1. Pensum, undervisning, ressurser, eksamen
Pensum
I henhold til emnebeskrivelsen valgte jeg å inkludere både spesifikke state of the art-artikler, samt en del tekster som plasserer disse i en større vitenskapelig kontekst. Det betydde i praksis en tredeling av pensum:
1. Bakgrunn: Bybees frekvensteori og kognitiv lingvistikk (Bybee 2003; 2006; 2011). Dette dannet grunnlag for all videre litteratur.
2. Hoveddel: Innovasjon. to ulike tilnærminger til morfosyntaktisk endring; Traugott & Trousdale (2013) og Norde (2009). Supplerende artikler som tilbød noe ulike tilnærminger (Fried 2007, Boyd & Goldberg 2011).
3. Avslutning: Crofts og Croft og Blythes artikler om innovasjon og spredning.
Den fungerte svært godt å begynne med Bybees frekvensteori, fordi denne går igjen i alle de senere tekstene. Mange av studentene hadde hatt henne på pensum tidligere og så i større grad en sammenheng mellom de ulike emnene (psykolingvistikk, kognitiv teori) på denne måten. Hoveddelen var også svært vellykket, og studentene ga uttrykk for at de satte pris på å lese oppdatert litteratur. Jeg er usikker på læringsutbyttet av Crofts artikler; de er vanskelige, og litt på siden av det andre pensumet. Studenten ga uttrykk for at disse var veldig krevende. Hvis de skal brukes på nytt, er det fornuftig å veilede studentene i deres lesning av disse artiklene, og bruke mye tid på å gjennomgå dem.
Undervisning
Undervisningen i LING 4170 gikk fra 26 august til 4 november, og besto stort sett av to dobbelttimer i uka. Undervisningen var ikke obligatorisk, men oppmøtet var særdeles godt.
Den obligatoriske oppgaven hadde form av «konferanse», etter Stefka Eriksens nå mye brukte mal. Her fikk studentene først beskjed om sende inn et sammendrag. Innholdsmessig var kravet at de skulle bruke pensum på en empirisk observasjon de hadde gjort selv. Formelt skulle sammendraget følge retningslinjene til vanlige konferansesammendrag, og jeg anbefalte studentene å lese på Linguistic Society of Americas hjemmesider for gode formelle råd. Sammendragene ble lest og godkjent. Senere presenterte studentene sine 20 minutter lange presentasjoner for meg og andre professorer jeg hadde invitert på en «konferanse». Både jeg og studentene satte stor pris på at fast vitenskapelig ansatte dukket opp. Samtlige studenter presenterte imponerende arbeider, og fikk oppgaven godkjent.
Undervisningen hadde form av forelesning, med klare og eksplisitte forventinger om aktivitet fra studentenes side. Videre ble de aktivisert gjennom mikroskriving, oppgavediskusjon, hjemmeoppgaver, osv. Det ble også gjort klart at elektroniske hjelpemidler ikke var gunstige i klasserommet, og dette ble respektert semesteret gjennom.
Ressurser og infrastruktur
Ingen spesifikke kommentarer til bruk av ressurser og infrastruktur.
Evaluering og eksamen
Eksamen besto i en hjemmeoppgave på 10 sider. Alle de seks påmeldte leverte eksamener. Tre fikk karakteren A, to fikk karakteren B, og én fikk karakteren C. Jeg tilbød (oppfordret på det sterkeste!) studentene til å ta imot veiledning gjennom hele semesteret, noe alle (unntatt én) gjorde. Mange skrev oppgaver som var knyttet til emnet de hadde tatt opp i obligatorisk oppgave. Det ga semesteret en fin helhet. Det var ett frafall; én student meldte seg av tidlig høst 2014. Jeg har ikke blitt informert om noen klager på eksamensresultatene.
2. Samsvar mellom emnebeskrivelsen og undervisningen?
Emnebeskrivelsen for LING4170 høsten 2014 sier følgende:
Kort om emnet:
Hvordan endrer grammatiske former seg? Vi tar for oss dette temaet, med utgangspunkt i kognitiv, bruksbasert og konstruksjonsgrammatisk teori. Innenfor disse rammeverkene har grammatikalisering lenge stått i fokus. På dette kurset ser vi på grammatikalisering med et kritisk blikk. Samtidig tar vi for oss andre, nye teorier som tar for seg grammatisk endring, i tillegg til grunnleggende prinsipper i kognitiv, historisk lingvistikk.
Hva lærer du?
Dette kurset gir studenten en oversikt over forskningsfronten i bruksbasert, morfosyntaktisk teori. I tillegg vil studenten lære å aktivt bruke teoriene i studier av historiske prosesser. Samtidig ses den nye litteraturen i et større vitenskapsteoretisk lys, slik at studenten både får et innblikk i helt ny teori, samtidig som disse teoriene kontekstualiseres gjennom en bredere faglig kontekst.
Beskrivelsen kunne muligens vært enda mer spesifikk, men jeg har ikke inntrykk at dette har vært et problem, tvert imot.
Den generelle emnebeskrivelsen er derimot langt mer vag, noe som trolig er nødvendig da innholdet i dette emnet skifter hvert semester. De generelle læringsmålene listes opp som følger:
Som student på et slikt fordypningsemne får du til dels en innføring i en generell teoretisk ramme som utgjør en aktuell tilnærmingsmåte til lingvistisk forskning, til dels en nærmere innføring i aktuelle problemstillinger innenfor et lingvistisk forskningsfelt. Ved siden av å være med på å gi deg et teoretisk fundament for språkvitenskapelig analyse skal kurset bidra til at du lærer å bruke de teoretiske begrepene i arbeid med egne problemstillinger i masteroppgaven.
Disse målene er i høyeste grad kompatible med målene jeg oppførte for høsten 2014. Særlig sistnevnte; at de teoretiske begrepene brukes i MA-oppgaven, later til å ha vært tilfelle for mine studenter.
3. Fungerer emnebeskrivelsen tilfredsstillende?
Emnebeskrivelsen er enkel og generell, men inneholder ingen av punktene det vises til i rapporteringsmalen.
4. Endringer siden siste evaluering?
Det foreligger ingen informasjon om tidligere evalueringer av LING4170 på emnesidene.
5. Forslag til forbedringer?
Alt i alt er jeg svært fornøyd med hvordan emnet LING4170 forløp høsten 2014. Da studentene evaluerte emnet ga de også uttrykk for å være svært fornøyde; alle ga både undervisning og opplegg høyest mulige score på evalueringsskjemaet (med ett unntak, som ga nest høyeste på ett spørsmål). Videre er det vanskelig å gi råd om forbedringer på dette emnet, da det forandrer innhold fra år til år. Det bør likevel nevnes at studentene satte pris på det faktum at litteraturen var oppdatert og ny. De ga også uttrykk for at de likte måten artiklene ble kontekstualisert og plassert i en større kontekst, med relevans fra andre emner de hadde tatt. En slik kontekstualisering kan være nyttig å videreføre når emnet gis på nytt.
06.01.15