2021
Litterært instituttseminar: Paulina Przywuska og Lea Allouche om språk, kropp og fremmedhet i nordisk samtidslyrikk
Tirsdag 9. november kl. 12:00 holder Paulina Przywuska og Lea Allouche innlegg om språk, kropp og fremmedhet i dikt av Joanna Rzadkowska og Shadi Angelina Bazeghi.
Tid og sted: 9. nov. 2021 12:00–13:00, HWH 536
Under fellesoverskriften "Fremmede for oss selv: språket og kroppen" vil Paulina Przywuska og Lea Allouche i hvert sitt innlegg (2 x 20 min) kaste lys over to sentrale nordiske samtidslyrikere.
Paulina Przywuskas opplegg "Kroppslighetens fremmedhet: det språklige bildet av kroppen i Joanna Rzadkowskas diktsamling Luftmensch" analyserer Rzadkowskas dikt med fokus på hvordan kropp tematiseres og gir næring til metaforer.
Lea Allouches opplegg "På hvilket nationalsprog falder regnen? Det flydendes poetik i Shadi Angelina Bazeghis Flowmatic" tar utgangspunkt i ideen om det flytendes poetikk. Allouche leser den danske dikter Bazeghis diktsamling Flowmatic for å beskrive hvordan forskjellige stemmer og spor i teksten beveger seg parallelt, eller midlertidig interfererer, og hvilke implikasjoner dette har for jeget.
Velkommen til lunsjseminar på møterommet i 5. etasje!
Litterært instituttseminar: Eirik Vassenden om smakskonflikter og kritikkforskning i nye offentligheter
Tirsdag 26. oktober kl. 12:00 holder Eirik Vassenden innlegg om smakskonflikter og kritikkforskning i de nye offentlighetenes tid.
Tid og sted: 26. okt. 2021 12:00–13:00, HWH 536
Hvordan ser debatter om smak og litterær kvalitet ut i en tid preget av store endringer i den mediale økologien? Hvordan spiller smakskonflikter seg ut i de ulike offentlighetene? Hva er den tradisjonelle kritikerens rolle i dette landskapet, og hvordan forstår hun selv sin egen posisjon?
Vassenden vil i sitt innlegg peke på noen metodiske utfordringer knyttet til det å forske på litteraturkritikk og smakskonflikter i dag. Hvordan skal kritikkforskeren forholde seg til de nye offentlighetene?
Eirik Vassenden er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen.
Velkommen til lunsjdiskusjon på møterommet i 5. etasje!
2020
Bruk av digitale metoder i arbeid med litteratur
Noden «Litteraturlesing med digitale verktøy» inviterer til seminar om bruk av digitale metoder når vi forsker på og underviser i litteratur.
Tid og sted: 18. des. 2020 12:00–16:00, Zoom
Vil vil belyse og diskutere hvordan vi kan nyttiggjøre oss av digitale metoder i arbeidet med litteratur, med vekt på f.eks. følgende spørsmål:
- Hva kan vi gjøre med digitale metoder som vi ikke kan gjøre uten dem?
- Hvordan kan digitale metoder og mer etablerte litteraturvitenskapelige metoder (eller nærlesningsmetoder) utfylle hverandre?
- Hvordan kan bruk av digitale metoder gjøre forskningen mer tverrfaglig?
To digitale forelesninger fra Karl Berglund, fra Uppsala Universitet i Sverige og Timothy Tangherlini, professor ved University of Berkeley, USA. De to forelesningene behandler emner relatert til våre kjernespørsmål som kan danne grunnlag for diskusjon under seminaret.
Forskere fra ulike institusjoner vil bidra med korte innlegg. Det blir diskusjon og samtale mellom innleggene.
Program
- Velkommen ved Aasta og Heidi (12–12.05)
- Frode Lerum Boasson og Anders Skare Malvik vil presentere et undervisningsopplegg om digital litteraturvitenskap (finansiert av DIKU) og hvordan det kan relateres til deres pågående forskning.
- Kristin Hagen, Joel Priestly eller Anders Nøklestad fra Tekstlab om bokselskap-korpuset
- Samtale mellom Heidi Karlsen og masterstudent Ranveig Kvinnsland om integrering av digital humaniora i studieløpet. Presentasjon av masterstudent Ingvild Swane av arbeid på emnet NOR4316 Digital humaniora, særlig litteraturvitenskap.
- Diskusjon med utgangspunkt i Karl Berglunds forelesning.
- Lars Johnsen: «Hva kan vi finne ut ved telling?»
- Diana Santos: «What can you do with 100 novels? Reflections on an European distant reading initiative and beyond» (relatert til den portugisiske delen av COST-action "Distant reading for European literary history”)
- 14.20–14.30: Marit Sjelmo: «Reiselitteratur og digitale korpus»
- Camilla Holm: «Om hvordan jobbe med metadata fra sosiale medier: visuell nettverksanalyse av emneknagger tilknyttet fenomenet instapoesi»
- Jens-Morten vil kaste et digitalt blikk på romansjangerens fremvekst på 1700- og 1800-tallet
- Yngvil Beyer og Andre Kåsen, Nasjonalbiblioteket om automatisk gjenkjenning av håndskrifter i NBs samlinger med programmet Transkribus.
Arrangører
Heidi Karlsen og Aasta M.B. Bjørkøy, ILN.
Arrangementet er støttet av UiOs Teksthub.
