1. Innledning
Grunnlagsmaterialet for denne rapporten er emnebeskrivelsen, statistikk over karakterer, frafall og klager, underveisevaluering og avsluttende evaluering fra studentene. Rapporten inneholder vurderinger og kommentarer fra emneansvarlig basert på grunnlagsmaterialet. Følgende tre punkter blir kommentert: 2. vurdering av emnet, 3. emnebeskrivelsen, og 4. forslag til forbedringer.
2. Vurdering av emnet
a. pensum
Pensumet har vært tilnærma likt som forrige gang emnet ble gitt. Jeg har inntrykk av at både studentene og lærerne er fornøyde med de tre innføringsbøkene og utvalget av vitenskapelige artikler. Noen uker ut i semesteret gjennomførte vi en skriftlig underveisevaluering der studentene ble spurt om hva de syntes om pensumet. 32 studenter svarte, og de fleste var fornøyde med pensumet på alle måter, både når det gjelder mengde, kvalitet og vanskelighetsgrad. Noen få syntes pensumet var for vanskelig.
b. undervisning
I tillegg til emneansvarlig har følgende ansatte bidratt til undervisninga dette semesteret: Bente Ailin Svendsen (to totimers forelesninger om flerspråklighet og språkkontakt), Ida Larsson (en totimers forelesning om svensk) og Gitte Mose (en totimers forelesning om dansk). Det gis hovedsakelig en times forelesning og to timer seminarundervisning hver uke. Kanskje burde det vært omvendt. I underveisevalueringa, på spørsmålet om hva som fungerer mindre godt i undervisninga, gir flere studenter uttrykk for at forelesningene er for korte. I den avsluttende evalueringa mener 61 prosent av studentene (17 av 28) at det er for få eller for korte forelesninger, mens 11 prosent mener det er for få seminartimer. Det varierer litt fra tema til tema om det er mest hensiktsmessig med forelesning med gjennomgang av pensum, eller oppgaver studentene skal jobbe med individuelt eller i grupper. Det beste ville derfor kanskje være å variere fra uke til uke, men dette er litt vanskelig å få til når det er så mange studenter at det blir to seminargrupper. Den avsluttende evalueringa viser likevel at 89 prosent syns undervisninga har vært bra eller svært bra. 56 studenter var undervisningsmeldt og 48 eksamensmeldt. Altså falt åtte studenter fra i løpet av semesteret, men det er vanskelig å si om undervisninga eller andre forhold er årsaken til dette.
Kvalifiseringsoppgaven ble gjennomført muntlig i grupper. 68 prosent av studentene mener at dette fungerte godt, men en del ga uttrykk for at de syntes det var vanskelig å danne en gruppe, å samarbeide om oppgaven og/eller å presentere oppgaven foran de andre studentene. Dette er ferdigheter de aller fleste vil få bruk for i livet etter studiene, så jeg mener det er fornuftig å beholde denne formen på kvalifiseringsoppgaven, sjøl om det går med en del tid til organisering og oppfølging for emneansvarlig. Unn Røyneland deltok som tilhører/sensor under presentasjonene, og både hun og jeg var imponert over kvaliteten på flere av dem.
c. ressurser og infrastruktur
Det har vært en del problemer med rom og teknisk utstyr dette semesteret. De mer eller mindre faste romma vi har hatt til forelesninger og seminarundervisning, har fungert bra. Det var likevel litt problematisk at avstanden mellom forelesningsrommet og det ene seminarrommet var stor, fordi det kun var 15 minutter mellom forelesninga og seminarundervisninga for den ene av de to
gruppene. De ukene vi hadde totimers forelesninger, måtte vi bruke andre rom. På grunn av manglende eller ikke fungerende teknisk utstyr i disse tildelte romma, måtte nye rom bestilles, men heller ikke i disse fungerte alt som det skulle. Undervisninga ble dermed litt amputert.
d. eksamen
Eksamensformen på dette emnet har alltid vært firetimers skoleeksamen. Det er både fordeler og ulemper med denne vurderingsformen, men etter min mening fungerer den godt på et innføringsemne som dette. Nesten halvparten av studentene er fornøyde med eksamensformen, mens resten ønsker i stedet semesteroppgave (21 %), hjemmeeksamen (18 %) eller muntlig eksamen (11 %). Én student foreslår en slags prøveforelesning med elever i grunnskolen eller den videregående skolen som målgruppe. For studentene på lektorprogrammet ville nok dette vært svært lærerikt og nyttig, men som eneste vurderingsform egner det seg nok ikke så godt.
