English version of this page

Et grønt blikk gjør litteraturhistorien aktuell for dagens elever

Å lese litteratur fra flere epoker kan gi unge en forståelse av at vårt natursyn hele tiden er i endring. Det kan gi dem nye perspektiver på bærekraftig utvikling.

jente med briller som står blant bokhyller og leser en grønn bok

Å lese litteratur med et blikk for hvilke verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som ligger nedfelt i teksten kan gi oss en forståelse av at natursynet hele tiden er i endring. Foto: Ying Ge/Unsplash.

Temaet bærekraftig utvikling har vært en del av læreplanen siden høsten 2020, og skal inngå i mange fag.

Mads Breckan Claudi, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, har jobbet som lærer i den videregående skolen og forsker og underviser i litteraturdidaktikk. Han har interessert seg for hvordan man kan ta temaet bærekraftig utvikling inn i norskfaget.

– Det handler om å belyse bærekraft fra mange hold og med mange innfallsvinkler. Temaet skal innarbeides i norskfaget på alle trinn. Her ligger det mange muligheter for utforskning i litteraturen der svaret ikke står å lese i læreboka, forteller Claudi.

I artikkelen «Litteraturhistorie naturell» ser han på hvordan man kan lese litteratur med blikk for problemstillinger som kan knyttes til bærekraftstematikken. 

– Det innebærer å nærme seg litteraturen på en måte som man har lang tradisjon for i marxistisk, postkolonial og feministisk litteraturteori: å lese med et blikk for hvilke verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som ligger nedfelt i teksten.

– I denne sammenheng kan man lese med spørsmål om hvilket natursyn som finnes i teksten, eller hva slags holdninger, synspunkter og forståelsesmåter som kan leses ut når det gjelder forholdet mellom menneske og natur, forklarer litteraturviteren. 

Litteratur bringer oss nærmere folk i andre tider

I artikkelen gjør Claudi det han kaller «grønne lesninger» av kjente dikt fra norsk litteraturhistorie.

mann som smiler med grå jakke og stripete skjerf
Mads Breckan Claudi leser litteratur med et grønt blikk som innebærer å se etter hvordan menneskets forhold til naturen kommer til uttrykk i teksten. Foto: Julie Lucie Liljeroth/UiO.

Ved å se hva disse diktene uttrykker om menneskets forhold til omgivelsene sine, viser han hvordan de formidler ulike historisk forankrede natursyn: fra 1700-tallets praktiske syn på naturen, via romantikkens åndfulle natur, til en moderne erfaring av at naturen ikke lenger har noen egentlig mening. 

Innsikten i de historiske forandringene kan gi skoleelever en større forståelse av sin egen plass i historien, mener forskeren.

– Denne måten å jobbe med litteratur på synliggjør at våre oppfatninger om menneske og natur hele tiden er i forandring, og at de vil fortsette å forandre seg.

– Det er fundamentalt å forstå at det vi opplever nå ikke er et endepunkt, men at det er en del av en historisk prosess. Å ta inn over seg hva bærekraftig utvikling handler om, forutsetter at man klarer å se seg selv som deltager i en slik prosess, forklarer Claudi.

Eldre litteratur gir en interessant tilgang til historien fordi den ikke bare tilbyr innsikt i hva som har vært, men også lar historien tre frem gjennom et individ eller en stemme.

– Det kan bringe oss nært noen som har levd for lenge siden og gi oss et innblikk i hvordan mennesker levde, tenkte og følte i andre tider. Dermed kan man oppdage at det som fremstår som selvfølgelig for oss, egentlig er foranderlig. Måtene vi forholder oss til naturen på i dag, er et produkt av historiske omstendigheter, sier Claudi.

Leser eldre litteratur med et grønt blikk

Selv erfarte forskeren hvordan man kan lese med blikk for andre tiders oppfatninger av naturen da han i arbeidet med ph.d.- avhandlingen sin, og leste Kristofer Uppdals lyrikk i lys av polarutforskningen i samtiden.

