1. Vurdering
Pensum
Kompendium og tre engelskspråklige lærebøker som nå er brukt flere semestre: Weber & Horner, Myers-Scotton og Grosjean & Ping Li. Som påpekt i forrige evaluering er Myers-Scottons bok nå litt gammel, og vi bør vurdere å bytte den ut. Flere av studentene har gitt uttrykk for at de synes det er utfordrende å lese pensum på engelsk.
Undervisning
14 dobbelttimer og 3 gruppetimer på 45 minutter. Emnet tar for seg flerspråklighet og dekker et bredt spekter av teorier og metoder innenfor psykolingvistikk, sosiolingvistikk, språkkontakt og språktilegnelse. Fordelen er at studentene får meget god breddekunnskap, men det er en stor utfordring å dekke så mange forskjellige tema på kun 14 dobbelttimer. Dette kommer også fram i evalueringen da mange studenter skriver at de syntes bredden er utfordrende, spesielt fordi mye av undervisningen foregår på engelsk. Det ble opplyst om undervisningsspråk på emnesiden i mai 2018, men ikke alle hadde fått dette med seg. Den obligatoriske oppgaven var en liten mini–undersøkelse om flerspråklighet som studentene skulle gjennomføre i grupper. Hver gruppe fikk grundige tilbakemeldinger, og resultatene ble diskutert i plenum. Studentene ga uttrykk for at arbeidet med oppgaven hadde vært lærerikt. Det var to ukers opphold i undervisningen mens studentene arbeidet med kvalifiseringsoppgaven. Oppgaven ble organisert som gruppearbeid, og det er alltid krevende å organisere gruppeinndeling (både for studenter og forelesere) når ca. 1/3 av studentene som er oppmeldt til et emne ikke er reelle studenter.
Dette semesteret ble gruppeundervisning brukt for første gang. Flere av studentene uttrykte at de satte pris på å få tid i mindre grupper til å gjennomgå modeller i lys av data, men at gruppetimen i psykolingvistikk burde vært mer dataorientert. Alle de 17 som besvarte spørreskjemaet ga uttrykk for at gruppeundervisningen bidro til læringsutbytte.
LING1109 har alltid et stort antall registrerte studenter, men av erfaring vet vi at mange av disse ikke planlegger å følge undervisning og/eller ta eksamen. Forelesningene foregikk i et auditorium med 196 plasser, men med oppmøte på maksimum 40 studenter, er et auditorium på denne størrelsen direkte uhensiktsmessig. Det er vanskelig å få god kontakt med studentene og utfordrende å bruke andre undervisningsformer enn plenumsforedrag. Det tekniske utstyret i rommet fungerte bra.
Eksamen
Fire timers skoleeksamen. Tidligere semestre har hatt en eksamensform med en kombinasjon av langsvarsoppgave og fire til fem kortsvarsoppgaver med valgmuligheter. Dette semesteret var eksamensformen endret slik at studentene fikk to tekstoppgaver og en utfyllingsoppgave, som telte henholdsvis ca. 80 % og 40 %. Studentene ble opplyst om eksamensform på siste forelesning og via Canvas med lenke til en tidligere eksamensoppgave med tilsvarende form slik at selve eksamensformen ikke skulle være overraskende. Tekstoppgavene dekte tema som hadde vært grundig gjennomgått på forelesninger og i gruppeundervisningen. I evalueringen uttrykte flere av studentene misnøye med mangel på valgmuligheter. Vi forstår at studentene setter pris på å kunne velge, men eksamensoppgaver med valgmuligheter er svært krevende for sensor fordi det er utfordrende å sammenligne og sette karakter når ikke alle svarer på samme spørsmål. På fremtidige eksamener er det viktig å sikre seg at oppgaver relatert til spesifikke tema er grundig gjennomgått på forelesningene, samt vurdere kombinasjon av en langsvarsoppgave og flere kortsvarsoppgaver, men uten valgmuligheter. Av de 17 som svarte, ønsket 4 seg skoleeksamen, 4 ønsket seg semesteroppgave og 5 hjemmeeksamen.
2. Gir læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen en god beskrivelse av hva studentene skal kunne etter avlagt eksamen?
I teksten under punktet ‘Kva lærer du?’ bør det legges til et punkt som fremhever psykoligvistiske aspekt. Nåværende formulering: ‘Studentane får kunnskap om ulike fleirspråklege samfunn og korleis forholdet mellom individ og samfunn påverkar den enkelte’.
3. Annet
Statistikk over karakterer, frafall og klager
52 studenter var oppmeldt til eksamen, 44 møtte til ordinær eksamen og 3 studenter tok utsatt eksamen. Resultatene fra utsatt eksamen er ikke klare. Av de 44 som møtte til ordinær eksamen fikk 5 A, 10 B, 14 C, 6 D, 5 E og 4 F, slik at 29 fikk karakteren C eller bedre.
Tilbakemeldinger til lærere og administrasjon
Flere av studentene gir uttrykk for at de synes pensum og undervisning på engelsk er krevende. Vi har dessverre ingen gode introduksjonsbøker på norsk, så det er ikke så enkelt å løse dette. Vi kan vurdere å erstatte Myers-Scottons bok med enkeltartikler på norsk.
Basert på kommentarer til spørsmål i emneevalueringen, underveisevaluering og forelesninger, ser det ut til at flere av studentene syntes psykolingvistikk var krevende fordi de ikke hadde forkunnskaper i psykologi og fordi undervisningen foregikk på engelsk. Andre derimot fremhevet psykolingvistikk som den mest interessante delen av emnet.
4. Har du gjort noen endringer siden forrige periodiske evaluering? Hvilke?
Det er færre artikler på pensum og psykolingvistikk har nå en større andel av pensum, en økning på 90 sider i forhold til forrige evaluering i 2015. Gruppeundervisning er innført.
5. Forslag til forbedringer
Mindre auditorium – auditoriet dette semesteret er direkte uegnet for LING1109 (se over).
Beholde gruppeforelesningene og øke antall forelesningstimer. Andre emner som kombinerer to tilnærminger (som LING1100 – Semantikk og pragmatikk 1, LING1112 – Morfologi og syntaks 1 og LING1111 – Fonetikk og fonologi 1) har 36 undervisningstimer, så det er ingen grunn til at LING1109 kun skal ha 28.
Gruppeundervisningen bør beholdes, og det bør være minst to gruppetimer med fokus på psykolingvistikk, spesielt når undervisningen foregår på engelsk.
De semestrene emnet undervises på engelsk, bør studentene også få engelsk versjon av eksamen slik at de har mulighet for å få ev. fagtermer også på engelsk.