2019
Gjesteforelesning: Generation(s) konflikt: Retorik, følelser og ungdomsaktivisme
Tid og sted: 20. nov. 2019 14:15–15:00, Sophus Bugges hus, seminarrom 1
På tvers av en rekke samfunnsdebatter har omdreiningspunktet for en del velkjente argumenter ofte vært barn og den yngre generasjoner. I USA har syklusen av skoleskytinger reist spørsmålet om hvordan man best kan beskytte barnene. Lignende har «barnas fremtid» ofte vært et tema i klimadebatten. Det har på denne måten vært en tendens til å posisjonere barn som enten objekter eller ikke-kompetente subjekter. På tross av dette har vi i de to nevnte debattene siden 2017 sett en stigende deltagelse fra nettopp den yngre generasjon. Unge retorer i alderen 14-20 år har i økende grad tilkjempet seg en offentlig stemme som påvirker den rådende debatten. Eksemplar på dette er Emma Gonzales taler om våpenkontroll i USA og Greta Thunbergs klimaaktivisme. Felles for disse nye stemmers retorikk er at de i høy grad gjør grad benytter seg av patos og gjennom dette tar et oppgjør med eldre generasjoner.
Det er på denne måten er retorikk som trer veldig følelsesmessig inn i den retoriske agon. Denne utviklingen faller sammen med en fornyet interesse for følelser innenfor retorikkforskningen. Dette foredraget tar derfor sitt utgangspunkt i de to nevnte aktivistenes retorikk for å undersøke hvordan unge retorer gjør følelser til en sentral del av offentlig deliberasjon.
Esben Bjerggaard Nielsen er førsteamanuensis i retorikk ved Aarhus Universitet.
2018
Anders Öhman: Norrland skriver tilbake
Professor Anders Öhman holder gjesteforelesningen «Norrland skriver tillbaka. Ett postkolonialt och ekokritiskt perspektiv».
Tid og sted: 11. des. 2018 14:15–15:00, HW 609
Anders Öhman er professor i litteraturvitenskap og litteraturdidaktikk ved Umeå universitet og står bak publikasjoner som «Norrlandslitteratur. Ekokritiska perspektiv» (2018), «Brännpunkt Norrland: perspektiv på en region i förändring» (2017), «Felski och den postkritiska läsningen: reflektion» (2017) og «Litteraturdidaktik, fiktioner och intriger» (2015).
Arrangør
Beatrice M.G. Reed og Sissel Furuseth
2017
Boklansering: Sann opplysning?
Velkommen til lansering av boka «Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer» i Gamle festsal.
Tid og sted: 17. okt. 2017 17:00–19:00, Gamle festsal, Domus Academica, UiO.
Denne boka er den er den første av sitt slag, og stiller spørsmål som kan belyse hvordan naturvitenskapens utvikling har formet samfunnet vårt. Redigert av Merethe Roos og Johan Tønnesson. Bokomslag: Cappelen Damm Akademisk
20 nordiske forfattere har gjennom nesten like mange kapitler bidratt til å belyse naturvitenskapens stilling i nordiske offentligheter gjennom de siste fire århundrer. Vi blir kjent med spøkelser og bergverksindustri på 1600-tallet, nordiske naturforskere på 1800-tallet, avisenes reaksjoner på Titanics forlis og den skandaløse beretningen om o-faget i norsk skole.
Boka undersøker bøker, tidsskrifter, aviser og reklametekster som kan fortelle om naturvitenskapens plass i skolen, helsevesenet, litteraturen og andre offentligheter fra midten av 1600-tallet og fram til i dag. Hvordan sirkulerer naturvitenskapelig kunnskap mellom ulike befolkningsgrupper? Hvilken rolle har kristendommen spilt i vår forståelse av natur? Hvordan har forholdet vært mellom natur- og kulturfagene?
Program
Hovedinnleder på arrangementet er Sverker Sörlin, professor i miljøhistorie ved KTH, Stockholm.
Panelet for øvrig består av:
- Marius Mjaaland, professor i teologi, UiO
- Erik Tunstad, forskningsjournalist, programleder i NRK radio og forfatter
- Sissel Furuseth, forskningsleder, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO
Arrangører
Johan Tønnesson og Merethe Roos.
A Petrified Manuscript the Jellinge stone as evidence of Anglo-Scandinavian cultural relations
Av Michelle P. Brown.
Tid og sted: 22. mai 2017 14:15–16:00, P. A. Munchs building, Seminar room 1
Michelle P. Brown (professor emerita) har svært brei erfaring med manuskript, mellom anna som mangeårig Curator of Illuminated Manuscripts ved British Library.
Ho vil halde ei forelesing (på engelsk) der ho ser runesteinen Jelling II (der kong Harald blåtann kallar seg konge i Noreg) som eit døme på kulturell kontakt mellom Skandinavia og England.
Dette blir interessant for historikarar, filologar, runologar og kunsthistorikarar!
2016
Seminar om rasisme og antisemittisme i norsk litteratur
Seminar over to dager. Krever påmelding.
Tid og sted: 22. sep. 2016–23. sep. 2016, «Abels utsikt», 12. etasje i Niels Henrik Abels hus
Torsdag 22. september, ordstyrer Ståle Dingstad
- Velkommen ved Ståle Dingstad
- Håkon Harket: «Falsens lesning»
- Clemens Räthel: «Verlden känner mig föga eller inte – Judiska karaktärer på teaterscenen i Danmark och Norge»
- Synne Corell: «Holocaust i norsk okkupasjonshistorie»
- Ellen Rees: «Presentasjon av NFR-prosjektet Data-Mining The Digital Bookshelf»
Fredag 23. september, ordstyrere Ellen Rees / Frode Helland
- Espen Søbye: «Rasisme og antisemittisme i bokserien Norges Land og Folk (1885-1921)»
- Lars Lien: «En god latter forvrenger livet – ‘jøden’ i norsk vittighetspresse ca. 1880-1925»
- Cora Alexa Døving: «Historiens grep om samtiden – representasjon av den jødiske minoriteten i norsk presse 2000–2015»
- Frode Helland: «Antisemittismens retorikk; noen norske eksempler»
- Madelen Brovold: «Henrik Wergelands Moses i Tønden (1825)»
- Jan-Erik Ebbestad Hansen: «Norsk litteraturs største antisemitt? Alf Larsens jødehat»
- Ståle Dingstad: «Antisemittisme blant norske klassikere. Syv brev til opplysning»
Einar Kárason: De islandske sagaer og folket som skrev dem
Einar Kárason vil med utgangspunkt i eget forfatterskap snakke om fortolkning og resepsjon av sagakilder fra et nåtidsperspektiv.