Det innebar å se på hvilke forestillinger som knyttet seg til fenomener som nordlys, is, kulde og vinter.

– Å lese på denne måten åpnet rom for nye lesninger av Uppdals diktning, forklarer Claudi.

– Samtidig ble det slående at måten vi betrakter slike polare eller vinterlige fenomener på, har forandret seg fundamentalt i løpet av hundre år. Ved inngangen til 1900-tallet var polområdene noe stort, ukjent, farlig og truende, ikke sjelden framstilt som bilde på eller bærer av åndelige kvaliteter. I dag er de noe vi må forvalte, verne om og passe på, forteller han.

Grønne lesninger er ikke forbeholdt litteratur som åpenbart engasjerer seg i miljø og bærekraft. Det handler om et blikk og en interesse, og ikke om bestemte egenskaper ved litteraturen man studerer. Et slikt blikk kan brukes på mange forskjellige slags tekster. 

Natursyn gjør undervisningen i litteraturhistorie aktuell

Claudi mener grønne lesninger kan virke fornyende for litteraturhistorieundervisningen ved å tilby en tydeligere tilknytning til en  historisk situasjon.

Et eksempel er Henrik Ibsens skuespill «Vildanden». I artikkelen «Skogens hevn – Ibsens Vildanden i naturlig belysning» leser Claudi stykket med utgangspunkt i den samtidige problematikken knyttet til rovdrift på skogsressursene, som kan sies å legge grunnlaget for konflikten i stykket. 

– Når man leser på den måten så kan stykkets tragedie forstås som naturens hevn over mennesker som har forgrepet seg på den, eller utnyttet den for strengt. Og det var et aktuelt tema i sin samtid, forteller han.

Scenen på Nationaltheatret med skuespillere som står og sitter i en skog
Et av samtidspørsmålene i «Vildanden» handler om hvordan vi utnytter skogens ressurser. Bildet er fra forestillingen på Nationaltheatret i 2020. Foto: Øyvind Eide/Nationaltheatret.

Miljø og bærekraft er en tematikk som kan bidra til å gjøre arbeidet med litteraturhistorie mer engasjerende, tror han.

– Denne måten å lese litteratur på kan åpne for noen nye måter å tenke på, men den kan også revitalisere litteraturhistorieundervisingen.   

Litteraturviteren mener en slik tilnærming til den eldre litteraturen kan åpne nye perspektiver både på tekstene og på historien.

– Slike lesemåter  lar oss trekke andre litteraturhistoriske linjer. Arbeidet med de ulike epokene har sin viktige plass i litteraturundervisningen, men det trenger ikke nødvendigvis fungere som inngang til arbeidet med en tekst, mener han. 

– Vi redder nok ikke kloden ved å forandre hvordan vi underviser i litteratur, og vi leter ikke i litteraturen for å finne løsningene på dagens problemer, vedgår han.

– Men hvis man skal klare å tenke nytt om hvordan man skal organisere seg som samfunn, må man evne å se kritisk på samfunnet vi lever i dag, også på måten vi forstår oss selv og vårt forhold til omgivelsene på. Her kan det å lese litteratur hjelpe oss å utvide rammene vi tenker innenfor.

Kilder: 

Claudi, Mads (2021) «Skogens hevn – Ibsens Vildanden i naturlig belysning» i boken Fortellinger om bærekraftig utvikling, Perspektiver for norskfaget. Universitetsforlaget.

Claudi, Mads (2022) «Litteraturhistorie naturell, grønne lesninger av (for eksempel) gamle dikt » i boken Litteraturhistoriske muligheter. Universitetsforlaget.

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet?

 

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Av Julie Lucie Liljeroth
Publisert 11. nov. 2022 10:18 - Sist endret 18. nov. 2022 17:09