2021
Søyle og pøyle – utviklingen av -øyl- i norsk
Sverre Stausland Johnsen & Luca Lukas presenterer. Velkommen!
Tid og sted: 12. nov. 2021 14:00–15:00, HW536
Sekvensen -øyl- er sjelden i norsk, og ingen har undersøkt den
lydrette utviklingen i dialektene. Sekvensen finnes først og fremst i
de tre ordene 'søyle', 'pøyle' og 'bøyla'. Vi finner at diftongen er
bevart i dialekter som ikke har tjukk l (vestnorsk), men at diftongen
er forenklet til /øː/ i dialekter med tjukk l (østnorsk), slik at
ordene utvikler seg lydrett der til /søːɽə/, /pøːɽ(ə)/ og /bøːɽə/. Det
er et belte langs isoglossen for tjukk l i Telemark og Vestfold der
diftongen er bevart foran tjukk l, der vi finner /søyɽə/ og /bøyɽə/.
Det er åpenbart en sammenheng mellom monoftongeringen og tjukk l.
Siden tjukk l generelt ikke forekommer etter høye, fremre vokaler (/i/
og /y/) i norsk, foreslår vi at den høye vokalen /y/ har blitt senket
til /ø/ foran tjukk l og lydrett gitt /øyɽ/ > /øøɽ/ > /øːɽ/.
2018
Bruk av «fuck» i norsk
Ruth Fjeld forsker på bruk av banneordet fuck i norsk, og snakker om det på Språkvitenskapelig Instituttseminar.
Tid og sted: 9. feb. 2018 14:15–16:00, P. A. Munchs hus, seminarrom 10
Sammendrag fra foredragsholderen:
Ruth Vatvedt Fjeld er professor i nordisk språk ved ILN, med leksikografi som sentralt interessefelt, og har blant annet forska på banning.
Sammen med professor Elsa Kristiansen ved Høgskolen i Sørøst-Norge har jeg forsket på bruken av banneordet fuck i norsk. Dataene er hentet fra BigBrother-korpuset ved Tekstlaboratoriet, som dokumenterer den første sesongen av reality-serien på norsk tv i 2001 og består av knapt en halv million løpeord.
I 97 døgn bodde de 12 deltakerne (6 kvinner og 6 menn) sammen i en avsondret bunkers. Deltakernes språkbruk og øvrig oppførsel er der dokumentert i søkbare tekstfiler og filmsnutter. I foredraget blir bruken av fuck (og noen tradisjonelle banneord) forklart og diskutert i lys av moderne akkomodasjonsteori, der språklig tilpassing ses som et trekk i språkbrukernes identitetskonstruksjon.
Materialet egner seg spesielt godt for en analyse av språklig akkomodasjon, da deltakerne i programmet er ukjente for hverandre og raskt forsøker å etablere sin rolle i serien uten at å ta tydelige hensyn til sin sosio-historiske bakgrunn og status, slik språkbrukere normalt gjør. Serien ble sendt nettopp i den perioden da fuck kom i mer allmenn bruk i norsk, noe som gjør materialet enda bedre egnet.
Vi fant 39 tilfeller der banneordet ble brukt i programmet, både i engelsk og norvagisert språkdrakt. Analysen av de 97 dagenes bruk av fuck ble delt i tre perioder, som viste tydelige mønstre av akkomodasjon ved bruk av f-ordet. Det ble brukt både som konvergens- og divergensstrategi. Formålet var sannsynligvis å få status i deltakergruppa og også å bli den mest populære deltakeren i programmet, og dermed vinne BigBrother-prisen til slutt.
2017
Klarspråk i det offentlige og elevtekster om klimaendring
Litterært og språkvitenskapelig instituttseminar byr denne gang på et felles arrangement, med to foredrag innafor feltet retorikk.
Kristin Torjesen Marti og Ida Seljeseth, begge stipendiater ved ILN, står for presentasjonene, og det skal handle om både demokrati, rettssikkerhet og klimaendringer!
Tid og sted: 10. nov. 2017 14:15–16:00, P. A. Munchs hus, seminarrom 15
Ida Seljeseth: Klart språk og retorisk medborgerskap
Språkrådet definerer klarspråk som ”korrekt klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige”. Grunnene til at vi skal jobbe med klart språk i tekster fra det offentlige, skriver språkrådet, er at:
- klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten
- klart språk sparer tid og penger
- klart språk skaper tillit
Jeg spør: På hvilke måter kan klart språk i tekster fra det offentlige fremme demokratiet og rettssikkerheten? Jeg utforsker både hvordan sammenhengen mellom språk, tekst, demokrati og rettssikkerhet blir forstått av de som jobber med klart språk i dag, og hvordan vi kan forstå denne sammenhengen i lys av sosialsemiotisk teori, deliberative demokratiske perspektiver og resepsjonsteori.
