Referat fra møte i samarbeidsnemnda for norrøn filologi fredag 23.10.2015
Møteleder: Jon Gunnar Jørgensen, leder av samarbeidsnemnda
Referent: Endre Mørck, nestleder i samarbeidsnemnda
Til stede:
Ivar Berg (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)
Odd Einar Haugen (Universitetet i Bergen)
Jon Gunnar Jørgensen (Universitetet i Oslo)
Endre Mørck (Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet)
Marit Aamodt Nielsen (Universitetet i Agder)
Eike Schnall (Universitetet i Bergen)
Florian Schreck (Universitetet i Bergen)
Michael Schulte (Universitetet i Agder)
Kristel Zilmer (Høgskolen i Bergen)
Møtet startet med presentasjon av deltakerne før Jon Gunnar Jørgensen orienterte om samarbeidsnemndas nettside, og at nemnda primært er et kontaktorgan, men har som oppgave å nominere medlemmer på fagfeltene runologi og norrøn filologi til Kjeldeskriftkommisjonen.
Følgende saker ble så behandlet:
1 Korte rapporter fra lærestedene
Høgskolen i Bergen:
Flere ansatte ved norskseksjonen på Avdeling for lærerutdanning har helt eller delvis en forskningsprofil som er knyttet til norrøn filologi, runologi, språkhistorie, kulturhistorie, middelalderstudier – Kristel Zilmer, Agnete Nesse har faste stillinger, Eldar Heide har vikariat. Fram til nå har det vært mulig å drive forskning innenfor alle ulike fagområder. Kristel Zilmer arbeider således med runeinnskriftene fra Bryggen i rammene av et forskningsprosjekt om lesing og skriving i middelalderens Bergen. I tillegg har Zilmer et pågående prosjekt om adaptasjoner av norrøn mytologi i moderne skandinavisk barne- og ungdomslitteratur, med fokus på moderne resepsjon og formidling av norrøne myter.
Avdeling for lærerutdanning tilbyr ingen ordinær undervisning i norrøn filologi. Noen norrøne kildetekster (i oversettelse) og relaterte emner inngår i enkelte fag i grunnskolelærerutdanningen (f.eks. Tekstkunnskap 2 og Språkkunnskap 2 i GLU 5-10). Kjennskap til kulturbærende tekster og kulturhistoriske kilder er noe som nevnes under kompetansemålene i læreplanene for ulike fag i grunnskolen. I rammene av norskfaget legges det gjerne vekt på spenningen mellom fortiden og nåtiden, samt arbeid med formidling og aktualisering.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet:
Stillingssituasjonen: Dei siste åra har Karin Fjellhammer Seim og Jan Ragnar Hagland gått av utan at stillingane er erstatta. Terje Spurkland har undervist ved NTNU som førsteamanuensis II frå 1.1.2013, men går av 31.12.2015. NTNU har i perioden 1.2.2013–31.1.2016 hatt ein NFR-finansiert postdoktor på fagfeltet. Seksjon for nordisk språk har søkt om å få lyse ut ei ny stilling innanfor fagområdet eldre språk og avventar handsaming i instituttstyret og fakultetet.
Forsking: I tillegg til det som blir gjort ved seksjon for nordisk språk, har NTNU eit aktivt miljø av mellomalderhistorikarar. Ph.d. David Brégaint gav i 2013 ut Ein tale mot biskopane i fransk omsetjing med innleiing (i lag med Jan Ragnar Hagland og Stéphane Coviaux), og er no ferdug med manus til ei tilsvarande utgåve av Hirdskråa.
Fagtilbodet: Som obligatorisk del av årsstudiet i nordisk er norrønt pressa ved NTNU som andre stader. Det blir ei omlegging frå haustsemesteret 2016, der jamføring med norrønt skal inn i grammatikkundervisninga (syntaks og morfologi), medan språkhistorieemnet vil leggje vekt på banda frå norrønt til dialektane, mindre på innføring i norrøn språkstruktur. Trass i at vekta på å kunne lesa norrøn tekst blir mindre, vil norrønt språk framleis vera viktig i studiet. Det vil framleis finnast eit fordjupingsemne i eldre språk; innhaldet har dei siste åra veksla mellom norrønt språk (fordjuping) og runologi, og det vil etter planen fortsetje slik.
Universitetet i Agder:
Ved Universitetet i Agder har Gudlaug Nedrelid, Marit Aamodt Nielsen, Gro-Renée Rambø, Rune Røsstad og Michael Schulte kompetanse innenfor norrøn filologi og eldre språk fra runetid til seinmiddelalder og forsker primært eller til en viss grad på tema innenfor disse områdene.