Tid og sted: 9. mai 2016 12:15–14:00, P. A. Munchs hus, seminarrom 3
Einar Kárason har gjennom 35 år vært en markant skikkelse i islandsk litteratur. Han har lenge gjort utstrakt bruk av sagakilder, særlig Sturlunga saga.
Romanene Óvinafagnaður (2001) og Ofsi (2008) henter handling fra den opprivende Sturlungatiden på Island (1100- og 1200-tallet). Stridighetene som beskrives er blodige, æreskodeksen er tidsmessig brutal, men Kárason fortolker kildene fra et nåtidsperspektiv og skaper dermed samtidssagaer.
Kárason er en av Nordens betydeligste samtidsforfattere. Han debuterte som lyriker i 1979. I 1981 kom hans første roman. Siden har han også skrevet noveller, barnebøker og filmmanus. Han er blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris en rekke ganger.
Arrangør
Seminaret er åpent for alle og arrangeres av prosjektet «After Honour», Litterært instituttseminar og Norrønt forum i samarbeid.
Gjesteførelesing med Ronald W. Langacker
Ronald W. Langacker held ei gjesteførelsing med denne tittelen: «Nominal Grounding and English Quantifiers».
Tid og stad: 7. apr. 2016 13:15–15:00, Helga Engs hus, auditorium 3
Ronald W. Langacker gjestar ILN 7. og 8. april 2016. Langacker, som er professor emeritus ved University of California, San Diego, er spesielt kjend som grunnleggjaren av kognitiv grammatikk, som han fyrst presenterte i tobandsverket Foundations of Cognitive Grammar (1987–1991).
Arrangør
Rolf Theil
Nordisk i mediesamfunnet - erfaringer med intermediale perspektiver i forskning og undervisning
Foredrag ved Anne Gjelsvik som tar utgangspunkt i erfaringer fra et kurs våren 2016 hvor hun underviser norsklektorer i ungdomsskolene i anvendelsen av digitale medier i norskfaget.
Tid og sted: 15. feb. 2016 12:00–14:00, Henrik Wergelands hus rom 536, Blindern
Foredrag ved Anne Gjelsvik, professor i filmvitenskap ved NTNU og påtroppende professor II ved ILN.
Gjelsviks forskningsinteresser er særlig knyttet til forholdet mellom film og samfunn. Hun har arbeidet med filmkritikk, vold og kjønnsrepresentasjon i film og er også opptatt av medieteori, intermedialitet, adaptasjon, estetikk og etikk.
Arrangør
Litterært instituttseminar
Kontaktperson: Jens-Morten Hanssen
2015
Litterært instituttseminar: Hamsun og språk i Forfatternes klimaaksjon § 112
ILN ønsker alle velkommen til litterært instituttseminar. I dette seminaret vil Ben Bigelow og Jenna Coughlin presentere sine doktorgradsprosjekt.
Tid og sted: 7. des. 2015 11:00–13:00, Henrik Wergelands hus, rom 609
Ben Bigelow og Jenna Coughlin presenterer sine doktorgradsprosjekter om Hamsun og språk i Forfatternes klimaaksjon § 112. Foto: Scandinavian.berkeley.edu.
Både Ben Bigelow og Jenna Coughlin er PhD-stipendiater i skandinavistikk ved University of California, Berkeley, og er for tiden gjesteforskere hos ILN.
«Blodets røst: Vitalisme og det akustiske i Knut Hamsuns tidlige forfatterskap»
Ben Bigelow (University of California, Berkeley)
En av Hamsuns mest velkjente strategier for å beskrive sin tidlige estetikk var å hevde at litteraturen burde være mer innrettet på "blodets hvisken" slik det finnes i individet, enn på overfladiske sosiale forbindelser.
Prosjektet til Bigelow utforsker sammenhengen mellom dette bildet av akustisk blod og Hamsuns undersøkelse av det moderne individets psyko-fysiologisk subjektivitet. Selv om Hamsun ofte brukte den vitenskapelige materialismens språk da han beskrev sine litterære undersøkelser av sjelen-ved å fokusere på blodet, nervene, og hjernen til korporlige personer-motvirket han også den vitenskapelige objektivitetens visuelle side, og fokuserte mer på subjektive, akustiske inntrykk av de vitale krefter som arbeider i den levende kroppen.
«Språk og språksyn i Forfatternes klimaaksjon § 112»
Jenna Coughlin, University of California, Berkeley
Gjennom årene har norsk litteratur spilt en viktig rolle i forståelsen av forholdet mellom nasjonen og naturen. Men globale klimaendringer utfordrer denne rollen: Hvordan kan nasjonal litteratur skildre en global krise?
Forfatternes klimaaksjon §112 svarer på dette presset ved å blant annet utgi «økopoesi» i aviser og på nett, og å drive politiske aksjoner. Klimaaksjonen bygger på §112 i den norske grunnloven, som erklærer at «Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten». Allikevel har flere av diktene som har vært utgitt i forbindelse med klimaaksjonen brutt med dette nasjonalistiske utgangspunktet, særlig i lys av dagens «flyktningkrise».
Sammen med poeter og økokritikere utenfor Norge, vender disse norske poetene oppmerksomhet bort fra vern av «ren natur» og mot forståelsen av at menneskeheten og naturen henger sammen, med vekt på klimaendringenes negative innvirkning på de aller mest sårbare.
Coughlin sitt prosjekt ser på språkbruk og språksyn blant disse poetene, særlig hvordan de framstiller forholdet mellom ulike språk for å vise menneskers gjensidige avhengighet.
Catherine of Siena and the Mystical Body of the Church
Styret i Collegium medievale har gleden av å innby til forelesning av Unn Falkeid, akademiforsker ved Institutionen för kultur och estetik, Stockholms Universitet
Tid og sted: 7. sep. 2015 19:00–21:00, Nils Treschows hus, 12. etasje
Arrangør
Collegium medievale: Forening for middelalderforskere
Gjesteforelesning: Henrik Wergeland og musikken
Torsdag 27. august holder forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Anne Jorunn Kydland, en gjesteforelesning om Wergelands sanger.