Kristin Torjesen Marti: Språkbruk i elevtekster om klima og miljø
Hvordan klarer elever på barneskolen å skrive om noe så komplisert som klimaendringer og miljøvern? I innlegget deler jeg noen foreløpige resultater fra en kvantitativ undersøkelse av hvordan i 3.–7. klasse bruker fagord når de skriver om dette temaet. Funnene tyder på at det skjer en stor utvikling fra de yngste til de eldste elevene, men viser også at det er stor variasjon i og mellom klassetrinn.
Er «ganga» og «standa» variantar av «gå» og «stå»?
Språkvitenskapelig instituttseminar kan i denne omgang by på norsk språknormering og -historie. Professor Sverre Stausland Johnsen (ILN) snakker om ganga, gå, standa og stå.
Tid og sted: 13. okt. 2017 14:15–16:00, P. A. Munchs hus, seminarrom 15
Fram til 1982 var ganga, gå, standa og stå alle for eigne ord å rekna i det nynorske ordtilfanget. Men i det året gjorde Norsk språkråd vedtak om at orda ganga og standa skulle vera "sideformer", dei kallar, av orda gå og stå. Ordformene ganga og standa var med di ikkje lenger eigne ord, dei var vortne variantar av orda gå og stå. I 2011 vedtok Språkrådet å ta formene ganga og standa «ut or norma». Etter det vedtaket har ganga og standa vore «ulovlege» former i den offisielle nynorsknorma, og dei er difor ikkje med i ordboksverka etter den tid.
Båe vedtaka set føre at ganga og standa røyneleg er variantar av gå og stå, men det faglege grunnlaget for den påstanden verkar å vera tynt. Ordformene ganga og gå ser ikkje ut til å vera skylde ein gong, og ordformene standa og stå er visst nylaga etter ganga og gå.
At ord tyder det same og/eller liknar på kvarandre er ikkje grunnlag for å hevda at dei orda er variantar. I norsk tyder bli og verta det same, men verta er ikkje ein variant av ordet bli av den grunnen. Sameleis liknar orda korleis og korso på kvarandre, og dei tyder det same. Men dei har ulikt opphav, og det eine ordet er ikkje ein variant av det andre. I nynorsknorma vert bli, verta, korleis og korso haldne frå einannan i ulike ord, og det er uklårt kvifor det same ikkje skulle gjelda ganga, gå, standa og stå.
Orda ganga og standa er dei einaste døma eg kjenner til der nedervde gamalnorske ord som var einerådande i landsmålet til Ivar Aasen har vorte kasta ut or det nynorske ordtilfanget.
Bindeelementer i norske substantivsammensetninger
Foredrag ved Victor Hansen, universitetslektor ved ILN. Arrangementet er åpent for alle.
Tid og sted: 2. juni 2017 14:15–16:00, PAM 14
Dette foredraget forsøker å gi en oversikt over ulike problemstillinger knyttet til norske substantivsammensetninger. Til en viss grad trekkes historiske og kontrastive perspektiver inn.
Skal den nye bygningen på universitet X hete «realfagsbygget» eller «realfagbygget»? Hvordan fordeler bindeelementene -s-, -e- og -Ø- seg i sammensetninger med substantiv i begge ledd? Har disse bindeelementene overhodet en funksjon? Hvis ja, hvilken? Hvorfor heter det sak-s-behandler med tonelag 1, sak-Ø-fører med tonelag 2? Hvilket tonelag får sammensetninger med et enstavet førsteledd? Kan vi komme nærmere svar på noen av disse spørsmålene ved å se på bindeelementenes tilblivelse og/eller ved å se på substantivsammensetninger i andre språk?
Disse og andre spørsmål tas opp og diskuteres under og etter foredraget.
Victor Hansen er universitetslektor i norsk for internasjonale studenter med studiebakgrunn fra nordisk og tysk språkvitenskap og yrkesbakgrunn som norsklektor og oversetter.
2016
Kjempejobber eller kjempe jobber? Sammenstilling og spesialskriving av prefiksoider i norsk og andre germanske språk.
Foredrag av Muriel Norde, professor i lingvistikk ved Humboldt-Universität zu Berlin.
Tid og sted: 1. apr. 2016 14:15–16:00, PAM 2
I norsk og de fleste andre germanske språk er det et svært produktivt orddannelsesmønster som kalles prefiksoidkonstruksjon. Prefiksoid er et sammensatt partisipp som også forekommer uavhengig, men som har en mer spesifikk (ofte forsterkende) betydning når det legges til substantiv eller adjektiver.
I mitt foredrag vil jeg presentere resultatene av en empirisk korpusstudie om prefiksoid kjempe- og dets ekvivalenter giant-, Riesen- og reuze- (på henholdsvis svensk, tysk og nederlandsk). Spesiell oppmerksomhet rettes mot den uavhengige bruken av prefiksoider: er kjempe fin bare et eksempel på ‘feil’ stavemåte (som på svensk), eller indikerer det at kjempe er i ferd med å bli et adverb (som på nederlandsk)?
