"Hvilken historie finnes det for Norge på den andre siden av oljeeventyret?", spør den danske litteraturviteren Karl Emil Rosenbæk i essayet "Ressurs" i antologien Rikdommens språk. Tekster om oljefondet (redigert av Eivind Hofstad Evjemo & Knut Christian Myhre, 2022). Mens Danmark har satt sluttdato for sin oljevirksomhet i Nordsjøen, fortsetter Norge med uforminsket styrke.
Kanskje vil Oljefondets grønne investeringspolitikk bringe oss over i et nytt spor, men i dagens geopolitiske situasjon er olje og gass fra Nordsjøen stadig attraktivt. Verden trenger energi. Vi står i et dilemma.
Globalt har petroleum i over hundre år vært assosiert med fremskritt og velstand, og fortellinger om oljefunn fra ulike verdenshjørner er påfallende like. Når den svarte fontenen endelig står rett til værs etter lang tids nervepirrende boring, kan lydsporet være et rungende sakralt "Deilig er jorden", som i NRK-serien Lykkeland, eller en type orgastisk respons, som i Upton Sinclairs roman Oil! fra 1927:
There she came! There was a cheer from all hands, and the spectators went flying to avoid the oily spray blown by the wind. They let her shoot for a while, until the water had been ejected; higher and higher, way up over the derrick - she made a lovely noise, hissing and splashing, bouncing up and down!
Hvis olje er ensbetydende med ekstase, er det kanskje ikke så rart at vi fortsatt holder på. Men det finnes også andre måter å fortelle energihistorien på.