Hva er forholdet mellom kunst og natur, mellom det kunstskjønne og det naturskjønne? På hvilken måte tar kunsten del i menneskets beherskelse av naturen? Og hvordan kan kunsten, i selve den kunstneriske formen, forsøksvis motsi naturbeherskelsen?
I denne avhandlingen tar Yazdan utgangspunkt i den tyske filosofen Theodor W. Adornos tenkning om natur og estetikk, og setter den i dialog med den norske dikteren Tone Hødnebøs (1962–) poesi. Der den utfører en kritisk og dialektisk refleksjon over seg selv som naturbeherskende instrument, gir den rom for håpet om en mindre instrumentell omgang med omverden – en kime til en kommende forsoning mellom indre og ytre natur.
Det dreier seg her om en omfattende forfatterskapsstudie som tar for seg alle de hittil seks utgitte diktsamlingene i forfatterskapet, fra Larm (1989) til Nytte og utførte gjerninger (2016). Avhandlingen er den første akademiske studien av Hødnebøs lyriske produksjon. Hun har vært en av de mest kanoniserte og kritikerroste norske poetene siden tidlig 1990-tall, men har nærmest ikke blitt skjenket oppmerksomhet i akademiske kretser. Naturens sår, diktets sprekker er i den forstand ikke bare en nylesning av Hødnebøs forfatterskap, men et avgjørende bidrag til lesningen av nyere norskspråklig poesi.
Avhandlingen er orientert rundt poetisk form, og dykker ned i en rekke motiver som inngår i Hødnebøs poetiske uttrykk – blant disse er språkfilosofiske problemstillinger, forholdet mellom subjekt og objekt, kritisk resirkulering av rådende tenke- og taleformer, barndommen som figur, poetisk autonomi og heteronomi, positivistisk vitenskapsideologi, porøse samtaler med litteratur- og åndshistorien, og forholdet mellom det animalske og menneskelige. I sum viser disse lesningene at Hødnebøs forfatterskap kan leses som en høyst kompleks og original refleksjon over forholdet mellom poesi og natur, og tar ikke minst til orde for den kritiske teoriens (Frankfurterskolens) stadige aktualitet i spørsmål om estetikk og natur.
Benjamin Yazdan gjennomførte en vellykket disputas 16. februar 2023.
Prøveforelesning
Oppgitt emne: "Naturbeherskelse i Rolf Jacobsens Jord og jern (1933)."
Bedømmelseskomité
- Lektor Lilian Munk Rösing, Københavns universitet (førsteopponent)
- Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen (andreopponent)
- Professor Thorstein Norheim, Universitetet i Oslo (komiteadministrator)
Disputasleder
- Professor Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy
Veiledere
- Professor Hans Kristian Rustad, Universitetet i Oslo
- Professor emeritus Arnfinn Bø-Rygg, Universitetet i Oslo
- Professor Espen Hammer, Temple University