Dette driv eg og forskar på. Bruksbaserte undersøkingar av pseudokoordinasjon
Torodd Kinn, professor ved Universitetet i Bergen, holder foredraget.
Tid og sted: 18. mars 2016 14:15–16:00, PAM 2
Pseudokoordinasjon har vi døme på i uttrykk som «sitte og lese», «gå (rundt) og gruble», «gå og dusje», «ringe og klage». Dette er eit felt av skandinavisk grammatikk som det har vore forska ein god del på i dei siste tiåra. Men det må kunne hevdast at lite av denne forskinga har hatt utprega sterkt empirisk grunnlag. Med dei store elektroniske korpusa som vi no har (iallfall for norsk og svensk), er det gode moglegheiter for bruksbasert forsking på desse konstruksjonane. I foredraget vil eg først rette søkelyset mot ei nokså etablert, men tvilsam sanning, nemleg at talet på førsteverb som kan opptre i pseudokoordinasjon, er lite. Deretter vil eg rapportere om førebels resultat frå ei større korpusundersøking av bruken til eit utval sentrale førsteverb: positurverba «ligge», «sitte» og «stå», og dessutan «drive» og «gå».
Parallelsproglighedspolitik på Københavns universitets Institut for Regionale og Tværkulturelle Studier
Maarja Siiner, forsker ved MultiLing, holder foredrag.
Tid og sted: 26. feb. 2016 14:15–16:00, PAM 2
Hvilke krav stiller internasjonalisering til språkbruk og kommunikasjon ved et universitet? Og er det nok å kommunisere på engelsk og oversette informasjon til engelsk? Hva skal til for at utenlandske ansatte skal føle seg involvert og inkludert? Og hvilken utfordring er internasjonaliseringen av et universitet som en kunnskapsinstitusjon som skal videreutvikle og ta vare på det danske språket? Jeg vil presentere resultater fra min etnografiske studie av danske og utenlandske ansattes hverdag ved Københavns Universitet med fokus på avvik mellom universitetets offisielle parallellspråkstrategi og hverdagssituasjonene som tester faktiske språkvalg og holdninger blant vitenskapelig ansatte.
2015
«Et språk som alle andre». Om blandingsspråk og bruksbasert teori
Tid og sted: 4. des. 2015 14:15, PAM, seminarrom 2
Guro Fløgstad, MultiLing.
Såkalte blandingsspråk («mixed languages») kjennetegnes bl.a. av å ha et «splittet opphav» og i noen tilfeller av å ha en klart definert splitt i form av grammatikk fra ett språk og leksikon fra et annet. Videre kjennetegnes de av at deres opphav er relatert til identitet, f.eks. for å fungere som symbol for en etnisk gruppe som opplever press for å skifte til majoritetsspråket. De oppstår dermed ikke for å dekke rene kommunikative behov. Samtidig er det notorisk kontroversielt å definere et språk som et blandingsspråk, og enhver påstand om at et språk kan defineres på denne måten møtes gjerne med en påstand om at det er det motsatte (eller at det strukturelt illustrerer et helt vanlig kontaktfenomen). Norsk para-romani, språket til taterne i Norge (hos noen forskere klassifisert som skandoromani), er i så måte intet unntak; det har blitt definert henholdsvis som nettopp et blandingsspråk, men også som en etnolekt, eller et «integrational framework».
I dette foredraget tar jeg utgangspunkt i de kriteriene som finnes for å definere et språk nettopp som et blandingsspråk, da særlig det kriteriet som omhandler variasjon og endring. I følge Meakins er selvstendige endringsprosesser i et av de to kildespråkene et tegn på synkron selvstendighet. Gitt bruksbasert teori sin vektlegging av språks fleksibilitet, og språkendring som konstant, og som skaper av grammatisk struktur, vil jeg ta i bruk verktøy fra dette rammeverket for å diskutere synkron variasjon og diakron endring i norsk para-romani, samt bruksbaserte tilnærminger som eksplisitt tar for seg språkkontakt og lån. Til syvende og sist vender jeg tilbake til spørsmålet om norsk para-romani, og om det i følge de overnevnte kriteriene vil kunne defineres nettopp som et «språk som alle andre», sistnevnte ytret av en ung, svensk bruker av para-romani i en beskrivelse av eget språk.
Framvoksteren av V2-regelen i nordisk: vitneprovi frå runeinnskrifter og norrøn poesi
Klaus Johan Myrvoll, ILN, om framvoksteren av V2-regelen i nordisk.
