Innledning
Grunnlagsmaterialet for denne rapporten er emnebeskrivelsen, statistikk over karakterer, frafall og klager, og avsluttende evaluering fra studentene. Rapporten inneholder vurderinger og kommentarer fra emneansvarlig basert på grunnlagsmaterialet. Følgende to punkter blir kommentert: 2. vurdering av emnet og 3. emnebeskrivelsen. Malens punkt 5. «Forslag til forbedringer» er integrert i punkt 2 og 3.
Vurdering av emnet
a. pensum
Pensumet i dette emnet har variert mye de fire gangene emnet har gått. Våren 2017 valgte jeg som emneansvarlig å legge mest vekt på det punktet i læringsutbyttebeskrivelsen som dreier seg om å beherske norsk rettskriving, og spesielt nynorsk rettskriving. Dermed ble det tatt inn en innføringsbok om nynorsk grammatikk, rettskriving og ordtilfang. Studentene fikk ingen spørsmål om hva de syntes om pensumet i den avsluttende evalueringa av emnet (som dessverre bare ble besvart av 8 av de 22 studentene som tok eksamen), og jeg har heller ikke fått tilbakemeldinger om denne boka i løpet av semesteret. Derimot gir to studenter uttrykk for at de ønsker endringer i pensum, bl.a. slik: «Pensum bør endres til å faktisk passe emnets fokus (rettskriving og klarspråk i praktisk perspektiv). Ta bort noe fra det svært teoretiske pensumet.». En del studenter hadde problemer med å se relevansen til deler av pensum, kanskje særlig til innføringsboka i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Jeg mener absolutt at flere av temaene i denne boka er nyttige og nødvendige å kunne noe om når man skal arbeide med klarspråk, men det er et problem at tilsvarende temaer og delvis samme bok er pensum på innføringsemnet RETKOM1102 Tekst og kommunikasjon. Et annet problem er at det etter det jeg vet ikke finnes passende litteratur (nyere, norskspråklig, på innføringsnivå) som er mer direkte retta mot fagområdet klarspråk.
b. undervisning
Undervisninga besto av 28 timer seminarundervisning fordelt på 14 økter i et godt fungerende seminarrom i PAM. Emneansvarlig har stått for størstedelen av undervisninga. I tillegg har to andre ansatte på ILN og én gjesteforeleser bidratt med tre forelesninger, og vi har vært på et vellykka besøk hos Språkrådet. I min del av undervisninga har jeg lagt opp til mye studentaktivitet med oppgaver individuelt og i grupper. Det ser ut til at studentene er enige i at dette har fungert godt, sjøl om én meldte tilbake at oppgavene heller burde gjøres på egenhånd, slik at man fikk mer tid til å gjennomgå fagstoff, og en annen ønska seg flere praktiske oppgaver. Når det gjelder vektlegginga av nynorsk, mener én student at det ble brukt for mye tid på denne delen av emnet. Studentenes forkunnskaper på dette området varierer antakelig en del, men jeg har inntrykk av at flertallet av studentene har behov for mer trening i å skrive (for lektorstudentene også rette) tekster på nynorsk.
Mange av de oppmeldte studentene var sjelden til stede i undervisninga, det gjelder også en del av dem som tok eksamen. Flere opplyste underveis om at de ikke hadde mulighet til å møte opp pga. jobb, praksis på lektorprogrammet og/eller kollisjon med andre emner. Når eksamensresultatene likevel jevnt over er gode, kan det tolkes som at deltakelse i undervisninga ikke er avgjørende for et godt resultat, men etter min mening har studentene som ikke har deltatt i undervisninga, gått glipp av mye som vanskelig kan erstattes av individuelt arbeid. Likevel tror jeg ikke det er en god løsning å gjøre undervisninga obligatorisk, slik et par studenter foreslår. Alle studentene har imidlertid fått trening i praktisk arbeid med klarspråk og i skriving på sidemål (nynorsk for alle unntatt én student) gjennom kvalifiseringsoppgaven, som ble gjennomført skriftlig og individuelt. Etter min vurdering fungerte oppgaven godt, men flere av studentene la nok ned en del færre arbeidstimer enn ønskelig på denne oppgaven.
I den avsluttende evalueringa mener alle studentene (8) at undervisninga har bidratt til læringsutbyttet i stor (5) eller noen (3) grad. Alle studentene var også enige om at emnet hadde lært dem praktiske ferdigheter.
c. eksamen
Eksamensformen på dette emnet er firetimers skoleeksamen. Det er både fordeler og ulemper med denne vurderingsformen, men etter min mening fungerer den greit på et innføringsemne som dette, særlig hvis man ønsker å teste studentenes kunnskaper og ferdigheter i rettskriving og tegnsetting uten bruk av hjelpemidler. Enkelte av de andre læringsmåla blir vanskeligere å inkludere med en slik vurderingsform. Våren 2017 ble eksamenen for første gang gjennomført digitalt i Inspera. Det ga nye muligheter i utforminga av oppgavene, og fungerte godt på alle måter. Tre av studentene svarer at de er fornøyde med eksamensformen, mens resten ønsker i stedet semesteroppgave (1) eller hjemmeeksamen (4). Eksamensresultatene tyder på at undervisninga og eksamensformen fungerer godt. 87 prosent (19) av studentene fikk karakteren B eller C. Ingen strøk, ingen fikk E, 3 fikk D, 14 C, 5 B og ingen A. Ingen klagde på eksamensresultatet, men to ba om begrunnelse.
Emnebeskrivelsen
I den avsluttende evalueringa har ingen studenter noe å utsette på informasjonen om emnets undervisnings- og vurderingsformer, men fire mener at informasjonen om emnets innhold og læringsmål er mangelfull. Det blir imidlertid ikke spurt om hva studentene mener mangler. Om det er noen sammenheng mellom kvaliteten på emnebeskrivelsen og hvor mange studenter som faller fra, er jeg usikker på, men frafallet på dette emnet våren 2017 var i hvert fall lavt; 26 studenter var undervisningsmeldt og 22 tok eksamen. Én student fikk ikke kvalifiseringsoppgaven godkjent, og én møtte ikke opp til eksamen.
Etter min mening gir læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen en god beskrivelse av hva studentene skal kunne etter avlagt eksamen, og hele emnebeskrivelsen gir et godt og riktig inntrykk av hva emnet inneholder, i hvert fall slik undervisninga og eksamen var lagt opp våren 2017. At enkelte innholdsmomenter vektlegges mer enn andre, og at hva som vektlegges, varierer fra semester til semester, trenger ikke ses på som noe problem. Likevel mener jeg man bør diskutere veien videre for klarspråkemnet, blant annet fordi emnet muligens prøver å dekke litt for mange og for ulike temaer. Kanskje vil et slikt emne på 1000-nivå fungere bedre hvis det blir enda mer praktisk retta, mens mer teoretiske tilnærminger og vektlegging av klarspråk som forskningsfelt eventuelt kan dekkes i et emne på 2000- eller 4000-nivå? Forsøket dette semesteret på å integrere undervisning i nynorsk, som nordiskstudenter i flere år har meldt behov for mer av, tror jeg kan være mulig og lurt å videreføre, enten innholdet i emnet forblir mer eller mindre som i dag, eller man utvikler et mer rendyrka emne i skriveferdigheter.