Innledning
Denne våren har undervisningstilbudet bestått av to timer forelesning og en gruppetime per uke. Forelesningene ble i hovedsak holdt av Hans-Olav Enger (professor), Ida Larsson (førsteamanuensis) og Kjersti Wictorsen Kola (lektorvikar). Gitte Mose (førsteamanuensis) gav en enkeltforelesning om dansk. Gruppetimene (tre ulike grupper) ble gitt av Ida Larsson og Kjersti Wictorsen Kola. Lærerne gikk til en viss grad på hverandres forelesninger. Studentene ble delt inn i kollokviegrupper for å oppmuntre dem til å treffes på egen hånd. Skriftlige kvalifiseringsoppgaver ble gjennomført, med skriftlige tilbakemeldinger fra Ida Larsson og Kjersti Wictorsen Kola.
Til ordinær eksamen var det 67 kandidater (84 påmeldt til undervisning). Karakterfordelinga var som følger (omtrentlige prosentandeler i parentes):
- A 2 (3 %)
- B 10 (15 %)
- C 10 (15 %)
- D 15 (22 %)
- E 11 (16 %)
- F 19 (28 %)
Resultatene kan ikke sies å være gode. Vi må notere at andelen stryk er høy og konkludere med at mange studenter i vår har fått for lite ute av kurset. Et viktig spørsmål er hvorfor dette er tilfellet, og hvordan det best kan endres. Studentevalueringene gir få svar. Studentene har jamt over virket fornøyde, og evalueringene er positive (18 svært godt eller godt nøgde, 3 middels nøgde og 2 lite eller svært lite nøgde). Mange studenter mener at arbeidsformene var krevende, men spennende, og en majoritet mener at undervisningen var engasjerende, strukturert og klar. Samtidig mener mange at de hadde kunnet jobbe mer med emnet under semesteret.
Andelen stryk er høyere enn høsten 2014, til tross for at kursopplegget er svært likt. På høsten var andelen stryk 19 prosent, og det var da også en god del A (7 %), B (17 %) og C (33 %). Kursopplegget kan altså ikke fullt ut forklare de lave karakterene.
I motsetning til høsten var det mange studenter som allerede hadde gjort kvalifiseringsoppgaven et tidligere semester, og som altså gikk opp til eksamen på nytt. Det kan ha påvirket resultatene. Dessuten bør man notere at frammøtet ikke har vært så godt, verken til forelesninger eller grupper. Bare 24 studenter fylte ut evalueringsskjemaet som ble delt ut i siste forelesning.
Læringsutbyttebeskrivelsen og emnebeskrivelsen
Som tidligere semestre gir læringsutbyttebeskrivelsen og emnebeskrivelsen etter vårt syn et dekkende bilde av målene. En majoritet av studentene mener at informasjonen er bra. Liksom tidligere virker studentene minst fornøyd med omtale av forkunnskaper – enkelte ble overrasket over kravet om nynorskferdigheter.
Endringer som har vært gjennomført
Etter mange år med stort sett samme pensum ble deler av pensum endret høsten 2014. Nå er Kulbrandstads Språkets mønstre hovedbok, og det ser ut til at studentene er fornøyd med det. Nynorsken har også fått noe mer plass enn tidligere, selv om noen studenter fortsatt vil ha mer undervisning i nynorsk. Til høsten 2014 utviklet lærerne et nytt øvingsmateriale, som brukes på gruppetimene. Mange studenter mener at øvingene har fått dem til å jobbe aktivt med emnesinnholdet.
Til høsten 2014 endret vi også opplegget slik at kurset begynner med semantikk og fonologi, for å fortsette med morfologi og en forelesning særlig om nynorsk. Semestrets andre del blir viet til syntaks, samt litt svensk og dansk. Dette har betydd at kvalifiseringsoppgaven har fokusert på morfologi (bøying og orddanning). Kvalifiseringsoppgaven skal også gi øving i nynorsk, og samtidig forberede for eksamen. Studentene virket fornøgde med opplegget.
Til tross for de sviktende resultatene under våren vil lærerne mene at endringene har vært til det bedre. De studentene som deltar i undervisningen, virker også stort sett fornøyde, og fra høsten gikk flere videre til syntaks og morfologi på 2000-nivået. Noen studenter ønsker som sagt fortsatt mer nynorsk, mens noen få vil ha mer om ordklasser eller syntaktisk analyse. Noen vil ha mer tid for gruppetimer.
Forslag til forbedringer
Noen endringer bør nok uansett gjøres for å forbedre resultatene, i hvert fall på lengre sikt. For det første – og dette er nok avgjørende – bør vi finne måter å få studentene til å komme til undervisningen. En mulighet kunne være å gjøre deler av undervisningen obligatorisk. En annen mulighet kunne være at instituttet gir støttende nynorskundervisning ved noen flere tilfeller utenfor selve emnet. Vi ønsker ikke å bruke mer tid på praktisk nynorsk på dette kurset, da hovedfokus skal være morfologisk og syntaktisk analyse (noe mange studenter finner svært krevende). For det tredje kan man endre fordelingen av gruppetimer og forelesinger og gi studentene to gruppetimer hver uke. De skulle da få mer tid til eget arbeid og til å stille spørsmål. En forutsetning for at den endringen skulle være vellykket, er selvfølgelig at studentene faktisk deltar i undervisningen.