Tid og sted: 6. nov. 2015 14:15, PAM, seminarrom 2
Variasjon og likhet i konstruksjoner med de ulike svenske og norske typeordene: Typ(e), slags og sorts
Oda Røste Odden, ILN, om variasjon og likhet i konstruksjoner med de ulike svenske og norske typeordene: Typ(e), slags og sorts
Tid og sted: 30. okt. 2015 14:15, PAM, seminarrom 2
I høst har jeg begynt å jobbe med Ph.D.-prosjektet mitt: «A family of type noun constructions: The use of slag(s), sort(s) and typ(e) in Norwegian and Swedish». På seminaret vil jeg presentere utgangspunktet for prosjektet – blant annet observasjoner fra arbeidet med masteroppgava mi om 1-slags-S-konstruksjonen – og diskutere hva som er interessant å gjøre videre. Grunnen til at jeg har fatta interesse for nettopp konstruksjonene med ordene typ(e), slags og sorts, er at de har en rekke særegne egenskaper med paralleller i flere andre språk.
Semantisk-pragmatisk variasjon
Som engelske kind of, sort of og type of, og f.eks. tipo i spansk, kan svenske og norske slags, sorts og typ(e) betegne konseptet kategori eller også fungere som en demper (hedge). I ”På butikken har de én slags poteter -- nemlig kerrs pink,” betegner slags en kategori, mens i ”De serverte en slags grønne poteter,” kan det markere at taleren tar et forbehold om den språklige kategoriseringa – er det egentlig poteter?
Grammatiske idiosynkrasier og grammatikalisering
Grammatisk har de nevnte typeordene idiosynkratiske og varierende egenskaper. I binominale konstruksjoner er kongruensmønsteret uklart eller avvikende: et slags menneske, men en slags mennesker, og både en sorts spel og ett sorts spel i svensk. Flere av typeordene kan også fungere adverbialt. Slik bruk har blitt analysert som et resultat av en grammatikaliseringsprosess ved svensk typ, de engelske typeordene og tipo i argentinsk spansk. Også i norsk kan typ(e) fungere som adverb og diskursmarkør: ”[en jente] som typ bare tenker på hasj,” og ”Typ, bare loker litt rundt på nett […]” (fra nett).
Planer og mål
Jeg skal kartlegge de morfosyntaktiske og semantisk-pragmatiske egenskapene til typekonstruksjoner i norsk og svensk – blant annet gjennom korpusundersøkelser. Og så spør jeg hvorfor disse konstruksjonene oppfører seg idiosynkratisk, men med påfallende fellestrekk mellom konstruksjoner i ulike språk. For å belyse dette vil kartlegginga mi bli sett i sammenheng med forskning på typekonstruksjoner i andre språk og annen litteratur. Arbeidshypotesene er (a) påvirkning mellom konstruksjonene, både innafor ett språk og mellom språk, og (b) inherente egenskaper ved typeord, både egenskaper ved konseptualiseringa av kategorier og hvilke kontekster typeord ofte blir brukt i.
Andrespråksskriving i norskfaget
Ingri D. Jølbo, ILN, om andresrpåksskriving i norskfaget
Tid og sted: 23. okt. 2015 14:15, PAM, seminarrom 2
Det å lære å skrive på et nytt språk handler ikke bare om å tilegne seg grammatiske og leksikalske ferdigheter. Et nytt språk representerer også et møte med nye tekstkulturer. Dermed må nye skrivere lære seg eksplisitt og implisitt uttalte normer for hvordan en tekst skal utformes i bestemte kontekster når de skal lære å skrive på et nytt språk. Et eksempel på en slik tekstkultur, som mange andrespråksskrivere i Norge forholder seg til, er norskfaget i skolen. Normene som er knyttet til skrivingen som foregår her, og på hvilke måter skriverne forholder seg til disse, har konsekvenser for hvordan tekstene de skriver blir lest og vurdert.
I dette innlegget ønsker jeg å vise noen utfordringer andrespråksskrivere kan møte når de skal skrive tekster i norskfaget. Hvilke ressurser bruker de når de møter sjangere og temaer for skrivingen som de ikke har vært vant til tidligere? Jeg presenterer tekster skrevet av to andrespråksskrivere i slutten av tenårene. Begge er opprinnelig fra Somalia, har kort botid i Norge og lite skolegang fra tidligere. Jeg undersøker hvordan disse ungdommene bruker ulike intertekstuelle ressurser for å forme tekster på norsk, og viser hvordan de på denne måten finner sin «stemme» på et nytt språk. I forlengelsen av dette vil jeg også diskutere utfordringer knyttet til plagiering og kopiering, samt noen mulige pedagogiske responser på slike utfordringer.
Datamaterialet i presentasjonen er samlet inn i forbindelse med arbeidet med min phd-avhandling, der jeg undersøkte ulike aspekter ved andrespråksskriving knyttet til begrepene identitet, stemme og aktørskap.
