Overordnet egenevaluering
Som faglærer og ansvarlig for studieprogrammet Klart språk, hvor KLAR1100 er det første kjerneemnet, er jeg meget godt fornøyd med gjennomføringa. Det har vært godt frammøte til alle seminarer og aktiv deltakelse fra studentenes side. Studentgruppa er svært sammensatt mht. alder, erfaring og kompetanse. Dette er en stor fordel i et emne som er ganske praktisk orientert, som seminarleder har jeg kunnet trekke på stor og variert erfaring fra yrkes- og samfunnsliv hos studentene. Samtidig har det vært en pedagogisk utfordring. Jeg mottok tidlig kritikk fra noen studenter for at vi snakket over hodene på dem, en kritikk jeg og forsamlinga straks prøvde å ta til følge. Jeg tror vi lyktes ganske godt med det. I undervisninga har jeg vært så heldig å ha to seminarer med Jon Christian Fløysvik Nordrum på JUS, som både er svært kyndig og en eminent pedagog. Dessuten har vi hatt seminarer med tre helt sentrale aktører i «klarspråk-Norge». I hovedsak har det vært tjenlig med praktiske tekstverksteder underveis med frivillig innsending av oppgaver, og prosessen med mappeinnlevering av to obligatoriske oppgaver med tilbakemelding og én siste hjemmeeksamensoppgave fungerte godt. Studentene har etablert betydelig kull-følelse, noe som har manifestert seg i Facebook-gruppa «Klårt språk», atskillig frivillig kollokvievirksomhet og en vellykket julefest hjemme hos en av studentene.
At den internasjonale klarspråk-konferansen PLAIN foregikk i Oslo nettopp denne høsten, bidro til å styrke inntrykket av hvor samfunnsmessig viktig vårt emne er. Det samme gjaldt i enda større grad opprullinga av «trygdeskandalen» i løpet av høsten: Den saken er i høy grad klarspråk-relevant, og ble trukket inn i forelesninger og diskusjoner i slutten av semesteret.
Evaluering med blikk på studentenes evaluering og gjennomføringsfakta (dokumentene vedlegges min evaluering)
Pensum og faglig innretning: I tidligere studentevalueringer, hvor jeg alltid har fulgt min egen mal, har studentene fått flere eksplisitte spørsmål om pensum. Slik er det ikke i det standard-skjemaet som ble brukt denne gang, så studentevalueringen mye på dette punktet. Én student ønsker seg «Bedre og bredere pensum». Min vurdering er at pensum var hensiktsmessig både mht. omfang, tematisk spredning og vanskelighetsgrad, gitt nivået og den bredt sammensatte studentgruppa. Neste gang vil jeg erstatte eksemplet på tradisjonell klarspråklærebok i yrkeslivet (Sunde) med publikasjoner fra de siste årenes klarspråkvirksomhet. Med hensyn til den faglige innretninga og nivået, er det flere som bemerker at det var vanskelig å henge med i starten av emnet og at vi burde tatt mer hensyn til dette. Det foreslås også å legge inn RETKOM1100 Tekst og kommunikasjon som et anbefalt emne ved siden av, fordi mye av kunnskapsstoffet herfra er svært relevant. Videre skriver én student «Klarspråk er et litt diffust tema, og blir enda vanskeligere å plassere og forholde seg til når det teoretiske fundamentet ikke er på plass.» Dette er fornuftige innvendinger og synspunkter som jeg vil ta hensyn til.
Undervisning: Studentevalueringa viser gjennomgående tilfredshet med undervisninga, men peker også på et klart forbedringspotensial: Det burde være mer tid til praktiske tekstverksteder slik at disse kunne gjennomføres mer skikkelig, og det burde være et klarere skille mellom forelesningsaktig undervisning og disse verkstedene. Dette kunne løses ved lengre – men dermed færre – undervisningsøkter, slik vi nå har gjort på emnet KLAR2100, hvor det er tretimers-økter. Det ønskes gruppearbeid i starten med trening i akademisk skriving. Foruten min undervisning var det som nevnt to økter med Nordrum, én med Margrethe Kilde Nes i det ledende klarspråkfirmaet NTB Arkitekst, én ekskursjon til Språkrådet med Margrethe Kvarenes som seminarleder, ved siden av klarspråkansvaret i Språkrådet er hun president i den internasjonale klarspråkorganisasjonen PLAIN og én ekskursjon til Barne- og familiedepartementet hvor «klarspråkdronninga» Ragnhild Samuelsberg lot studentene gjennomføre første del av sin faste «byråkratskole». Alt dette var utvetydig vellykket. I september gikk den internasjonale PLAIN-konferansen av stabelen i Oslo. Studentprisen var altfor høy, og litt for seint sørget vi – på studentenes initiativ – for at det ble gratis adgang for studentene. Ikke så mange hadde anledning til å delta på kort varsel, men de som deltok uttrykte at de hadde hatt gjort det med stort utbytte.
