Periodisk emnerapport for NOAS2105 Skriftkyndighet i et andrespråksperspektiv – lesing og skriving – Våren 2015
Emneansvarlig: Toril Opsahl
Faglærere: Anne Golden, Toril Opsahl og Elisabeth Selj
Innledning
NOAS2105 belyser forskjellige temaer knyttet til skriftkyndighet og opplæring i lesing og skriving ut fra ulike læringssyn, med både kognitive og sosiokulturelle tilnærminger.
Våren 2015 var det 31 studenter som bestod kvalifiseringsoppgaven og 28 som leverte semesteroppgave.
Evalueringen ble gjennomført ved et skjema som ble fylt ut i en undervisningsøkt mot slutten av semesteret. Tolv studenter var til stede denne økta. Noen ønsket mer tid og leverte skjemaet uka etter.
Helhetsvurderingen av emnet er absolutt positiv: To studenter er svært godt fornøyd med emnet, åtte er godt fornøyd, og én er middels godt fornøyd. Ingen er misfornøyde.
1. Vurdering av pensum, undervisning, ressurser og infrastruktur samt eksamen
Pensum er forsøkt sammensatt slik at det på best mulig måte dekker læringsmål og emnebeskrivelsen. Det består i hovedsak av artikler som på ulike måter belyser skriftkyndighet og opplæring i lesing og skriving ut fra ulike læringssyn med både kognitive og sosiokulturelle tilnærminger. Pensumsituasjonen var noe krevende denne gangen, særlig i starten av semesteret, da enkelte tekster ble liggende i rettighetsklarering i lengre tid enn forventet, og det måtte tas fortløpende beslutninger om opptrykk av tilleggskompendium.
Undervisningen har vært gjennomført som seminarundervisning i form av 14 dobbelttimer gjennom semesteret. I tillegg deltok de tre faglærerne på en felles økt om skriving av semesteroppgave i lesning og skriving. Her var også Anders Nøklestad fra Tekstlaboratoriet til stede, og han ga en presentasjon av SKRIV-korpuset. Studentene gir uttrykk for at de er fornøyde med undervisningen; samtlige mener undervisningen har dekket emneinnholdet «bra» eller «svært bra». Én student etterlyser større fokus på småskole/begynneropplæring.
Studentene virker fornøyde med å møte ulike faglærere, og tre nevner faglærere(n) som motivasjonen for å følge emnet. Ellers har de fleste valgt emnet ut ifra interesse for innholdet, mens to følger emnet kun fordi det er obligatorisk i årsenheten. Studentene uttrykker enstemmig at undervisningen har vært strukturert og klar, og de fleste er enige eller litt enige i at den har vært engasjerende. Ingen er uenige. Én uttrykker imidlertid et ønske om en tydeligere overordna struktur, og én karakteriserer vekslingen mellom faglærere som noe uforutsigbar.
Flere av studentene var tilknyttet lektorprogrammet og gikk glipp av flere undervisningsøkter pga. en lengre praksisperiode. Dette ble ikke emneansvarlig gjort oppmerksom på før det var for seint å gjøre noe med strukturen, noe som må betegnes som uheldig. Det ble forsøkt å kompensere noe for dette gjennom tilbud om en ekstra ettermiddags-/kveldsøkt i løpet av praksisperioden, slik at lektorstudentene fikk ta del i viktig informasjon om semesteroppgaven. Sju studenter benyttet seg av dette tilbudet. Den nye strukturen i lektorprogrammet gjør at tilsvarende utfordringer trolig ikke vil oppstå igjen, men det er verdt å merke seg at det nok er et visst forbedringspotensial i informasjonsstrømmen mellom lektorprogrammet, studieadministrasjonen og faglærerne.
Eksamen består av en semesteroppgave over valgfritt tema forankret i pensumlitteratur og læringsmål. Studentene fikk individuell veiledning med utgangspunkt i disposisjoner for oppgavene, og spørsmål rundt oppgaveskrivingen ble også tematisert i undervisningsøktene.
Karakterfordelingen ble som følger: A (2) B (12) C (6) D (5) E (1) F (2)
Av studentene som leverte evalueringsskjema, er majoriteten fornøyd med denne eksamensformen. To studenter ønsker heller hjemmeeksamen, og én student ønsker skoleeksamen.
2. Læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen + 3. Emnebeskrivelsen
Emnebeskrivelsen gir en god beskrivelse av målene for kurset, og hva studentene skal kunne:
- redegjøre for hva leseprosessen består av og utfordringer ved å lese på et andrespråk
- redegjøre for utfordringene ved å skrive på et andrespråk, og hva som kjennetegner ulike skriveopplæringsmodeller.
- beskrive hva som særpreger ulike teksttyper, beskrive ordvalg i ulike tekster og diskutere hvilken plass ord- og begrepslæring bør ha i opplæringen
- analysere elevtekster, drøfte hvordan skriftkyndighet kan måles og diskutere bruk av lesetester.
Studentene karakteriserer emnebeskrivelsen og informasjonen på nett generelt som «bra» eller «dekkende». Ingen karakteriserer den som mangelfull. Samtlige er enige eller litt enige i at emnet har lært dem å analysere problem; det har lært dem fakta, ideer og metoder, samt praktiske ferdigheter. Én student er uenig i det siste punktet, om praktiske ferdigheter.
Flere karakteriserer både pensum og oppgaveskriving som «spennende».
Kvalifiseringsoppgaven består av muntlig forberedt presentasjon av en pensumtekst i grupper à tre. Studentene gir stort sett svært positive tilbakemeldinger om denne og mener den har bidratt til aktivt arbeid med fagstoffet, men uten nødvendigvis å bidra til jevn innsats gjennom semesteret.
Mange av studentene som har levert evalueringsskjema, mener de burde jobbet mer aktivt med emnet i begynnelsen av semesteret, og i løpet av semesteret, men bare én hevder hen har brukt mer tid på dette emnet enn andre emner av tilsvarende omfang.
4. Endringer siden forrige periodiske evaluering? Hvilke?
Dette er andre gang emnet tilbys i sin nåværende form (det er en fusjon av to tidligere emner, som omhandlet hhv. lesing og skriving), og det var foretatt noen små pensumjusteringer. Ellers er emnet skåret over samme lest som sist.
5. Forslag til forbedringer.
Utfordringen med innpass av praksisuker er som nevnt et forbedringspunkt, men dette problemet er trolig en saga blott med den nye strukturen i lektorprogrammet. Pensumtilgang kan forhåpentligvis bli enklere og mer forutsigbar, f.eks. ved å samles bedre om grunnbøker og elektronisk tilgjengelige tekster. Man kan også se for seg bruken av gruppeveiledning som en måte å følge opp arbeidet med semesteroppgaven tydeligere gjennom semesteret. Men alt i alt gjenspeiler studentenes totalvurdering «(svært) godt fornøyd» et opplegg som ser ut til å fungere godt.