Korpusbaserte språkstudium med utgangspunkt i Sketch Engine
Oddrun Grønvik, Norsk ordbok/ILN, om korpusbaserte språkstudium med utgangspunkt i Sketch Engine
Tid og sted: 25. sep. 2015 14:15, Henrik Wergelands hus, rom 609
I løpet av dei siste 20 åra har bruk av korpus i samband med språkstudium gått frå å vera nytt og spesialisert til å bli eit standardverkty som alle lingvistar bør meistra og forstå. Samstundes har floraen av ulike slag korpus vokse kraftig, og storleiken endå meir. Dermed er det oppstått ein marknad for verkty som hjelper språkarbeidaren – irekna språkforskaren – å skapa eigne korpus, og gjera presise søk i eige utval innanfor (kanskje?) uoverskodelege tekstmengder. SketchEngine er eit slikt verkty, ei programpakke for å byggja og administrera korpus og analysera innhaldet. Dei mest kjende og brukte funksjonane i SketchEngine er konkordans-systemet og WordSketch, ei utsortering av konkordansar for ord i kontekst, basert på taggesystemet i korpuset.
I dette innlegget vil eg gå inn på korleis bruke komponentane i SketchEngine til å få meir glede av dei korpus ein måtte bruka, med Nynorskkorpuset som utgangspunkt. Sidan Nynorskkorpuset også ligg føre i ein annan versjon, har vi kunna jamføra bruken og sjå på kva som tener kva for føremål. Om mogleg vonar eg å kunna gjera mest mogleg online. Men om det er spørsmål forsamlinga vil sjå nærare på, skal eg sjå kva SketchEngine-funksjonaliteten kan by på!
SketchEngine er utvikla av Lexical Computing AS frå 2003.
Krav til teori, metode, data og bevis i lingvistikken
Velkommen til årets første språkvitenskapelige instituttseminar. Stig Jarle Helset forteller om krav til teori, metode, data og bevis i lingvistikken. Åpent for alle.
Tid og sted: 23. jan. 2015 14:15–16:00, Rom 536, Henrik Werglands hus
Stig Jarle Helset, førstelektor ved Høgskulen i Volda, skal snakke om krav til teori, metode, data og bevis i lingvistikken – en vitskapsteoretisk drøfting med utgangspunkt i Karl Poppers krav til vitenskapelige teorier.
2014
Nullargumenter i gammelnorsk
Stipendiat Kari Kinn forteller om sitt doktorgradprojekt om gammelnorsk. Åpent for alle.
Tid og sted: 19. des. 2014 14:15–15:00, Rom 536, Henrik Wergelands hus
Gammelnorsk tillot nullsubjekter, og også nullobjekter, i kontekster hvor moderne norsk krever synlig uttrykte setningsledd:
(1) Sægir hann þat at æigi man satt pro satt vera
sier han det COMP ikke kan [det] sant være
’Han sier at det ikke kan være sant.’ (Óláfs saga in helga, 22443)
Walkden (2014) foreslår at eldre germanske nullargumenter er lisensiert av et aboutness topictrekk. Jeg vil vise at denne analysen er problematisk i gammelnorsk fordi nullargumenter ikke nødvendigvis er aboutness topics.
Håkansson (2013) foreslår at nullsubjekter i gammelsvensk er en utvidet variant diskursellipse, som vi finner i verbinitiale, deklarative hovedsetninger i moderne germanske språk.
Gammelnorske nullargumenter er alltid 3. person
Jeg vil argumentere for at også denne analysen er problematisk i gammelnorsk, fordi den ikke kan gjøre rede for en påfallende asymmetri mellom 1. og 2. person på den ene siden og 3. person på den andre: Gammelnorske nullargumenter er praktisk talt alltid 3. person, aldri 1. eller 2. person, mens moderne diskursellipse ikke har noen personrestriksjoner.
Jeg vil presentere en ny analyse som tar utgangspunkt i pronomens interne syntaktiske struktur, og foreslå følgende generalisering: I gammelnorsk kan kun pronomenene med minst struktur være null.
Jeg vil, inspirert av Déchaine og Wiltschko (2002), argumentere for at 3. person pronomen i gammelnorsk er fP-er, og at de dermed har mindre struktur enn 1. og 2. person pronomen, som er DP-er.
Egenskapene hos 3. person pronomen har endret seg
Ifølge Déchaine and Wiltschko kan kun DP-er fungere som determinativ; i tråd med dette kan kun 1. og 2. person pronomen ta substantiv som utfylling i gammelnorsk (vér doelir ’vi døler’). Et diakront argument for analysen kommer fra moderne norsk: Moderne norsk har mistet nullargumenter av den gammelnorske typen.
Samtidig ser det også ut til at egenskapene hos 3. person pronomen mer generelt har endret seg. 3. person pronomen kan nå fungere som determinativ, for eksempel som psykologisk distale demonstrativer (der går han nye gutten i klassen) (Johannessen, 2008).
