Periodisk emneevaluering – NOR 1301 - Nordisk litteratur 1500-1800
Emnet gis regelmessig hvert vårsemester. Det er et av ytterst få emner i nordisk litteratur som har muntlig eksamen. Antall registrerte studenter på Fronter mot slutten av semesteret var 28, 19 var oppmeldt til eksamen, og 17 fikk bestått. Undervisningen ble fordelt på tre lærere.
Bare to studenter har svart på skjemaet som ble sendt ut av studieadministrasjonen om evalueringen. Disse to var fornøyd med emnet.
Inntrykk av uformelle samtaler med studenter er at emnet er godt likt, og det var en god del studentaktivitet som ledd i undervisningen – dvs. spørsmål, innlegg i faglige samtaler, samt muntlige kvalifiseringsoppgaver.
Emnet synes å rekruttere en vesentlig høyere andel mannlige studenter enn andre litteraturemner (nordisk litteratur).
Emnets undervises av tre lærere, med særlig kompetanse i hhv norsk, svensk og dansk språk og litteratur. De er også hhv. norsk-, svensk- og danskspråklige. Dette regnes som meget viktig for kvaliteten i undervisningen. En del av de eldre tekstene krever da også en særlig filologisk og litteraturhistorisk/kulturhistorisk kompetanse.
-
Pensum, undervisning, ressurser og infrastruktur, eksamen
Pensum
Sammenlignet med særlig NOR 1300 er pensum for emnet meget knapt. Omfanget kan skyldes at man tradisjonelt har forventet et mer språklig-filologisk arbeid med primærtekstene, men inntrykket er at man arbeider litteraturhistorisk og tekstanalytisk med dem, pluss at det gis en del ordforklaringer. Det inngår ikke noe sekundærlitteratur i pensum – verken om litteraturhistorie eller av tekstanalytisk art –, men lærerne underviser en del om litteraturhistoriske forhold. Av primærlitteratur savnes bl.a. svenske tekster fra 1500-tallet. Slik det nå er, blir det et misforhold mellom emnets læringsmål og pensum. Jf. følgende mål:
-
redegjøre for epoker, litterære retninger og utviklingslinjer (…)
-
plassere de utvalgte tekstene i en litteratur- og kulturhistorisk sammenheng.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminar. Det varierte hvor aktive studentene var. Alle måtte ha en muntlig kvalifiseringsoppgave. Tema ble hentet fra dansk- og/eller svenskdelen av pensum.
Utover dette ble det ikke krevd forberedt studentdeltakelse. En del undervisning fikk dermed forelesningsform.
Det synes å være tradisjon for at man ligger på eller noe under minimumsnormen for HF når det gjelder undervisning i dette emnet. Framføringen av muntlige kvalifiseringsoppgaver går over 3 timer (12.15-15.00), utover dette blitt det gitt 12 dobbelttimer pluss et tilbud om en uformell samtale om relevant faglig stoff før eksamen.
Det gis muntlig kvalifiseringsoppgave (i grupper) i svensk og/eller dansk litteratur. Dette fungerer godt, men det tar en del tid fra den vanlige undervisningen.
Ressurser og infrastruktur
Romforhold, inklusiv utstyr var tilfredsstillende. Lærerne brukte Fronter aktivt og la ut en god del materiale, lenker o.a.
Eksamen
Eksamensresultatene var gode – godt over halvparten fikk A eller B, og bare 12 % fikk under C. Inntrykket av en god del aktive og interesserte studenter ble bekrefter ved eksamensbordet, men de gode resultatene kan også i noen grad skyldes emnets begrensete pensum.
Det er positivt at det også benyttes muntlig eksamen i litteraturemner. Det fins opplagt studenter som får bedre uttelling ved en slik eksamen enn ved en skriftlig eksamen. Og med tanke på at mange av studentene er lektorstudenter, er det rimelig at evnen til muntlig å presentere og drøfte faglige tema vurderes underveis i studieløpet.
Ettersom eksamen var muntlig, var det ikke anledning til å klage.
-
Pensum – emnebeskrivelse
Det er for svakt samsvar mellom læringsmål og pensum. Pensum bør derfor styrkes både med tanke på omfang og innhold. Men studentene synes å ha vært innforstått med at det også ble krevd litteraturhistorisk viten til eksamen. Jf. opplistingen av «Litteraturhistoriske oppslagsverk» på pensumplanen.
-
Frafall – informasjon – emnebeskrivelse
Emnet hadde en god del frafall. Som så ofte ved HF-emner fins det ingen kunnskap om hvor mange registrerte studenter som ikke var reelle, men som var registrert av andre grunner enn den at de ville følge undervisning og ta eksamen. Noe av frafallet kan skyldes at emnet viste seg å være mer krevende enn det knappe pensumet bar bud om.
At bare to studenter har respondert på det utsendte skjema, gjør at det ikke kan trekkes slutninger om hvor godt informasjonen har fungert. Men generelt synes terskelen for å sende eposter til lærere å være relativt lav blant studentene, og det ble, slik emneansvarlig lærer husker det, ikke gitt uttrykk for at man savnet mer informasjon.
Det har ikke kommet spesielle bemerkninger om opplegg og undervisning fra studieadministrasjonen eller de andre lærerne.
Emnet ligger på 1000-nivå, og dette synes hensiktsmessig.
Emneansvarlig lærer vet ikke om det er gjort endringer i pensum/opplegg siden forrige evaluering, heller ikke i emnebeskrivelsen.
Forslag til forbedringer
-
Pensum bør utvides og styrkes. Det gjelder antall primærtekster, fordelingen av dem, at litteraturhistoriske framstillinger inkluderes i pensum og gjerne også at studentene leser et par relevante fagartikler.
Vurderingen er gjort i samråd med Gitte Mose og Sten-Olof Ullström.
Oslo, den 31.8. 2016
Torill Steinfeld