Grunnlagsmaterialet for rapporten er emnebeskrivelsen, statistikk over oppmeldte studenter, muntlige tilbakemeldinger fra studenter underveis i studieløpet, skriftlige deltakerevalueringer og karakterer. Rapporten inneholder vurderinger og kommentarer fra emneansvarlig basert på grunnlagsmaterialet.
1. Vurdering av pensum, undervisning, ressurser og infrastruktur samt eksamen.
Pensum på NOR1301 har vært relativt stabilt de siste årene. Sammenlignet med særlig NOR 1300 er pensum meget knapt. Omfanget kan skyldes at man tradisjonelt har forventet et mer språklig-filologisk arbeid med primærtekstene. Det har heller ikke inngått noe sekundærlitteratur i pensum – verken om litteraturhistorie eller av tekstanalytisk art. Siden lærerne underviser en del om både litteraturhistoriske forhold og tekstanalyse, ble det dette semesteret besluttet å øke pensum til å inkludere utdrag om perioden fra både norsk, svensk og dansk litteraturhistorie, samt noe sekundærlitteratur om tre av dikterne (én fra hvert land): Holberg, Bellman og Leonora Christina.
Undervisningen ble dette semesteret fordelt på to lærere. Det har lenge vært tradisjon for at emnet undervises av tre lærere, med særlig kompetanse i hhv norsk, svensk og dansk språk og litteratur. De er også hhv. norsk-, svensk- og danskspråklige. Dette ble regnet som meget viktig for kvaliteten i undervisningen, ettersom de eldre tekstene krever en særlig filologisk og litteraturhistorisk/kulturhistorisk kompetanse. Siden det for tiden ikke er ansatt en person som kan gi undervisning i svensk litteratur på svensk, kan undervisningen i den svenske litteraturen virke litt amputert sammenliknet med undervisningen i norsk og dansk litteratur.
Undervisningen ble gitt i form av seminar. Den foregikk på et tidspunkt av døgnet som ikke var ideelt (kl 15.15–17). Det er grunn til å tro at dette passet de fleste dårlig, og det var stor variasjon i oppmøtet. Undervisningen tok i regelen form av korte, lærerstyrte introduksjonsforelesninger som munnet ut i spørsmål til gruppearbeid. Disse spørsmålene ble så gjennomgått i plenum til slutt. Det varierte hvor aktive og godt forberedte studentene var, og det varierte også hvor aktive de var i timene.
Romforhold, inklusiv utstyr var tilfredsstillende. Lærerne brukte Fronter aktivt og la ut en god del materiale, lenker o.a.
Eksamensordningen fungerer greit. NOR1301 er et av ytterst få emner i nordisk litteratur som har muntlig eksamen. Tidligere har det vært vanlig å gi muntlige kvalifiseringsoppgaver om svensk og dansk litteratur. Det ble da satt av ca en halv dag til at studentene skulle fremføre disse oppgavene for hverandre, og det var lærerne i svensk og dansk litteratur som hadde ansvaret for opplegget. Det er hensiktsmessig med muntlige kvalifiseringsoppgaver fordi det er i samsvar med eksamensformen. Dette semesteret ble det imidlertid vanskelig å gjennomføre et slikt opplegg. Lærerressursene er svekket (svensklæreren er borte), samtidig som pensum er oppjustert. I tillegg er det ofte en utfordring å finne en dag for fremlegging av oppgavene som passer for alle. Denne gangen ble utfordringen særlig stor fordi undervisningstidspunktet i utgangspunktet var ugunstig. En annen utfordring er at det ikke er obligatorisk oppmøteplikt på emnet, og det vil derfor alltid være noen det ikke passer for, og som derfor må gis dispensasjon til å levere skriftlig kvalifiseringsoppgave. I dette semesteret ble det derfor besluttet at studentene skulle levere skriftlige individuelle kvalifiseringsoppgaver med utgangspunkt i svensk og dansk litteratur. Et unntak ble likevel gitt. Tre studenter hadde et særlig ønske om å avlegge en muntlig kvalifiseringsoppgave som gruppeoppgave, og det ble gitt dispensasjon til det. Denne oppgaven ble lagt frem for de andre studentene i den ordinære undervisningstiden.
Noen studenter gir uttrykk for at de foretrekker skriftlig eksamen fremfor muntlig. Det er positivt at det også benyttes muntlig eksamen i litteraturemner. Det finnes opplagt studenter som får bedre uttelling ved en slik eksamen enn ved en skriftlig eksamen. Og med tanke på at mange av studentene er lektorstudenter, er det rimelig at evnen til muntlig å presentere og drøfte faglige tema vurderes underveis i studieløpet.
Eksamensresultatet må likevel sies å være bra med et snitt på C.
2. Læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen
Formuleringene er enkle og gir et godt uttrykk for siktemålet med emnet og hva studentene skal tilegne seg i løpet av emnet.
3. Emnebeskrivelsen
Emnebeskrivelsen ser ut til å fungere godt. Den er enkel, men generell og uten nevneverdig profil som vel er felles for alle grunnkurs på basisnivå med det som siktemål å etablere elementære kunnskaper og ferdigheter.
4. Endringer siden forrige periodiske evaluering? Hvilke?
Som nevnt er både pensum og opplegget med kvalifiseringsoppgave endret siden forrige evaluering. Oppjusteringen av pensum var på sin plass; dette ble også utpekt som forbedringspunkt i forrige evaluering.
Svarprosenten fra studentene på skjema for periodisk evaluering var så liten (kun 2 av 12 studenter har svart på nettskjemaet) at det er vanskelig å legge avgjørende vekt på det. Vi vet ikke noe om hvilke studenter som har svart. At begge er «misfornøyd», får vi ta til etterretning. Det virker som det undervisningsformen studentene er misfornøyd med. Likevel oppgir én at forelesningene har bidratt til læringsutbytte. Lærerne har imidlertid god erfaring med gjennomføringen av undervisningen fra tidligere: kombinasjonen av miniforelesninger (med vekt på de litteraturhistoriske linjene) og gruppearbeid (med vekt på tekstanalyse). Det er nettopp denne kombinasjonen studentene blir testet i til muntlig eksamen.
5. Forslag til forbedringer.
Det kan vurderes å øke pensum ytterligere ved å inkludere også et par primærtekster. En svensk 1500-tallstekst vil f eks kunne gjøre seg. Eller man kan vurdere å forlenge perioden bakover i tid, slik at studentene også kan lese sagalitteratur. Et problem med det siste forslaget er at prinsippet i emnebeskrivelsen om at studentene skal lese tekster på originalspråket, vil måtte fravikes. Det kan også vurderes å gå tilbake til muntlige kvalifiseringsoppgaver. I så fall bør det innføres rutiner som tar høyde for de utfordringene som er nevnt ovenfor.
Thorstein Norheim
emneansvarlig