Bente Ailin Svendsen, forskningsleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).
– Det at vi nå oppretter et miljø som skal jobbe både tverrfaglig og internasjonalt vil gi et løft til hele forskningsfeltet.
MultiLing er et av 13 sentre som får midler fra Forskningsrådet. Tildelingen innebærer at senteret får et tilskudd på ca 14,5 millioner kroner i året de neste fem årene med mulighet for forlengelse i fem år.
Forskningsdekan ved HF Einar Lie kommenterer:
– Denne tildelingen er ikke bare viktig for det forskningsmiljøet som har vunnet helt fram i konkurransen om SFF-status. I en tid da det kan være krevende å argumentere for mer penger til humanistisk forskning, er det av uvurderlig betydning å ha noen virkelig sterke toppmiljøer å vise til.
Overordnet blikk på flerspråklighet
Senteret skal forene forskningsområder som tradisjonelt har vært adskilte innenfor språkvitenskapen, nemlig språksosiologiske og språkpsykologiske tilnærminger til språk og flerspråklighet.
Professor Elizabeth Lanza, prosjektleder for MultiLing (foto: Annica Thomsson)
MultiLing skal undersøke hvordan flerspråklige barn, unge og voksne bruker de språkene de kan, både i familien, på skolen, på jobb, blant venner og i andre situasjoner, med et fokus på hvordan flerspråklig kompetanse og bruk endrer seg gjennom livet. Det er derfor nødvendig å forene ulike forskningsfelt, som lingvistikk, sosiologi, psykologi, pedagogikk, antropologi og hjerneforskning.
Senteret vil også ta for seg andre temaer som språkavvik og språkforvitring. For eksempel det å identifisere språkavvik hos flerspråklige barn, eller når eldre mister hele eller deler av språkkompetansen som ved slag og påfølgende afasi.
– MultiLings visjon er å bidra med kunnskap om muligheter og utfordringer ved flerspråklighet slik at samfunnet effektivt kan forvalte språklig mangfold og at individer av ulik sosial og kulturell bakgrunn kan få utvidet sitt kommunikative handlingsrom, forklarer leder for prosjektet, professor i lingvistikk Elizabeth Lanza.
Norge – et ideelt språklaboratorium
MultiLing vekker også interesse i det internasjonale forskersamfunnet fordi Norge på mange vis er et perfekt ”laboratorium” for studier av språk, sosiale møter og språkutvikling.
– Norge er et lite land med en oversiktlig og godt demografisk beskrevet befolkning. Vi har en lang tradisjon med flere språk, som for eksempel samisk og kvensk, samtidig som vi har en stadig voksende innvandrerbefolkning med ulike minoritetsspråk. I tillegg har vi to skrevne standardvarianter, nynorsk og bokmål, et mangfold av dialekter, en befolkning med god engelskkompetanse og relativt liberale holdninger til språklig variasjon, forklarer Lanza.