Vår 2017

Periodisk emnerapport NFI 2102/4122

Runology – Runic Inscriptions in the Middle Ages

 

Undervisningsopplegg og eksamen

Dette er et "heisemne", beregnet både på BA-studenter (NFI 2102) og masterstudenter (NFI 4122). Det er et engelskspråklig emne som tilbys både internasjonale og norske studenter. Undervisningen forgår på engelsk, det obligatoriske pensum er på engelsk, men de norske studentene kan legge opp selvvalgt litteratur på norsk og kan skrive både oppgaver og eksamensbesvarelser på norsk.

Emnet er et fordypningsemne, det forutsetter at alle har tatt introduksjonsemnet i runologi, NFI 1100, eller kan dokumentere tilsvarende kompetanse fra annet hold.

Pensum består av to deler. Et tredvetalls runeinnskrifter som skal studeres i detalj. Studentene skal i tillegg lese 500 sider teori i tilknytning til runematerialet. 300 sider er felles for alle og 200 sider er valgfritt. Her kan hver student velge teoristoff ut fra egne interesser og tilbøyeligheter. Pensum er det samme for både BA- og masterstudenter. Undervisningen har form som seminarer, en dobbeltime pr. uke. Underveis skriver studentene en fem siders kvalifiseringsoppgave over et oppgitt emne.

Selv om pensum er det samme for både BA og master, har de ikke samme eksamensordning og de får ulike kvalifiseringsoppgaver. Eksamen for BA-studentene er en muntlig eksaminasjon mens masterstudentene skal holde en 20 minutters prøveforelesning over individuelt oppgitt tema basert på deres teoripensum. Mastereksamen arrangeres som en én dags konferanse, hvor alle møter opp og hører på hverandre. Etter de 20 minuttene med prøveforelesning er det 10 minutter til spørsmål og diskusjon fra salen. Mastereksamen holdes før BA-eksamen, slik at denne mini konferansen inngår i undervisningstilbudet til BA-studentene. De forventes å delta som aktive tilhørere.

Semesterets kull, som tok eksamen, bestod av fem på master (NFI 4122) og 15 på BA (NFI2102).

 

Gjennomføring

Dette er et emne som i utgangspunktet byr på to problemstillinger som er vanskelig å håndtere. I tillegg til de generelle problemene som er innebygget i begrepet heisemne, har vi et spesifikt problem i tilknytning til forholdet mellom tekst- og teoripensum. Det er for få undervisnings timer til både å kunne arbeide med tekstene, det vil innskriftmaterialet, og teoripensum. Her må man ta et valg, og jeg prioriterer den del av læringsutbytteformuleringen som sier at studentene skal få "specific skills in reading and interpreting runic inscriptions from the Middle Ages and to place these in the context of cultural history". Vi diskuterer selvfølgelig relevant teoripensum i tilknytning til gjennomgangen av den enkelte innskrift, men studentene overlates mye til seg selv når det gjelder å sette seg inn i denne teorien.

Dette gjelder den kulturhistoriske konteksten innskriftene inngår i, men fremfor alt den teoretiske skrifthistoriske komponenten:" Students will also gain insights into the discussion of orality - literacy as a historical perspective on the Middle Ages." Det er særlig BA-studentene som har problemer med å sette seg tilstrekkelig inn i den teoretiske litteraturen. Dette går også klar frem av emnevalueringene. Flere utrykker eksplisitt at de kunne ønske "nærmere kobling mellom lesepensum og undervisning".

Jeg prøver å koble tekst og teoripensum i kvalifiseringsoppgavene, og masterstudentene får temaer til prøveforelesningene som fokuserer både på teori og runetekster. Og da går det ofte klart frem at hele spekteret av målene for læringsutbyttet er nådd.

Det må også sies at eksamensordningen for master, prøveforelesninger organisert som konferanse, fungerte svært bra. Det ble mye diskusjon etter hvert innlegg. En god del av BA-studentene var også til stede og deltok.

Muntligeksamenen på BA bekreftet inntrykket av at studentene har hatt problemer med å sette seg inn i teoridelen av pensum. Derimot viste de stor grad av måloppnåelse når det gelder tekstforståelse innskriftenes kulturhistoriske kontekst.

 

Forslag til forbedringer

Det enkleste ville være å utvide antallet undervingstimer slik at det ble mer tid til og "gjennomgå" relevant teori. Skulle ikke det være mulig, kunne man redusere pensumomfanget når det gjelder runeinnskrifter. Det ville imidlertid være uheldig. Skal man fordype seg i middelalderens runemateriale, må tekstomfanget være såpass. Og det er viktig å studere dette materialet som en integrert del av skrifthistorien. Og da må man også lese litt skrifthistorisk teori.

Ut fra de gitte forutsetninger ville kanskje det beste være å endre undervisningens vekstordeling mellom tekstgjennomgang og teori. Man kunne overlate studentene litt mer til dem selv i studiet av innskrifter og sette av mer tid i undervisningen til drøfting av teori.

Nest gang dette emnet etter planen skal gis, er våren 2019. Så man har litt tid til å tenke over dette.

 

Blindern 21.06.17

Terje Spurkland

 

 

Publisert 29. sep. 2017 10:55 - Sist endret 29. sep. 2017 11:12