Om emnet, undervisning, vurdering, resultater
NOAS1100 er et innføringsemne som både utgjør et fundament for videre studier i norsk som andrespråk, og som gir smakebiter fra bredden i andrespråksfeltet. Emnet er obligatorisk i årsenheten i Norsk som andrespråk, i nordiskprogrammet og for studenter som har nordisk som fag i lektorprogrammet.
Våren 2015 ble det gitt 30 timer forelesninger inkludert tid til arbeid med en individuell, skriftlig kvalifiseringsoppgave. Noen undervisningsuker var det forelesninger både tirsdag (2t) og torsdag (1t). Målet med perioder med mer intensiv undervisning er å legge til rette for noe mer studentinvolvering og varierte arbeidsformer, samt noe praktisk tekstarbeid med mellomspråkstekster og nordiske perspektiv. Modellen med 2+1-uker ble valgt blant annet på bakgrunn av evalueringen fra studentene som fulgte emnet høsten 2014, der en modell med enkelte tretimersøkter ikke fungerte optimalt, ifølge studentene.
Hovedmengden av forelesningene ble gitt av Toril Opsahl og Ingebjørg Tonne. I tillegg holdt Elisabeth Ellingsen en forelesning over de litterære delene av pensum, og Gitte Mose og Sten-Olof Ullström foreleste én time hver over hhv. dansk og svensk som andrespråk.
I tillegg til forelesningsrekka var det seks dobbelttimer med seminarundervisning spredt utover semesteret. Seminarleder Solveig Berg Johnsen fikk svært gode skussmål i studentenes underveisevaluering. Flere studenter etterlyser mulighet for enda mer seminarundervisning.
Studentene leverer en individuell, skriftlig kvalifiseringsoppgave som de får relativt fyldige tilbakemeldinger på, både hva gjelder faglig innhold og tekststruktur. Til tross for at arbeidet med respons til disse tekstene er tidkrevende (ikke minst i høstsemesteret, når studentantallet passerer godt over 150), vurderer faglærerne det dithen at dette er en viktig del av et innføringsemne, som legger grunnlag for fagskriving videre i studieløpet. Dette er noe flere av studentene gir uttrykk for at de setter stor pris på, og at læringsutbyttet av arbeidet med denne oppgaven er stort.
Eksamen er en avsluttende muntlig eksamen. Det var 50 studenter som gikk opp til ordinær eksamen denne våren, og karakterene fordelte seg slik: A (11) B (15) C (10) D (8) E (6) F (0)
Studentevalueringer
Studentene ble invitert til å bidra med en underveisevaluering i form av «femminutterslapper» midtveis i semesteret, samt en skriftlig evaluering i siste undervisningsøkt, basert på standardskjemaet «studentevaluering av emne ved HF». Midtveis i semesteret ga studentene uttrykk for at de var godt fornøyd med informasjonen knyttet til emnet, de løftet fram seminarundervisningen som positiv, og foreleserne fikk gode skussmål («jordnære med humor»); arbeidet med kvalifiseringsoppgaven ble trukket fram som særlig lærerikt, og til pensum var det stort sett positive kommentarer, men noen trakk fram kapitlene i Berggreen og Tenfjords bok som noe krevende.
Sluttevalueringen ble gjennomført i siste undervisningsøkt, og 31 studenter fylte ut skjemaet. Svarene på spørsmålet «Kor nøgd er du alt i alt med dette emnet», fordelte seg på 7 som var «svært godt nøgd», 20 som var «godt nøgd» og 4 som var «middels nøgd». Ingen var «lite nøgd» eller «svært lite nøgd». Dette må kunne anses som en svært positiv evaluering av emnet som helhet.
Majoriteten av studentene (26 stk.) hevder at emnet både har lært dem å analysere problemer, fakta, ideer og metoder og praktiske ferdigheter.
Studentene hadde mulighet til å komme med noen åpne kommentarer, og der kan vi lese kommentarer som langt på vei støtter opp under en positiv helhetsoppfatning av emnet, men også noen forbedringspunkter: «mer seminar», «god seminarlærer», «godt med et profesjonsretta emne», «mer praktisk tilnærming for lektorstudentene», «Bra kvalifiseringsoppgave!», «Inspirerende», «Lærerikt», «Kjekke og flinke forelesere», «Flott kurs», «for mye tekst på powerpointene (klassisk pedagogisk tabbe, men uvurderlige å ha til oppsummering!».
Få studenter etterspør mer undervisning i deler av emnets innhold, men flere (særlig de som presenterer seg som lektorstudenter) etterlyser mer tydelig praktisk nytte og arbeid med didaktiske spørsmål. Dette har vi allerede forsøkt å etterkomme før neste semester ved enkelte pensumjusteringer som skaper mulighet for større konsentrasjon gjennom semesteret. Noen etterlyser også en bedre oversikt over sammenhengen mellom de ulike teoriene og delene av pensum tidligere i semesteret.
Forholdet mellom forelesninger og seminarundervisning vurderes gjennomgående som bra eller svært bra.
Studentene melder at de bruker mellom 0–5 og 5–10 timer i uka på arbeid med emnet. To studenter brukte mellom 10 og 15 timer i begynnelsen av semesteret. De aller fleste mener tidsbruken tilsvarer den de har erfart i andre, tilsvarende emner.
Skjemaet ble fylt ut før eksamen var gjennomført, og kan med andre ord ikke ses på som en evaluering av erfaring med gjeldende eksamensform. Studentenes ønsker om eksamensform fordeler seg slik: mappe (6), skoleeksamen (4), semesteroppgave (14), hjemmeeksamen (8) og muntlig eksamen (11). Ønskene om semesteroppgave og hjemmeeksamen korrelerer med at flere ønsker mulighet for mer oppgaveskriving og seminarundervisning i løpet av semesteret.
Studentene evaluerer informasjonen på nett som bra eller dekkende. Tre studenter mener imidlertid informasjonen om eksamensdato var mangelfull, siden spesifikk dato for muntligeksamen ikke var annonsert ved semesterstart. (Uka eksamen foregår i, var annonsert.)
Et annet moment det kan være verdt å merke seg, er at fem studenter mener informasjonen om forkunnskaper er noe mangelfull, fordi deler av pensum og læringsmålene forutsetter flere grammatikk-kunnskaper enn de var forberedt på (til tross for at Exfac språk er annonsert som anbefalt forkunnskap på emnesiden). Dette taler for at plasseringen av emnet for studentene som følger BA-løpet i nordisk, er fornuftig, der emnet løper parallelt med innføringsemnet i norsk grammatikk. Pensumjusteringene vi har foretatt, vil også kunne bidra til mulighet for større vekt på praktisk arbeid med mellomspråkstekster og et enda tydeligere utviklingsperspektiv, som studentene etterspør.