Tid og sted: 27. aug. 2015 12:15–14:00, Vilhelm Bjerknes hus, aud. 5
Henrik Wergeland sin sangproduksjon var omfattende og variert. Han publiserte nasjonale sanger, barnesanger, arbeidssanger, sjømannsviser o.a. Han skal også ha utgitt den første sangbok for sjømenn i Norge: Samling af Sange og Digte for den norske Sjømann (1839). Shantien ble også benyttet i et så kjent personlig dikt som «Sidste Reis».
Anne Jorunn Kydland er bl.a. kjent for sin doktorgradsavhandling «Sangen har lysning. Studentersangen i Norge på 1800-tallet» (1995) og for sine publikasjoner og foredrag om Wergeland og sangen.
Norrønt forum: Slaget i Oslo. Følg kongenes fotspor
Slaget mellom kong Skule og kong Håkon blir markert med å vandre hvor slaget ble utspilt - over Ekebergåsen og gjennom Gamlebyens gater.
Tid og sted: 21. apr. 2015 16:15, Ekebergparken
På dagen 775 år etter det siste slaget i de norske innbyrdesstridene markerer vi slaget mellom kong Skule og kong Håkon som stod den 21. april 1240. Vi følger i kongenes fotspor der slaget ble utspilt – over Ekebergåsen og gjennom Gamlebyens gater.
Knut Arstad, amanuensis Forsvarsmuseet, forteller om selve slaget, strategier og valgt taktikk, og guider oss, sammen med Jonas Nordby, utstillingskurator Ekebergparken, gjennom de historiske stedene fra toppen av åsen til gatene i middelalderbyen.
Arrangør
Norrønt Forum ved ILN
Myter og virkelighet: Om opphav i norrøn og keltisk tradisjon
Hva kjennetegner forholdet mellom norrøn og keltisk tradisjon?
Tid og sted: 26. feb. 2015 17:15, P.A.Munchs hus, seminarrom 10
Hvordan blir opphav forklart i ulike teksttradisjoner? Er det noen likhet mellom fremstillingen av religiøst og verdslig opphav? Vi inviterer til en kveld der vi drøfter overordnede perspektiver mot mer konkrete problemstillinger.
Jan Erik Rekdal forteller om irske opphavsmyter, Nikolai Fullman sammenlikner bruken av irske og norrøne opphavsmyter i deres respektive tradisjoner, og Anne Lind spør: «Norrøn eller keltisk? Ny lesning av et gammelt fostermorsmotiv»
Arrangør
Norrønt Forum
2014
Jubileumsseminar for Else Ryen
Vi feirer Else Ryens 70 års dag i dag med et seminar som er åpent for alle. Hun har vært ansatt ved UiO fra slutten av 70-tallet.
Tid og sted: 29. okt. 2014 14:15–17:00, Undervisningsrom 3, Georgs Sverdrups Hus
Program
- Anne Golden: Velkommen.
- Bente A. Svendsen og Unn Røyneland: Ta tempen på språket! Språkholdninger og Forskningskampanjen 2014
- Marit Lunde og Monika Fjeld: Eksempler på god lese- og skriveundervisning for andrespråkselever i barneskolen og i videregående opplæring.
- Ingri Jølbo: Bruk av grunnskole i introduksjonsprogrammet for innvandrere: Stor variasjon - like rettigheter?
- Kirsten Palm: Else som faglig veileder og samarbeidspartner
- Anne Golden: Om lærebøker i norsk for internasjonale studenter
- Elisabeth Selj: Fra primærdiskurs til sekundærdiskurs i nye norske generasjoner
- Lise Iversen Kulbrandstad: Else og NOA NOA
Forelesning med Ronald Reagens taleskriver Clark Judge
Ronald Reagans og da visepresident Bush sr´s svært spreke og taleføre taleskriver Clark Judge holder gjesteforelesning. Åpen for alle.
Tid og sted: 18. sep. 2014 12:15–14:00, Seminarrom 360. P.A.Munchs Hus, Blindern
Clark Judge var også daværende visepresident Bush sr´s taleskriver og er i dag sjef for White House Writers group i Washington DC der han arbeider som politisk rådgiver, politisk analytiker og tekstforfatter. Clark Judge har en MBA fra Harvard University.
Seminaret arrangeres av Forskergruppen for retorikk og kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) i samarbeid med Handelshøyskolen BI, Markedshøyskolen og Washingtonseminaret.
Henrik Wergeland og musikken
Onsdag 27. august holder førsteamanuensis ved Nasjonalbiblioteket Anne Jorunn Kydland en gjesteforelesning om Wergelands sanger.
Tid og sted: 27. aug. 2014 10:15–12:00, Sophus Bugges hus, Auditorium 1
Henrik Wergeland sin sangproduksjon var omfattende og variert. Han skrev nasjonale sanger, barnesanger, arbeidssanger, sjømannsviser o.a. Han skal også ha utgitt den første sangbok for sjømenn i Norge: Samling af Sange og Digte for den norske Sjømann (1839). Shantien ble også benyttet i et så kjent personlig dikt som «Sidste Reis».
Onsdag 27. august holder førsteamanuensis ved Nasjonalbiblioteket Anne Jorunn Kydland en gjesteforelesning om Wergelands sanger. Anne Jorunn Kydland er bl.a. kjent for sin doktorgradsavhandling Sangen har lysning. Studentersangen i Norge på 1800-tallet (1995) og for sine publikasjoner og foredrag om Wergeland og sangen.
Nasjonen Norge
Den norske grunnloven fyller 200 år. Mai preges av feiring og fest, men hvor kommer egentlig Norge fra: navnet, nasjonen og symbolene? Åpent for alle.