Eksamen: Jeg ga en temmelig vanskelig første obligatoriske oppgave hvor de skulle kombinere teori fra de første seminarene med vurdering av en praktisk lærebok i klarspråk. Dette for å få studentene til å strekke seg og ikke bare basere seg på erfaring og sunn fornuft. Mange syntes dette var krevende, men jeg ga grundige og detaljerte tilbakemeldinger, og etter annen gangs innlevering fikk samtlige som hadde levert godtatt sine besvarelser. Den neste oppgavene var enklere og mer praktisk innrettet – her kunne studentene dessuten velge mellom tre oppgaver. I vurderinga av både denne og den første la jeg betydelig vekt på besvarelsenes språklige og retoriske kvaliteter, foruten det «reint» faglige. Jeg var selv hovedsensor på den samlede mappa, og skrev en sensorveiledning som la vekt på progresjon i løpet av emnet, i tillegg til hovedsaken: kvaliteten på besvarelsene. En praktisk selvkritikk: Vi lyktes ikke helt i alle besvarelsene med å få tydelig dokumentert hvilke endringer som var gjort i de to «obligene» siden siste tilbakemelding fra faglærer. Som det framgår av studentevalueringa, vil 15 av 17 studenter foretrekke mappeinnlevering som eksamensform. 20 studenter tok eksamen, og karaktergjennomsnittet ble B. Det samlede resultatet var altså svært godt.
Kommentarer til læringsutbyttet slik det er formulert i emnebeskrivelsen:
Etter fullført emne skal studentene:
- kunne bruke teorier og begreper fra grunnleggende sjanger-, tekst- og kommunikasjonsteori og stilistikk som et grunnlag for kritisk å vurdere myndighetstekster i et klarspråkperspektiv. Kommentar: Jeg mener at eksamensbesvarelsene, så vel som de mange faglige diskusjonene underveis, dokumenterte slike ferdigheter.
- kunne vurdere forholdet mellom saken og prosaen i myndighetstekster Kommentar: De to siste obligatoriske oppgavene dreide seg eksplisitt om å vurdere og forbedre tekster satt i kontekst, bl.a. var dette tekster fra nav.no og udi.no
- ha grunnleggende ferdigheter i å skrive myndighetstekster i et utvalg sjangere Kommentar: Her kunne treninga vært mer systematisk, jf. det kritiske som er sagt tidligere om at det ofte ble satt av for liten tid til tekstverkstedene
- kunne veilede kolleger i å skrive klarere og bedre. Kommentar: Jeg har stor tro på at den detaljerte skriftlige veiledende evalueringa studentene fikk underveis har styrket deres egen veilederkompetanse.
Oppfølging av studentene: Jeg har lagt vekt på, i godt samarbeid med studiekonsulenten, å følge opp de studentene som har tatt opp særskilte behov og utfordringer. Vi har ikke mottatt klager på undervisning eller karakterer, og Canvas har, supplert med epost og Facebook, fungert rimelig godt som skriftlig kontaktflate med studentene.
Forslag til forbedringer: Ovenfor har jeg nevnt en planlagt endring i pensum, og jeg har antydet at det vil være gunstig med tretimers-økter med godt avsatt tid til trening i kritikk og utøvelse av ulike sjangere. Én student bemerker i skjemaet at alt ikke syntes å være like godt gjennomtenkt i kurset. Når det gjennomføres neste gang, vil vi selvsagt dra nytte av høstens erfaringer. Vi bør vurdere om RETKOM1100 kan bli et tilgjengelig valg parallelt med KLAR1100. Likeledes om lingvistisk Exfac bør byttes ut med nordisk Exfac, gitt at programstudentene allerede lærer mye lingvistikk gjennom det obligatoriske emnet NOR1100.
Nittedal, 30.1.2000
Johan Tønnesson, emneansvarlig