Om prosjektet
Språk er noe av det som gjør oss til mennesker, og alle mennesker har språk. Men er alle menneskelige språk grunnleggende like, eller kan de være bygd opp på svært ulike måter? Hvor kommer vår felles evne til å bruke språk fra - har vi en spesialisert språkevne i hjernen som bestemmer hvordan språk kan være strukturert, eller springer språket ut av våre allmenne kognitive evner og vårt felles behov for å kommunisere?
I dette prosjektet bruker vi den sistnevnte tilnærmingen til å forsøke å forklare hvordan grunnleggende setningsstrukturer oppstår. Hvis alle menneskelige språk har en felles grammatisk grunnstruktur, ville man vente at alle språk organiserer setningsstrukturen sin rundt kategorier som subjekt og objekt, slik de europeiske språkene gjør. Vi tar utgangspunkt i den austronesiske språkfamilien, som dekker øystatene i Sørøst-Asia og mesteparten av Stillehavet, og strekker seg helt til Madagaskar øst for Afrika. I denne språkfamilien har noen av språkene kategorier av typen subjekt og objekt; men andre ser ut til å være strukturert på en annen måte som henger mer direkte sammen med kommunikasjonssituasjonen, så som hvilke sider ved situasjonen taleren synes er viktigst og vil framheve. Videre vet vi at de austronesiske språkene som har et subjekt/objekt-system, har utviklet det fra noe som ligner denne andre typen system. Dette tyder på at selv de mest grunnleggende sidene ved grammatisk struktur kan knyttes til språkets funksjon som kommunikasjonssystem. Prosjektet bruker den store variasjonen i setningsstrukturer innenfor den austronesiske språkfamilien som utgangspunkt for å utvikle en teori om hvordan våre kommunikasjonsbehov former grunnleggende setningsstruktur, og hvilke egenskaper som former ulike typer systemer. Slik får vi mer kunnskap om hvordan språk som generelt fenomen fungerer, og hvordan menneskelig språk og menneskelig erfaring former og påvirker hverandre.
Hva skjer?
Flere av prosjektmedlemmene deltar på 3rd International Conference on Prominence in Language in Køln og 14th Austronesian and Papuan Languages and Linguistics Conference (APLL) i Berlin i juni 2022. På APLL holder Beth Evans plenumsforedrag, Åshild Næss og Eline Visser har innlegg, og Jozina Vander Klok sitter i organisasjonskomiteen!
Eline Visser har fått en Small Grant fra Endangered Languages Documentation Programme for å gjøre feltarbeid på uruangnirin, og vi krysser fingrene for at dette feltarbeidet lar seg gjennomføre senere i år!
Fra høsten 2022 har vi en ny prosjektmedarbeider: Eline Visser, som har stipend fra den svenske Wenner-Gren-stiftelsen. Hun skal skaffe og analysere data fra det ubeskrevne språket uruangnirin, som tilhører den sentral-malayopolynesiske greina av austronesisk, som vi generelt vet lite om. Velkommen, Eline!
Våren/sommeren 2021 deltar prosjektmedlemmene på konferansene:
- International Symposium on the Languages of Java/International Symposium of Malay/Indonesian Linguistics (indoling.com, engelsk)
- Austronesian and Papuan Languages and Linguistics (ed.ac.uk, engelsk)
- International Conference of Austronesian Linguistics (indoling.com, engelsk).
I november 2020 leverte Sindre Holmen masteroppgaven sin "Voice choice in Äiwoo: A discourse-functional study of the symmetrical voice system in Äiwoo" (duo.uio.no). Gratulerer, Sindre!
Arrangementer
11.-12, mai 2021 organiserer vi PhD-kurset 'Expressions of information structure in a cross-linguistic perspective' (engelsk).
I juni 2020 er vi vertskap for 12th International Austronesian and Papuan Languages and Linguistics Conference (APLL12). For første gang blir APLL avholdt digitalt!
9-10 desember 2019 arrangerte vi en workshop om prominens og dens rolle i grammatikken til austronesiske språk. Program og deltagere finner du på worshopens nettside (dynamicsoflanguage.edu.au, engelsk).
Finansiering
Prosjektet (2018-2022) er finansiert av Norges forskningråd (FRIPRO).