Tid og sted: 8. mai 2014 17:15, P.A. Munchs hus seminarrom 6
Klaus Johann Myrvoll gir oss bakgrunnen for navnet Norge. Nicolai Egjar Engesland fører veien om Irland og til irenes Norge, Lochlann, før Jon Gunnar Jørgensen introduserer oss for Eidsvoldsmennenes bakgrunn i sagalesning da grunnloven ble etablert, og Karoline Kjeserud streifer innom Norge i symboler.
Arrangør
Norrønt Forum, ILN
Margreth Olin om «De andre»
Margreth Olin forteller om sitt arbeid med filmen De andre. Filmen følger mindreårige gutter som søker asyl og får avslag. Filmen vakte sterke følelser, skapte debatt og vant flere priser. Arrangementet er åpent for alle.
Tid og sted: 26. mars 2014 12:15, Niels Treschovs Hus, 12 etasje
Margreth Olin er kjent som dokumentarfilmskaper, som menneskeliggjør og gir stemme til samfunnets svake og utstøtte.
I «De andre» (2010) tar hun fatt i «Norges skam», som flere har kaldt det – nemlig norsk asylpolitik.
Vi følger mindreårige gutter, som kommer alene til Norge for å søke asyl. De bor på asylmottak, får avslag og skal sendes ”hjem” på deres 18-årsdag.
I forbindelse med SCANGUILT-projektet har vi inviteret Olin til at fortelle om sitt arbeid med «De andre».
2013
Kristina Stoltz om sin roman Æsel
Den danske forfatter Kristina Stoltz skal lese fra, snakke om og diskutere bakgrunnen for og reaksjonene på romanen Æsel, som handler om to afghanske tenåringsgutters flukt fra Afghanistan til skandinavia.
Tid og sted: 24. okt. 2013 11:15–12:00, PAM, sem.rom 14
MultiLing: Språklig praksis blant muslimsk ungdom i Marseille
MultiLing får besøk av Cécile Evers frå University of Pennsylvania som vil halde ei gjesteforelesing med tittelen: Chronotopes from "un petit paradis:" Muslim youth speak and unspeak Marseille.
Tid og sted: 3. juni 2013 13:15–15:00, Seminarrom 7 PAM
Cécile Evers er Ph.d-stipendiat frå University of Pennsylvania og har vore eit år i Marseille der ho har forska på språket blant muslimsk ungdom.
Forelesinga blir halden like etter at vi har planta MultiLing-tre i Ivar Aasens hage.
Kunnskap til salgs!
Hvordan har kommersielle og ideologiske krefter vært med på å forme norsk leksikon- og sakprosahistorie? Siv Frøydis Berg, Nasjonalbiblioteket, gir mange morsomme og kuriøse eksempler på dette.
Tid og sted: 11. feb. 2013 14:15–15:30, PAM, seminarrom 11
Kunnskap kan være noe abstrakt og uhåndgripelig, men det er også noe som finnes i håndfast form – for eksempel i et leksikon.
I et leksikon blir kunnskap til en vare og ting, noe som kan selges, kjøpes, settes i bokhylla til pynt, eller slås opp i ved kjøkken-bordet og andre steder.
Allerede Diderot og d'Alemberts franske Encyclopédie var en stor salgssuksess, og suksessen har slett ikke vært mindre for de store norske leksikon-prosjektene noen hundre år senere. Faktisk er det få, om noen, steder det har blitt solgt flere leksika per innbygger enn i Norge.
Markedsføring
Men leksikon selger ikke seg selv. Intens markedsføring, distribusjon, overtalende leksikonselgere og ikke minst fengende slagord har også vært avgjørende for sjangerens popularitet, og for at A-magasinet i april 1978 kunne hevde at «nordmenn har én verdensrekord som det ikke ser ut at noen kan true:
Verdensrekorden i å lese leksikon!».
Med et teksthistorisk og litteratursosiologisk perspektiv på leksikonprosjekter som Achehougs Konversasjonsleksikon, Gyldendals Store og PaxLeksikon – og med mange morsomme, kuriøse eksempler – vil idéhistoriker Siv Frøydis Berg gi oss ny innsikt i hvordan både kommersielle og ideologiske krefter har vært med på å forme norsk leksikon- og dermed sakprosahistorie.
Siv Frøydis Berg
Siv Frøydis Berg har en doktorgrad fra Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, og jobber nå som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
Lansering av nettstedet Ordforrådet
Velkommen til lansering av nettstedet Ordforrådet.
Tid og sted: 7. feb. 2013 14:15–16:00, Niels Treschows hus, 12. etasje
Om Ordforrådet
Ordforrådet er en søkbar leksikalsk database med ca 900 substantiver, 500 verb og 200 adjektiver. For hvert ord finnes opplysninger om en rekke egenskaper ved ordet, blant annet billedlighet (hvor lett det er å forestille seg hva ordet refererer til), bruksfrekvens, subjektiv tilegnelsesalder og ulike grammatiske og fonologiske egenskaper.
Målet med Ordforrådet er at dette skal være en nyttig ressurs for logopeder og andre som arbeider med personer med språk- og talevansker og for studenter og forskere fra ulike fagfelt (lingvistikk, psykologi, logopedi) som vil undersøke hvordan ulike egenskaper ved ord påvirker lagring og bruk av språk hos enkeltpersoner og grupper.
Ordforrådet er utarbeidet av forskergruppen i klinisk lingvistikk og språktilegnelse ved ILN, UiO ved Marianne Lind, Hanne Gram Simonsen, Pernille Hansen og Elisabeth Holm med bistand fra blant andre Bjørn-Helge Mevik (USIT) og Tekstlaboratoriet, UiO.
Arrangør
Forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse
2012
Demokratiet trenger retorisk argumentasjon
Når man ikke kan bevise sitt standpunkt og ikke kan regne med å bli enige - hvorfor skal vi da ha debatt her i samfunnet? Og hvordan skal debatten være? Foredrag med professor i retorikk, Christian Kock fra Københavns universitet.