Det basale kurset på Universitetet i Agder er NO-146 Språk og samfunn i tid og rom med Torp & Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie og Odd Einar Haugens «lettversjon» av Norrøn grammatikk pluss deler av Gylfaginning som pensum. Det er 9 uker forelesning med norrønt som undervisningsfag (forelesning og gruppearbeid) og 6 timers skriftlig (digital) eksamen med gradert karakter. Det er noen få masterstudenter i norrønt og mellomnorsk, det er også mulig å skrive en ph.d.-avhandling innenfor norrønt (med Gudlaug Nedrelid og Michael Schulte som veileder), og ved behov gis det bachelorveiledning.
Universitetet i Bergen:
1. Personale
Etter at Senter for mellomalderstudiar (CMS) vart lagt ned ved utgangen av 2012 og professor Else Mundal gjekk av på same tid, har det norrøne fagmiljøet frå 2013 hatt ikkje mindre enn fem medlemmer:
Professor Odd Einar Haugen
Førsteamanuensis Eike Schnall
Postdoktor Helen F. Leslie-Jacobsen
Ph.d.-stipendiat Robert K. Paulsen
Ph.d.-stipendiat Florian Schreck
Dei tre siste stillingane er åremålsstillingar og går ut i løpet av 2016/2017. Det er høgst usikkert kor mange som vil bli fornya. Robert K. Paulsen fekk stipend i open konkurranse på instituttet, medan Helen F. Leslie-Jacobsen og Florian Schreck fekk stillingar som var særskilt utlyste for å vidareføre aktiviteten i mellomalderforskinga etter at CMS var nedlagt.
Norrøn filologi ved UiB har ikkje hatt så mange stillingar sidan 1970- og 1980-talet, og dei har gjort det mogleg for miljøet å vere svært offensivt i undervisning, formidling og forsking.
2. Studieprogram
Etter at norrøn filologi i ein lengre periode hadde vore ein av tre studieretningar innanfor bachelorprogrammet i nordisk (ved sida av nordisk språk og litteratur, og norsk som andrespråk) er det frå og med haustsemestert 2015 blitt eit eige bachelorprogram:
http://www.uib.no/studieprogram/BAHF-NOFI
Vi har lenge hatt eit masterprogram i norrøn filologi:
http://www.uib.no/studieprogram/MAHF-NOFI
I tillegg til BA- og MA-programma i norrøn filologi, blir det undervist i norrønt på nordiskfaget, særleg i emnet NOSP103 (språk) og i NOLI103 (litteratur):
http://www.uib.no/emne/NOSP103
http://www.uib.no/emne/NOLI103
Det har dessutan alltid vore høve til å skrive masteroppgåver med norrøne emne på nordisk-programmet (også på lektorprogrammet).
Det er enno for tidleg å seie kor stor oppslutning vi vil få på bachelorprogrammet i norrøn filologi, men på masterprogrammet har det vore ein pen auke dei siste par åra, hovudsakleg med utanlandske studentar.
Vi har ein eigen programsensor for dei to studieprogramma, professor Karl G. Johansson, Universitetet i Oslo (2013–2015). Det viste seg å vere svært nyttig med ein programsensor då vi la om studieprogramma.
3. Viktige endringar i programma
Nesten alle emna på bachelor- og masterprogrammet vart omlagde frå og med haustsemesteret 2014; fullt oversyn får ein gjennom lenkene ovanfor. Det kan særleg nemnast at det gamle emnet NOFI102 (15 stp.) er delt opp i tre emne, som kjem etter kvarandre i haustsemestera, kvart på 5 stp., eitt om unormalisert norrønt (mappe-evaluering), eitt om edda- og skaldedikt (munnleg prøve), og eitt om paleografi og runologi (skuleeksamen). Denne oppdelinga synest vi fungerer godt.
På mastergraden gjer vi det slik at masteroppgåva skal fordelast over alle dei fire semestera, slik at det er tilstrekkeleg med eitt kurs på 15 stp. per semester for å fylle opp kvoten. Dette er såkalla ferskvarekurs (med skiftande emne frå semester til semester), og dei er som regel “elevatorkurs” i den forstand at dei tilbyr eksamen på både 200- og 300-nivå (og som regel slik at pensumkrava er noko lågare på 200-nivå).
Ein konsekvens av denne omlegginga er at vi har med oss masterstudentane gjennom alle fire semestera på undervisninga, noko som gjev betre miljø og meir stabile grupper.
Vi har også innført obligatorisk frammøte på alle NOFI-kurs (minst 75 % frammøte). Dette møtte ein god del skepsis hos kollegaer i nordisk-faget, men vi har opplevd at dette har fungert godt, og vi har ikkje fått protestar frå studentane.