Jeg vil argumentere for at tapet av nullsubjekter i norsk er en følge av en reanalyse av pronomensystemet som gjorde alle pronomen til DP-er.
Morfologiske sammenhenger mellom lesing og skriving hos andrespråkselever
Studier viser at morfologisk og leksikalsk kunnskap er særlig viktige variabler for leseforståelse i småskolen og på mellomtrinnet. Åpent for alle.
Tid og sted: 21. nov. 2014 13:15, Rom 536, Henrik Wergelands hus
Forskning på førstespråkselevers lesing og skriving har vist at det er en sammenheng mellom deres lesing og skriving med hensyn til metalingvistisk bevissthet, spesielt når det gjelder morfologi og kunnskap om såkalte «opake uttrykk» (for eksempel homonymi, polysemi og idiomatiske uttrykk).Ingebjørg Tonne rapporterer fra en liten (pilot-) studie hvor forskere har undersøkt de samme mulige sammenhengene for andrespråkselever.
De 26 elevene med norsk som andrespråk ble fulgt fra 3. til 5.klasse når det gjaldt leseprøver som målte leseforståelse og deloppgaver som målte ulike sider ved norskspråklig forståelse, blant annet morfologisk kunnskap og kjennskap til opake uttrykk. Leseforståelsen og resultater fra deloppgavene er koblet til språklige trekk funnet gjennom analyse av en tekst skrevet av hver elev i 6. klasse.
Resultatene viser sammenheng mellom forståelse (lesing) av avledningsmorfologi og bruk (skriving) av avledningsmorfologi, mens andre typer morfologi ikke samvarierer i lesing og skriving i vårt (begrensede) materiale.
Tonne rapporterer også om hvordan forståelse og bruk av opake uttrykk kommer til syne i henholdsvis leseprøvene og i elevenes skriving.
Framlegget er basert på Tonne og Pihl, utkommer i The Reading Matrix, våren 2015, skrevet som del av prosjektet Multiplisitet, myndiggjøring og medborgerskap.
Språkdokumentasjon og språkforsking: to sider av samme sak eller to saker?
Utgangspunktet for usemja som tittelen antydar, ligg i synet på kva som er språkforsking. Åpent for alle.
Tid og sted: 7. nov. 2014 14:15, Rom 536, Henrik Wergelands hus
Hva er språkforsking? Det tilspissar seg i a) synet på kva språket eigentleg er, og statusen til dei ymse nivåa i språket (strukturar vs. leksikon); b) synet på empiri vs. teori; c) synet på grunnforsking resp. bruksforsking; d) synet på korleis forsking skal presenterast.
Om Lars Vikør
Lars Vikør skal seie noko om desse fire motsetningsaksane, med hovudvekt på det leksikalske nivået i språket (m.a. tilhøvet mellom leksikografi og leksikologi).
Han skal gjennomgå noko av arbeidsmetodane til leksikografane med tanke på dei nemnde motsetningsaksane, på grunnlag av eitt eller eit par døme på komplekse ord og behandlinga av dei i Norsk Ordbok, der han òg vil komme inn på grensesnittet mellom leksikon og grammatikk.
Det munnar ut i følgjande spørsmål til motdebattantar: Korleis skal ein kunne beskrive det leksikalske nivået i språket vitskapleg utan omfattande datasamlingar i form av setelarkiv eller databasar, og utan vitskaplege ordbøker?
Kva slags Oslo-mål er det som spreier seg på Austlandet?
Det er austkantmålet og ikke vestkantmålet som sprer seg, hevder postdoktor Sverre Stausland Johnsen. Åpent for alle.
Tid og sted: 17. okt. 2014 14:15, Seminarrom 536, Henrik Wergeland Hus
Postdoktoren går igjennom all litteratur om talemålsendringar i målføra langs Oslofjorden, og finn at det er det folkelege bymålet ('austkantmålet') som spreier seg utetter, ikkje standardtalemålet ('vestkantmålet').
Smakebiter fra en masteroppgave og doktoravhandling: Bokmålsbruk og her/der i norske dialekter
Ved første språkvitenskapelig instituttseminar presenterer Kjersti Kola sin masteroppgave og Urd Vindenes sitt doktorgradsprosjekt. Åpent for alle.
Tid og sted: 3. okt. 2014 14:15, Seminarrom 536, Henrik Wergeland Hus
Kjersti Kola: Bokmålsbruk - hvorledes/hvordan/åssen og hvorfor? Om bruken av morfologiske og ortografiske varianter i bokmålsnormalen.
Jeg skal presentere masteroppgaven min, som går ut på å beskrive og forsøke å forklare den faktiske bruken av utvalgte morfologiske og ortografiske varianter i den offisielt vedtatte bokmålsnormalen.
Stipendiat Urd Vindenes: Komplekse demonstrativer med ’her’/’der’ i norske dialekter.