Studentenes eksamensresultater tyder på at undervisninga og eksamensformen fungerer godt. Ingen studenter strøk, nesten halvparten fikk C, 27 % fikk A eller B og 25 % D eller E. Tre av de 48 eksamensmeldte kandidatene møtte ikke. Ingen klagde, men ni ba om begrunnelse.
3. Emnebeskrivelsen
Det som står om emnets innhold og læringsmål på emnesidene på nettet (under «Kort om emnet» og «Kva lærer du?»), er dessverre ikke helt dekkende for emnet slik det har vært lagt opp de siste åra. Emnets tittel («Sosiolingvistikk, talemålsvariasjon og språkkontakt i Norge») fungerer heller ikke særlig godt. Fra og med våren 2014 har ytre norsk språkhistorie vært en del av emnet, som en delvis erstatning for det nedlagte emnet NOR1106 Norrønt språk og norsk språkhistorie. Dette kommer ikke klart fram i emnebeskrivelsen. Både i den språkhistoriske delen og i andre deler av emnet tas skriftspråklig variasjon og endring opp, men i emnebeskrivelsen nevnes kun talemål. Videre gir emnet en grunnleggende innføring i svensk og dansk talemålsvariasjon, men heller ikke dette går fram av emnebeskrivelsen og emnets tittel.
I underveisevalueringa svarer alle studentene at informasjonen de har fått om emnet, har vært god. De mener at informasjonen på Fronter og nettsidene er god, at de har fått svar på alle spørsmål, og at informasjonen og foreleseren er tydelig og lett tilgjengelig. I den avsluttende evalueringa har ingen noe å utsette på informasjonen om emnets undervisnings- og vurderingsformer, men 11 prosent av studentene mener at informasjonen om emnets innhold og læringsmål er mangelfull eller dårlig.
Det kreves ingen spesielle forkunnskaper for å ta dette emnet, og ingen anbefalte forkunnskaper nevnes. Jeg mener likevel det er en fordel å ha en viss innsikt i norrøn grammatikk og eldre språkhistorie på forhånd. Emnet NFI1101 (eller NOR1106) kunne altså vært anbefalt å ta først. Flere studenter nevner at de syns det er vanskelig å forstå flere av de sentrale målmerkene i norsk dialektologi, fordi disse henger sammen med historiske forhold som de ikke har innsikt i, og som det er vanskelig å få nok tid til i undervisninga. Ellers er det selvfølgelig en fordel at studentene har grunnleggende kjennskap til språkvitenskapelig terminologi, men det er ikke hensiktsmessig å definere EXFAC som obligatorisk forkunnskap, fordi det vil ekskludere studenter fra årsstudiet i nordisk.
4. Forslag til forbedringer
Løsningen på problemene med emnebeskrivelsen er enten å endre beskrivelsen eller å endre pensumet og undervisningsopplegget. Etter min mening bør beskrivelsen endres, men også deler av undervisningsopplegget. I likhet med et par studenter som har uttalt seg, mener jeg at
undervisninga i svensk og dansk burde vært bedre integrert. I pensum og/eller i undervisninga burde norsk, svensk og dansk talemålsvariasjon vært mer eksplisitt sammenlikna.
Når det gjelder undervisningsformer og timeantall, tror jeg det hadde fungert bedre med to timer forelesning og én time seminarundervisning per uke. Hvis det ikke er altfor mange studenter, vil det likevel være mulig å legge inn oppgaver og korte diskusjoner i grupper i forelesningene.