Tid og sted: 19. nov. 2012 12:15–13:30, Seminarrom 2, PAM
Christian Kock har siden 1997 vært professor i retorikk ved Københavns universitet og har levert viktige og kritiske bidrag innen nyretorisk argumentasjonsteori, bl.a. i artikkelen «Norms of Legitimate Dissensus».
I Danmark har han markert seg med en klar stemme i diskusjonen om kvaliteten på dansk politisk journalistikk. Hans siste publikation er boka «Rhetorical Citizenship and Public Deliberation» (red., sammen med Lisa Villadsen).
Arrangør
Forskergruppe for retorikk.
Fra lovtekst til Facebook
Lovtekstens transformasjoner til andre sjangre. Hva skjer med språket i loven når det flytter seg til andre tekster?
Tid og sted: 29. okt. 2012 14:00–15:30, Litteraturhuset i Oslo, Amalie Skram-salen
Er det en motsetning mellom klart språk og god juss? Hvilke utfordringer står man overfor når man skal skrive et lovspråk alle kan forstå, og hvordan kan man best løse problemene som oppstår når man skriver tekster basert på eksisterende lover?
Professor Alf Petter Høgberg (juss) innleder. Postdoktor Jan Grue (retorikk og sosiologi) kommenterer.
Seminarrekke om forholdet mellom klarspråk og juss: Lovlig uklart?
Juridisk fakultet og Humanistisk fakultet ved UiO arrangerer i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) en seminarrekke om forholdet mellom klarspråk og juss: Lovlig uklart?
Seminarrekken består av fem arrangementer: To høsten 2012 og tre våren 2013. Seminarrekken er støttet av prosjektet «Klart språk i staten».
Boklansering: Litterær analyse
ILN og PAX forlag inviterer til feiring av læreboken «Litterær analyse. En innføring».
Tid og sted: 25. okt. 2012 15:30–17:00, Niels Treschows hus, 12. etasje
Hva vil det si å lese og studere litteratur, og hvordan går vi frem når vi analyserer?Litterær analyse er en praktisk anvendbar lærebok som gir svar på slike grunnleggende spørsmål ved litteraturstudiet.
Redaktører
Per Thomas Andersen, Gitte Mose, Thorstein Norheim
Kapittelforfattere:
Per Thomas Andersen, Harald Bache-Wiig, Jonas Bakken, Aasta M.B. Bjørkøy,
Liv Bliksrud, Ståle Dingstad, Marianne Egeland, Irene Engelstad, Silje H. Linhart, Gitte Mose, Thorstein Norheim, Elisabeth Oxfeldt, Torill Steinfeld, Silje I.H. Svare, Sten-Olof Ullström.
Økologisk poesi
Møt den danske poeten Lars Skinnebach i samtale med Espen Stueland om økopolitikk og biogenetikk.
Tid og sted: 20. okt. 2012 13:00–15:30, Niels Treschows hus, 12 etasje
Begge forfatterne er opptatt av poesiens og litteraturens plass i en endret verden. Økopolitikk og biogenetikk er stikkord her. Hvilke muligheter har litteraturen for å gripe inn i disse feltene, øke våre forståelse, kanskje også inspirere til handling?
De to forfatterne vil ta utgangspunkt i Skinnebachs diktsamling Øvelser og rituelle tekster. Men denne boken ønsket Skinnebach, som er opptatt av klimaspørsmålet, å bruke poesien instrumentelt i politisk øyemed:
«Jeg stiller mig selv spørgsmålet, hvad kunsten skal stille op, hvis verden nærmer sig en altomfattende katastrofe. […] Indtil videre har spørgsmålet medført et helt nyt kunstsyn (for mig) som tager udgangspunkt i rituelle og shamanistiske udtryksformer.»
Retorikk og ytringsfrihet
Filmen The innocence of Muslims og Muhammedkarikaturene er eksempler på ytringer som har ført til voldsomme opptøyer. Kan retorikken hjelpe oss å forstå hvordan ytringer kan føre til sinne og vold, eller hvordan man kan unngå dette?
Tid og sted: 15. okt. 2012 12:15–13:30, PAM, seminarrom 2
Spørsmål om ytringsfrihet og ytringsansvar har vært en del av retorikken siden den oppstod som fag og alternativ til borgerkrig i Syracus på begynnelsen av 400-tallet f.Kr.
Hvordan skal vi egentlig diskutere uenighet? Hvordan kan konflikt løses med ord og ikke våpen?
Ansvar
Med utgangspunkt i retorikkvitenskapen kan vi argumentere for ytringsfrihetens ukrenkelighet, men også for det store ansvaret som følger med den.
Den moderne debatten om ytringer, frihet og ansvar har dessuten dyp gjenklang i opplysningstiden og i vår kanskje fremste nordiske representant for den: Ludvig Holberg.
Kan retorikken hjelpe oss å forstå hvordan ytringer kan føre til sinne og vold, eller hvordan man kan unngå dette?
Satire og toleranse
I sitt seminarinnlegg om retorikk og ytringsfrihet vil Trygve Svensson, stipendiat ved Universitetet i Bergen, trekke fram innsikter fra både retorikkvitenskapen og Holberg. Satiren og toleransen er viktige arvestykker fra opplysningstiden. Ifølge Svensson på tide å minne om begge.
Arrangør
Forskergruppe for tekst og retorikk
Knud Knudsen 200 år: Skandinavisk språkhistorisk seminar
Tema for seminaret er det skandinaviske språkfellesskapet, Knudsens forfatterskap og debatt om arven etter Knudsen: Er det samnorskingene eller riksmålsfolka som kan ta Knudsen til inntekt for sitt standpunkt?
Tid og sted: 12. okt. 2012 09:00–15:00, Seminarrom 454 i P. A. Munchs hus
Ettersom Knudsen var den ivrigste skandinavisten blant de norske nasjonsbyggerne på 1800-tallet, vil seminaret åpne med foredrag av to kjente forskere fra nabolanda, Lars-Erik Edlund fra Umeå universitet og Tore Kristiansen fra Københavns universitet.
