Hva kan etableringen av deliberative borgerråd fortelle oss om det moderne demokratiets begrensninger og muligheter?
Demokratiske innovasjoner, som borgerråd og dialogkonferanser, vinner økende interesse på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. I Norge har nærdemokratiske ordninger, som Drammen kommunes nærutvalg, blitt implementert for å tjene som plattform for deltakelse og engasjement blant befolkningen på et lokalt nivå. For å forstå hvordan deliberative borgerråd fungerer, og hvorfor slike demokratiske innovasjoner oppstår innenfor det representative demokratiet, må vi løfte blikket og se på samspillet mellom borgere, folkevalgte og demokratiske institusjoner, strukturer og prosesser. Hva er denne satsingen et svar på, og hva kan det fortelle oss om demokratiets tilstand? Mine funn indikerer at nærutvalgene i Drammen kommune først og fremst er et svar på en krevende kommunesammenslåing med mål om å gi innbyggerne i de forskjellige kommunedelene en følelse av å bli sett og hørt i politiske prosesser. Det er imidlertid problematisk at ordningen ikke lever opp til sine idealer i praksis, noe som har ført til avmakt og politisk apati; det stikk motsatte av hva deliberative borgerråd har som intensjon å motvirke i demokratiet.