Høsten 2018 har dette kurset vært undervist av Anu Laanemets og Hans-Olav Enger (emneansvarlig). Laanemets har ikke hatt kurset før; Enger en gang før (høsten 2012). I praksis har Enger stått for dialektologidelen i første del av semesteret, mens Laanemets har stått for sosiolingvistikkdelen i andre del (og Enger var innom for språkhistoria mot slutten). Dessverre har vi ikke hatt mulighet til å høre på hverandres undervisning.
Pensum ble i stor grad «arvet» fra forrige gang kurset ble gitt, nemlig høsten 2017 (ved Kjersti W. Kola og Klaus Johan Myrvoll). Det ble likevel gjort noen endringer, stort sett i form av reduksjon av pensum. Hovedbok i dialektologien var Mæhlum og Røynelands bok Det norske dialektlandskapet. Meninga var å støtte oppunder den med utdrag fra Jahrs antologi Den store dialektboka. I praksis ble Den store dialektboka utnyttet for lite i timene. Mæhlum og Røynelands bok fungerer rimelig bra for studentene; det er iallfall vårt inntrykk. Ei svakhet, som en student også peker på i evalueringa si, er likevel at målprøvene som hører med til boka, har en til tider nokså upresis transkripsjon. Sjølve læreboka er heller ikke preget av veldig stort fokus på lydskrift. Dette har preget undervisningen, i den forstand at detaljerte spørsmål om lydskrift – hvor velmotiverte de enn var – har blitt feid inn under teppet. En kan vanskelig kreve av studenter at de skal være gode på punkter der pensum gir dem lite hjelp.
I sosiolingvistikken var hovedboka Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk (2008) av Mæhlum, Akselberg, Røyneland og Sandøy, supplert med et par forskningsartikler. Boka er rettet mot studenter i norsk og nordisk og gir en grunnleggende innføring i sosiolingvistikk med mange norske eksempler og passer på denne måten godt for emnet. Det fungerte sort sett bra og ingen av studentene hadde noen innvendinger, men vi faglærere vil likevel vurdere å supplere pensumet med et par andre titler i framtida.
Kvalifiseringsoppgavene var i form av muntlige gruppepresentasjoner. Jamt over fungerte disse godt, men det må være lov å si at nivået varierte en god del.
Det var bare seks studenter som leverte inn evalueringsskjemaet. Dessverre er dette litt i tråd med vårt generelle inntrykk av gruppa, i den forstand at frammøtet til timene til tider har vært litt tynt. De studentene som har møtt fram, har likevel vært engasjerte og iallfall for en god dels vedkommende rimelig vel forberedt. I evalueringene ønsker noen seg litt mer strukturert undervisning, og det kan hende det hadde vært bra; samtidig kan mer strukturert undervisning fort medføre enda mer forelesning og enda mindre rom for studenters innspill og deltakelse. Ellers ønskes mer dialektologi, målprøver, nordnorsk, nabospråk, …. men studentene framstår som rimelig fornøyd.
Det var 25 kandidater til eksamen. Av dem fikk 6 karakteren A, 8 fikk B, 4 C, 2 D, 1 E og 4 fikk F (ikke godkjent). Etter våre begreper var det altså bemerkelsesverdig mange riktig gode besvarelser – og kanskje litt for mange som bare var for svake. Vi viser til sensorrettleiinga. Etter våre begreper var det flere av de for svake som bommet på oppgavene ved å forsømme deler av spørsmålet eller skrive for mye om det det ikke var spurt etter.
Blindern, 1. februar 2019