På NOSP103 (altså det gamle “grunnfaget”) har det inntil nyleg vore ein norrøn grammatikk på pensum (i det siste Odd Einar Haugen, Norrøn grammatikk i hovuddrag), og eit tekstpensum som i ein periode (og framleis) er Gylfaginning kap. 46–47 og Laustiks ljóð frå Strengleikar. Frå og med haustsemesteret 2015 er grammatikken erstatta med eit utdrag på 36 sider frå Leitre og Lundeby: Språket vårt før og nå (1975).
4. Forskings- og formidlingsaktivitetar
Personalet i norrøn filologi har vore med i leiinga av Forskargruppe i mellomalderfilologi (FIM) sidan gruppa vart oppretta i 2013. FIM er ein av dei mest aktive forskargruppene ved instituttet:
http://www.uib.no/fg/mellomalderfilologi
I tillegg til jamlege møte (typisk 45 minutt foredrag + 45 minutt diskusjon) har forskargruppa arrangert fleire dagsmøte. Det har også vore halde fleire lesegrupper, m.a. i norrønt og gammalhøgtysk.
Fagmiljøet i norrøn filologi arrangerte eit tredagars kurs for studentar og lærar ved Universitetet i Cambridge (under leiing av Judy Quinn) april 2015, og skal arrangere eit tilsvarande kurs i april 2016.
I november 2015 blir det arrangert ein større mellomalderkonferanse i Bergen, der det er aktiv deltaking frå det norrøne fagmiljøet.
Fagmiljøet har arrangert fleire ekskursjonar på Vestlandet dei siste tre åra: til Karmøy, til Sogn og til Hardanger.
Handbok i norrøn filologi kom ut på Fagbokforlaget i 2. utgåve i 2013; den hadde tre nye kapittel av Jon Gunnar Jørgensen, Jonas Wellendorf og Bernt Øyvind Thorvaldsen. Ei omsetjing til tysk er no på det nærmaste sluttført (manus vil vere klart i byrjinga av 2016), men det er uvisst kvar og korleis boka kjem til å bli publisert. Den nye tyske utgåva vil ha eit fjortande kapittel, om den språklege utviklinga frå urnordisk til norrønt, forfatta av Michael Schulte.
Norrøn grammatikk i hovuddrag kjem ut på Novus forlag i desember 2015, medan den tyske utgåva av denne, Norröne Grammatik im Überblick, kom ut med 1. utgåve i 2013 og 2. utgåve i 2015.
5. Internasjonalisering
Utanlandske studentar, særleg på Erasmus-programmet, er viktige for oss, og har sikra eit godt grunnlag for fleire av kursa våre. I det siste har vi også fått eit solid innslag av utanlandske studentar på masternivå. Begge ph.d.-studentane er utanlandske. Skandinavisk blir brukt som fellesspråk på instituttet og i undervisninga, men nokre få kurs på 100-nivå har gått på engelsk på grunn av utanlandske studentar.
Også på lærarnivå har vi mykje utveksling; dei siste par åra har dei faste lærarane vore på utveksling i Estland (to gonger), Tyskland (to gonger) og Italia (to gonger). Også utanlandske kollegaer har gjesta oss på liknande avtalar, både frå Estland, Tyskland og Italia.
Universitetet i Oslo:
Tre faste vitenskapelige stillinger er tilknyttet norrøn filologi: Karl. G. Johansson, Terje Spurkland og Jon Gunnar Jørgensen. Spurkland vil fra nyttår 2016 gå ned i 50 % stilling. En stilling i norrønt er utlyst, og tilsetting vil forhåpentligvis skje til sommeren eller før. Alessia Bauer vikarierer for tiden i denne stillingen.
Norrøntmiljøet samarbeider nært med keltisk, som forvaltes av en professor, Jan Erik Rekdal.
Norrønt og keltisk samarbeider om felles studieprogram både på bachelor- og masternivå. På bacelornivå har vi studieretningen Norrøne og keltiske studier under programmet Nordiske studier. På masternivå har vi programmet Middelalderstudier, der norrønt utgjør en studieretning sammen med keltisk og Viking and Medieval Studies. Dette programmet er nå under omstrukturering fordi det ikke lenger skal være studieretninger. Vi vil få et nytt program, der studentene kan orientere seg i de ulike retningene ved valgfrihet. Dette programmet må være tilpasset internasjonale studenter. Det medfører at de konstituerende obligatoriske studieemnene må gis på engelsk.
I tillegg til de spesialiserte studieprogrammene kan norrøntemner velges av studenter på andre program, og det skjer i ganske stor grad på bachelornivå (lektorprogrammet, nordisk språk, litteraturprogrammet), i mindre grad på masternivå.