Disse to vil belyse ulike aspekter ved det skandinaviske språkfellesskapet i historisk lys (Knudsen var bl.a. deltaker på det nordiske rettskrivingsmøtet i 1869) og ut fra situasjonen i dag.
Etter lunsj blir det innledning til debatt om arven etter Knudsen: Er det samnorskingene eller riksmålsfolka som kan ta Knudsen til inntekt for sitt standpunkt? Dette har kanskje de to pensjonerte UiO-språkforskerne Eric Papazian og Tor Guttu noe ulikt syn på.
Program for seminaret
- Åpning av seminaret ved instituttleder Bente Christensen, ILN
- Lars-Erik Edlund: «I efterdyningarna av det nordiska rättstavningsmötet 1869. Några perspektiv».
- Tore Kristiansen: Tanker om skandinavisk språkforståelse i dag
- Eric Papazian og Tor Guttu: Arven etter Knud Knudsen: Radikalt bokmål eller riksmål?
Knud Knudsen
Det er i år to hundre år siden skolemannen og språkreformatoren Knud Knudsen ble født på husmannsplassen Hesthagen i bygda Holt i Aust-Agder fylke.
Feiringa av jubileet har hittil bestått i et godt besøkt kveldsarrangement på Tvedestrand rådhus 6. januar på Knudsens fødselsdag.
Videre ble han hedra med et temanummer av Språkrådets meldingsblad Språknytt, samt en artikkel i hefte 1-2012 av Bymålslagets tidsskrift Maal og Minne (Dag Gundersen: Knud Knudsen: kjempende profet).
Dessuten var det en stor flokk som gikk tur i fint sommervær 15. juli og vandra i Knudsens fotspor da han som 69-åring besøkte heimbygda Holt for siste gang.
Arrangør
- Institutt for lingvistiske og nordiske studier
- Arne Torp, nestformann i Bymålslaget
Politiavhør i kriminalsaker
Gjesteforeleser på seminaret er professor Per Linell, Linköping, som er en av dagens mest innflytelsesrike forskere innen samtaleforskning.
Tid og sted: 28. sep. 2012 10:15–11:45, Seminarrom 10, PAM
De senere årene har han utviklet en analysemodell for kommunikative virksomhetstyper, som han presenterer i boka Samtalskulturer (2011).
På seminaret presenterer han noen grunnleggende trekk ved denne teorien og viser den brukt i praksis ved å analysere en bestemt virksomhetstype, nemlig politiavhør i kriminalsaker.
Arrangør
Forskergruppen for tekst og retorikk
Seminar: Kognitiv lingvistikk
Tema for seminaret er kognitiv lingvistikk i vid forstand. Inviterte foredragsholdere er professor Mark Turner (Case Western Reserve University) og professor Laura Janda (Universitetet i Tromsø).
Tid og sted: 10. juni 2012 10:00–17:45, Det Norske Videnskabs-Akademi i Drammensveien 78
Konferansen består ellers av foredrag som forholder seg til kognitiv lingvistikk i vid forstand:
- kognitiv semantikk
- kognitive tilnærminger til syntaks, konstruksjonsgrammatikk
- bruksbaserte språkmodeller
- kvantitative metoder i kognitiv lingvistikk
- korpuslingvistikk og kognitiv lingvistikk
- diakron kognitiv lingvistikk og konstruksjonsgrammatikk
Arrangør
Seminaret blir organisert av NORKOG i samarbeid med forskergruppa Time is Space: Unconscious Models and Conscious Acts ved Senter for grunnforskning.
Intellektuell kultur i middelalderens Paris: Akademisk diskusjon, giftemål og penger
Gjesteforeleser Ian P. Wei, University of Bristol, snakker om bokprosjektet «The making of Intellectual Culture in Scandinavia, 1150-1350».
Tid og sted: 29. mai 2012 17:15–19:00, Seminarrom 1, P.A. Munchs hus
Sá ved norrøne relativsetninger – demonstrativ, relativpronomen eller ingen av delene?
Den norrøne determinativen sá unndrar seg enkle definisjoner, og har voldt mang en språkforsker hodebry. På instituttseminaret denne uka vil Terje Wagener fortelle oss litt mer om sá og andre særegenheter ved norrøne relativsetninger.
Tid og sted: 23. mars 2012 14:15–16:00, Rom 609 HW
I innlegget vil Terje ta utgangspunkt i sitt arbeid med relativsetninger i norrønt, og særlig diskutere den problematiske determinativen sá.
I ikke-relative kontekster kan sá greit defineres som en demonstrativ med alt hva det innebærer av referensielle egenskaper. Men i relative kontekster, der sá er meget hyppig, lar den seg ikke definere så lett, og kan verken kalles relativpronomen eller demonstrativ.
Så hva er egentlig sá? På instituttseminaret vil Terje fortelle oss mer om sá og andre særtrekk ved norrøne relativsetninger.
Terje Wagener er stipendiat ved ILN. Han leverte sin hovedoppgave Den norrøne determinativen sá ved Universitetet i Tromsø i 2002.
Kjønnsforskjeller i lesing
Hva forteller nasjonale og internasjonale leseundersøkelser om kjønnsforskjeller i lesing? Astrid Roe foreleser om dokumenterte forskjeller og forklaringer som gis i analyser av lesing og lesevaner.
Tid og sted: 14. mars 2012 12:15–14:00, Seminarrom 454, P.A. Munchs hus
Astrid Roe er en ledende norsk leseforsker. Hun har ansvar for leseprøven i den norske delen av PISA og for de nasjonale leseprøvene.
Astrid Roe har vært medredaktør for de norske PISA-rapportene. Hun har levert egne bidrag til rapportene og har publisert vitenskapelige arbeider og fagbøker om lesing, lesevaner, lesestrategier og lesedidaktikk.