På seminaret vil jeg presentere doktorgradsprosjektet mitt om komplekse demonstrativer med her/der i norske dialekter. Eksempler på slike konstruksjoner er det der(re) prosjektet eller det prosjektet der. I noen trønderske dialekter kan herre ogderre også fungere som demonstrativ eller pronomen aleine: derre e bra (fra Lierne i Nord-Trøndelag).
Formen på det adverbiale elementet i de komplekse demonstrativene varierer i en og samme dialekt (eks. han der fyren og han derrefyren), og på seminaret jeg vil blant annet drøfte ulike analyser av dette fenomenet, særlig om vi kan se på det som bøying eller ikke.
Janus Mortensen: Fonetisk reduksjon og kommunikative kontraster
Janus Mortensen er ”lektor” (dvs. førsteamanuensis) i engelsk språk ved Institut for Kultur og Identitet, Roskilde Universitet. Han har mellom anna forska på språkideologiar, lingvistiske landskap, engelsk som lingua franca og engelsk og dansk grammatikk, og publisert artiklar i tidsskrift som International Journal of the Sociology of Language, Danske Talesprog og Journal of English as a Lingua Franca.
Tid og sted: 6. juni 2014 15:15–16:15, Henrik Wergelands hus, rom 536
På språkvitskapleg instituttseminar vil han presentere forsking på samanhangen mellom dialogiske variantar og fonetisk reduksjon i uttalen av det danske setningsadverbialet ’faktisk’. Foredrag er basert på eit forskningsprosjekt utført i samarbeid med Jan Heegård, International Business Communication, CBS.
Er nordmenn uhøflige?
Vi varmer opp til nasjonaldag og grunnlovsjubileum med et foredrag om forskjellene mellom språklig høflighet på polsk og norsk.
Tid og sted: 16. mai 2014 14:15–15:30, Henrik Wergelands hus, rom 536
Pawel Urbanik har akkurat starta som stipendiat ved ILN, og på instituttseminaret vil han presentere prosjektet sitt, «Anmodninger, avslag og samtykker i norsk og polsk. Et kontrastivt studium av språklig høflighet».
Urbanik snakker både polsk og norsk og har en mastergrad i journalistikk og sosial kommunikasjon ved Universitetet i Warszawa og en mastergrad i skandinavisk filologi ved Warsaw School of Social Sciences and Humanities (SWPS).
Prosodi hos barn med typisk språkutvikling og barn med autisme
Anna Sara Hexeberg Romøren kommer for fortelle om doktorgradsprosjektet sitt, hvor hun undersøker hvordan svenske og nederlandske barn lærer å bruke prosodi for å markere fokus. Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Tid og sted: 28. mars 2014 15:15–16:15, Rom 536, Henrik Wergelands Hus, Blindern
Anna Sara Hexeberg Romøren har en mastergrad i lingvistikk fra ILN og nå jobber som stipendiat ved Utrecht universitet i Nederland.
Under følger et kort sammendrag for foredraget:
I mange språk er prosodi et viktig virkemiddel for å markere forskjellen mellom ny og gitt informasjon. I doktogradsprosjektet mitt bruker jeg et bildebasert spill for å undersøke hvordan svenske og nederlandske barn lærer å bruke prosodi for å markere fokus.
Jeg vil presentere våre første analyser av setningsproduksoner fra barn mellom fire og fem, og diskutere hvordan særtrekk ved de to språkenes prosodiske systemer ser ut til å påvirke hvilke fokusmarkerende parametre barna bruker.
Tor Arne Haugen: Valens, konstruksjonar og polysemi
Språkvitskapleg instituttseminar startar våren med Tor Arne Haugen, førsteamanuensis i norsk språk ved Høgskulen i Volda. Han har særleg arbeidd med valens og konstruksjonsgrammatikk, og føredraget hans har tittelen «Valens, konstruksjonar og polysemi».
Tid og sted: 28. feb. 2014 15:15–16:30, Henrik Wergelands hus, rom 536
På instituttseminar vil han presentere forskinga si med utgangspunkt i følgjande samandrag:
Valens, konstruksjonar og polysemi
Korleis ein ser på forholdet mellom valensberarar som verb og adjektiv og komplementa deira, har store konsekvensar for arkitekturen til ein grammatisk modell. Eit viktig spørsmål er om det berre er valensberarane som er lagra som symbolske strukturar, eller om dette òg gjeld for komplementa.
I føredraget vil det bli argumentert for det siste synet, og at valensinformasjon dermed må sjåast som komplekse symbolske strukturar, eller valenskonstruksjonar. Dette tyder òg at svært mange valenskonstruksjonar, eller setningsmønster, må vera lagra i leksikonet. Argumentasjonen bygger på ei korpusundersøking av fleirverdige adjektiv i norsk, og det vil bli hevda at valenskonstruksjonar også gjev oss ei betre handsaming av polyseme valensvariantar.