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet:
Det er hovedsakelig Endre Mørck med et professorat i norrøn filologi som arbeider med eldre språk.
Et 1000-emne på 10 studiepoeng om norrønt og eldre språkhistorie (med norrøn grammatikk, fem sider norrøn tekst og oversyn over språkutviklinga) er fortsatt obligatorisk for alle som tar nordisk innafor bachelorgradsprogrammet i språk og litteratur eller lektorutdanninga for 8.-13. trinn. Emnet har vært diskutert i forhold til lektorutdanninga og blir trulig noe revidert med nedtoning av norrønt og inkludering av nyere språkhistorie. Når Endre Mørck nå kommer tilbake til undervisning etter lengre tid som instituttleder, vil det bli gitt emner i eldre språk på 2000- og 3000-nivå.
2 Tellekantsystemet. Nominasjoner. Forslag om opprykk for Bibliotheca Nordica
Odd Einar Haugen orienterte om serien Bibliotheca Nordica og fikk i oppdrag å undersøke mulighetene for å få denne godkjent som publiseringskanal på nivå 2 som bokserie eller tidsskrift, og om saken eventuelt må fremmes gjennom nasjonalt fagråd for nordisk.
Nemnda understreker at en primært må arbeide for å beholde tidsskriftet Maal og Minne på nivå 2.
3 Orientering om Kjeldeskriftkommisjonens arbeid
Grundig notat om Kjeldeskriftkommisjonens arbeid 2011–2014 utarbeidd av Gudlaug Nedrelid og melding til kommisjonen fra Odd Einar Haugen om planlagt utgave av Magnus Lagabøtes landslov var utsendt på forhånd.
Jon Gunnar Jørgensen orienterte om Kjeldeskriftkommisjonens historie og arbeidsoppgaver og oppfordret medlemmene av samarbeidsnemnda til å komme med innspill til kommisjonen om mulige utgivelser.
4 Runologiens framtid i Norge
Notat om runologiens stilling ved Kulturhistorisk museum i Oslo utarbeidd av James E. Knirk var utsendt på forhånd.
Samarbeidsnemnda er bekymret for at kompetanse i runologi blir borte i forbindelse med at sentrale fagpersoner går av, og vil følge med situasjonen og oppfordrer til å søke å beholde kompetanse på dette feltet på institusjonene.
5 Nytt om den tyske utgaven av Handbok i norrøn filologi
Odd Einar Haugen orienterte om framdriften i arbeidet med ny utgave av den tyske versjonen av Handbok i norrøn filologi og om mulige utgivelsesmåter.
Samarbeidsnemnda er innforstått med at det er mest aktuelt med en digital løsning pga. kostnadene ved en tradisjonell bokproduksjon, og ser det som viktigst at boka blir tilgjengelig for aktuelle brukere. Publisering med Open Access blir nå vurdert på et større tysk forlag.
6 Mulige samarbeidsprosjekt
Følgende forslag/muligheter ble fremmet:
– Studentkonferanse arrangert i samarbeid mellom Universitetet i Bergen og University of Cambridge kan utvides med deltakere fra andre norske institusjoner.
– Utvidet samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og NLA Høgskolen kan skje f.eks. ved utgivelse av bergensinnskrifter og bidra til økt runologikompetanse.
– Det kan utvikles et felles studieemne på masternivå som hver institusjon kan la inngå i sine studier, men som kan ha noe undervisning gitt av lærere fra flere institusjoner på ei felles konsentrert samling.
– En oversikt over kompetansen til de som arbeider innenfor norrøn filologi, kan legges ut på samarbeidsnemndas nettsider.
– Miljøene med kompetanse i norrøn filologi kan utveksle lærerkrefter.
– Forskningsprosjekt om mellomnorsk planlagt ved Universitetet i Oslo forsøkes utvidet med deltakelse fra flere institusjoner.
7 Virksomhet framover
Neste møte i samarbeidsnemnda legges til Tromsø høsten 2017. Dato fastsettes god tid i forveien.
8 Eventuelt
a) Jon Gunnar Jørgensen gjennomgikk lista over medlemmer og varamedlemmer i samarbeidsnemnda og oppfordret medlemmene til å sørge for gjen- og nyoppnevninger fra sine institusjoner.
b) Jon Gunnar Jørgensen orienterte om situasjonen for Maal og Minne og det kommende behovet for bytte av redaktør.
c) Eike Schnall tok opp spørsmålet om å få lagt den internasjonale sagakonferansen til Norge i framtida gjennom en felles søknad fra det norske fagmiljøet. Saken tas opp på neste møte i samarbeidsnemnda.