I forelesningen vil hun innledningsvis orientere om PISA og de nasjonale prøvene, men fokus i forelesningen er på de kjønnsforskjellene som er dokumentert i nasjonale og internasjonale leseprøver og de forklaringer som gis i analyser av lesing og lesevaner.
Kronisk utmattelsessyndrom
Jan Grue holder foredrag med tittelen: «Kronisk utmattelsessyndrom: Sykdomsprestisje og diskursive rammer».
Tid og sted: 27. feb. 2012 12:15–13:30, Sem.rom 2, PAM
Kronisk utmattelsessyndrom er en medisinsk diagnose med store usikkerhetsmomenter knyttet til opphav, forløp og behandlingsmuligheter. Diagnosen er omstridt, og diskuteres svært aktivt både i medisinske og
allmenrettede fora.
Postdoktor Jan Grue vil snakke om muligheter og utfordringer knyttet til å forske på diagnosen i et diskursanalytisk perspektiv innenfor rammene av det tverrfaglige prosjektet "Disease prestige and informal priority settings" ved Institutt for sosiologi og
samfunnsgeografi.
Arrangør
Forskergruppa for tekst og retorikk
Læring av nye ord ved afasi
Leena Tuomiranta, Åbo Akademi University, holder foredrag om læring av nye ord hos personer med afasi.
Tid og sted: 9. feb. 2012 14:15–16:00, Seminarrom 536 Henrik Wergelands hus
Det finnes få studier av læring av nye ord hos personer med afasi selv om en bedre forståelse av læringsprosesser ville gitt mer effektive behandlingsstrategier.
Langsiktig opprettholdelse av nye ord har ikke tidligere blitt rapportert hos personer med afasi.
Forskningsartikkel er utgitt i Aphasiology, Psychology Press, Volume 25, Number 9, 1 September 2011.
Arrangør
Forum for klinisk lingvistikk og språktilegnelse
2011
Ny Amalie Skram-biografi
I anledning utgivelsen av sin nye biografi om Amalie Skram, «Amalie. Et forfatterliv», holder Janet Garton gjesteforlesning ved ILN.
Tid og sted: 7. okt. 2011 12:15–14:00, PAM, seminarrom 454
Janet Garton er professor emeritus i skandinavisk litteratur, University of East Anglia. Hun forsker om og har oversatt skandinavisk litteratur, særlig prosalitteratur fra det 19. og 20. århundre. I de seinere år har Janet Garton redigert en serie utgivelser av Amalie Skrams korrespondanser, samt en ny utgave av Constance Ring.
Janet Garton er tidligere redaktør for litteraturtidsskriftet Scandinavica, og leder forlaget Norvik Press, som utgir oversettelser av norsk skjønnlitteratur. Hun er ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og har mottatt Fritt Ords Honnør. Hennes biografi om Amalie Skram, «Amalie. Et forfatterliv», utgis i oktober.
Kontaktperson
Torill Steinfeld
Innovasjoner og forandringer - om syntaktisk variasjon i eldre svensk
David Håkansson fra Uppsala universitet holder innlegg på høstens første språkvitenskapelig instituttseminar.
Tid og sted: 16. sep. 2011 14:15–16:00, Henrik Wergelands hus, rom 536
Håkansson vil i sitt foredrag ta utgangspunkt i Milroys (2003) distinksjon mellom innovasjoner og forandringer, og argumentere for at en grammatisk teori som prinsipp- og parametermodellen bare kan brukes for å forklare innovasjoner.
For å finne teorier som kan forklare språklig forandring, er det i stedet til sosiolingvistikken man må vende seg.
David Håkansson disputerte ved Lunds universitet i 2008 over avhandlingen «Syntaktisk variation och förändring. En studie av
subjektslösa satser i fornsvenska.»
For tiden jobber han ved Uppsala universitet, der han arbeider med syntaktisk variasjon og forandring med utgangspunkt i generativ og sosiolingvistisk teori.
Subjektsposisjon i nytestamentlig gresk
Tid og sted: 6. apr. 2011 14:15, Seminarrom 9 PAM
Greske subjekter kan være både pre- og postverbale. I innlegget bruker Eirik Welo data fra PROIEL-korpuset for å undersøke hvilke faktorer som påvirker distribusjonen av subjekter (i det greske Nytestamentet). Noen mulige faktorer er subjektsfrasens gitthetsstatus i diskursen, dens form og kompleksitet samt ulike egenskaper ved verbalet den er subjekt for.
Nyoppdaget kanonisk tekst fra middelalderen
Lectores humillimi inviterer til seminaret: “Ego sum de juristictione Bergensi”. Om en nyoppdaget kanonistisk tekst tilpasset et norsk publikum.
Tid og sted: 24. mars 2011 10:15–17:00, Undervisningsrom 1 Georg Sverdrups hus.
I nordiske arkiver finnes det fremdeles tekster som ingen har studert, spesielt latinske tekster. Et eksempel er en rettslig prosedyretekst, ordo iudiciarius, som står i håndskriftet AM 671 4º fra 1300-tallet. Teksten kaster nytt lys over norsk historie på to måter: Den gir en unik mulighet til å studere innflytelsen fra lærd rett i høymiddelalderen, og i tillegg bærer de lærde eksemplene preg av lokal tilpasning til Bergensområdet.
Lectores humillimi, med støtte fra ILN, arrangerer dagsseminar om denne teksten. Målet er å belyse og diskutere den ut fra kultur-, retts- og språkhistoriske perspektiv. Seminaret er tverrvitenskapelig og vi ønsker at interesserte fra ulike disipliner kommer og bidrar med sin faglige ekspertise.
Arrangør
- Lectores humillimi / ILN
Nynorsk fagdag
Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen i Volda inviterer for andre gong til ein nynorsk fagdag i Oslo. Dette er eit samarbeid med Norsk Ordbok 2014 og med Institutt for lingvistiske og nordiske studium ved UiO.
Tid og sted: 18. feb. 2011, Auditorium 4, Eilert Sundts hus