Tor Arne Haugen er førsteamanuensis i norsk språk ved Høgskulen i Volda og har ein doktorgrad her frå ILN. Han har mellom anna publisert artiklar i Maal og Minne, Lingua, Norsk Lingvistisk Tidsskrift og Constructions and Frames.
2013
Utelatelse av relativpartikkel i norsk språkhistorie
Gjennomføringsstipendiat Terje Wagener presenterer sin forskning på relativsetninger fra norrønt frem til moderne norsk.
Tid og sted: 15. nov. 2013 15:15–16:00, Henrik Wergelands hus, rom 536
Terje Wagener har en doktorgrad fra ILN og er i dag gjennomføringsstipendiat ved instituttet. Tidligere har han blant annet arbeidet som norsklektor ved universitetet i Poznan.
På norsk er det mulig å utelate relativpartikkelen som dersom det relativiserte leddet ikke er subjekt, jf. Gunnar liker kjolen (som) Kåre har på seg. Noe tilsvarende synes ikke å ha vært mulig i norrøne relativsetninger, der relativpartikkelen (er eller sem) synes å ha vært obligatorisk. I de skrifitlige kildene dukker partikkelløse relativsetninger først opp i tidlig mellomnorsk.
Hvordan og hvorfor endret dette seg? Var utelatelse av relativpartikkel betinget av syntaktisk funksjon eller var det andre forhold som spilte inn? Utviklingen i norsk vil også bli sammenlignet med andre germanske språk.
Ivar Aasen og normgrunnlaget for nynorsken
Sverre Stausland Johnsen er postdoktor ved ILN, og på språkvitskapeleg instituttseminar vil han presentere forskninga si på Ivar Aasen sitt normgrunnlag for nynorsken.
Tid og sted: 25. okt. 2013 15:15–16:15, Henrik Wergelands hus, rom 536
Frå bokmålsbrukarar som har illvilje mot nynorsken får han ofte høyra at Ivar Aasen bygde landsmålsnorma si på vestlandske målføre, og at han i stor mon retta seg etter gamalnorske former og gamalnorsk skrivning. Men i lærebøker for den vidaregåande skulen og for universiteta får han som oftast sjå skrive at Aasen tok alle målføra med i rekninga, og at gamalnorsken spela ei lita rolle for han. Dei skriv at det ‘vestlandske’ og ‘gamalnorske’ draget i landsmålet hans kjem av andre prinsipp han fylgde. Dei fleste lærebøkene hermer difor frå eit lite stykkje som Aasen skreiv i 1836 då han var ein ung mann, der han skriv at “Det er ikke min Hensigt hermed at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter; [Hovedsproget] skulde være en Sammenligning af, et Grundlag for dem Alle”.
Men det var fyrst 30 år seinare at Aasen kom fram til den norma han ville ha, i hovudverket Norsk Grammatik. Om ein ser på kva Aasen retteleg skreiv då, so kan han sjå at Aasen visseleg ikkje har noko prinsipp om å byggja norma si på alle målføra, men at han drog dei vestlandske målføra framom alle dei andre. Han skriv òg at det er samsvaret med gamalnorsken som gjer av kva former landsmålet skal ha, og at ein lyt halda seg til den gamalnorske skrivninga so langt som råd er.
Eg skal gå gjennom lærebøkene frå skulen og universitetet, og syna at det dei seier om normgrunnlaget til Ivar Aasen ikkje svarar vel til det Aasen visseleg skreiv sjølv om sitt eige normgrunnlag.
Prosessering av russisk samsvarsbøying
Førsteamanuensis i psykologi ved College of Staten Island, Irina Sekerina, presenterer sin forskning om prosessering av russisk samsvarsbøying hos enspråklige og tospråklige barn og voksne, deriblant en gruppe voksne med afasi.
Seminaret holdes på engelsk og er åpent for alle.
Tid og sted: 13. sep. 2013 15:15–16:15
«Online Processing of Grammatical Agreement Information in Russian»
Irina Sekerina er associate professor i psykologi ved College of Staten Island. Hun har en doktorgrad i lingvistikk fra samme universitet, og har vært postdoktor ved både Rutgers University Center for Cognitive Science og University of Pennsylvania. Sekerina har jobbet mye med språkprosessering hos forskjellige grupper, og publisert i tidsskrift som First Language, Language Acquisition, Cognition og Journal of Child Language
Kva er det som rimar i norrøn poesi?
Klaus Johan Myrvoll presenterer ein del av doktorgradsprosjektet sitt på det språkvitskaplege instituttseminaret.
Tid og sted: 3. mai 2013 15:15–16:30, PA Munchs hus, seminarrom 4
Klaus Johan Myrvoll snakkar om rim i norrøn poesi på neste språkvitskaplege instituttseminar.